Velkommen til en ny lesehelg. Tiden flyr og vi er nå i starten av mai. Tiden fra januar til dags dato har hatt syvmilskor. Hos meg er det noe overskyet og lett regn med hentydning til en sol i bakgrunnen. Har vært innom og sett på Adlibris maisalg, som er veldig få utvalgte bøker moa. en skygge av hva det var før. Da er bokutvalget bedre på Norli.
Denne uken tar jeg fram: Blasfemistridens blodige historie volden, vreden og kampen for det frie ord av Atta Ansari
Som journalist vet Atta Ansari hvor viktig ytringsfriheten er. Som norsk-pakistaner vet han hvor sårende angrep mot profeten kan være for muslimer. I Blasfemistridens blodige historie vil han til bunns i en konflikt som har preget Vestens forhold til islam i flere tiår.
Når en fransk lærer blir drept for å ha vist karikaturer av Muhammed i klasserommet, eller en verdenskjent forfatter angripes på scenen i New York, er det nemlig blasfemistriden som ligger bak. I Pakistan lynsjes fattige, syke og marginaliserte på grunn av anklager om at de har vanæret profeten. Deres drapsmenn hylles og vernes mens hatet som piskes opp, blir utnyttet av ekstreme krefter.
For Ansari er dette også personlig: Hvordan kunne hans egen far støttefatwaen mot Salman Rushdie? Hvorfor lar massene i Pakistan, landet han selv vokste opp i, seg stadig provosere? Hva er de dype røttene til raseriet? Hvilke krefter trekker i trådene, og hva får enkelte til å begå terror og drap for å forsvare profetens ære?
Hvilke bøker ønsker dere å lese. Eller hvilke bøker under vurdering å lese?
Viser 11 svar.
Siden det nå er mai er det Australia jeg konsentrerer meg om hele måneden. Fant flere forfattere som jeg skal prøve ut. Jeg har begynt med en norskættet dikt og novelleforfatter født i 1867 som ble Australias store skald.» Ingen annen dikter har som Henry Lawson vist hvordan pionertiden nybyggere, gullgravere, driftere og omstreifere ble formet av en hard, ja ofte nådeløs virkelighet, til et eget folk med sine særegne karaktertrekk» står å lese bak på «I stormens år» som jeg leser nå.
Parallelt leser jeg Brooke Davis: «Millie Birds bok om döda saker», ikke akkurat stor litteratur dette men artig, søt og sjarmerende og australsk!
Ha en fin søndag og om dere får tid til å lese er den jo aller best!!!
Takk TanteMamie du inspirerte meg til lese meg opp om Henry Lawson. Sønn av Peter (Larsen) Lawson. Ikke mye å hente om bokens innhold på nettet. Boken du nevner er fremdeles i salg og deres omtale er bare noen få ord. Wikipedia. Ha en god lesehelg. :)
Om du ble nysgjerrig på denne mannen så har Ingvar Hauge, som er ansvarlig for gjendiktningene i denne boka, skrevet et utførlig forord om Henry Lawson sitt liv og hans slekt på Tromøya utenfor Arendal.
Du TanteMamie du vet å plukke interessante personer. Her er noen utsnitt jeg har funnet om ham etter hans bortgang i 1922 og han ble æret av australierne :
Henry Lawson ble den første som ble gitt statsbegravelse i New South Wales uten å være guvernør eller dommer, men på grunnlag av å være «framragende borger» i 1922.
En bronsestatue ble avduket den 28. juli 1931 av guvernør for New South Wales.
I 1949 ble han motiv for et australsk frimerke. Han var også motiv på den første australske 10 dollar-seddelen som ble utstedt i 1966. Lawson ble avbildet mot scener fra byen Gulgong i New South Wales.
På Flademoen kretslokale på Tromøy i Arendal, barndomshjemmet til Henry Lawsons far, er det en plakett med relieff av Henry Lawson, avduka i 2014 av Australias ambassadør Damien Miller og Marthe Fensli, norsk etterkommer av Lawsons besteforeldre.
PS! Uken som var hørte jeg på & av på Spotify - Rolf Harris (Australia). De som nå er voksne husker ham fra NrK hvor han sang & malte på et stort papirlerret i studio med en malingskost (ikke penselkost). Han sjarmerte nordmenn i senk.
Oi da, her var det mye interessant du har funnet, du er jo så flink med sånne dypdykk. Morsomt med Rolf Harris, han har jeg ikke hørt om. :)
Lawson kom jeg over her inne på bokelskere, i fanen finn bøker: omtalte steder…så bokelskere er gull verdt!
Takk, men nå lytter jeg på Allan Sherman var en amerikansk musiker, satiriker og TV-produsent som ble kjent som sangparodist på begynnelsen av 1960-tallet. Han får meg til flire godt av tekstene han synger & det virker inn på humøret.
In 2010, eight of Allan Sherman's Warner Records albums were individually released on CD:
My Son, the Folk Singer
My Son, the Celebrity
My Son, the Nut
Allan in Wonderland
For Swingin' Livers Only!
Om alle er på Spotify det vet jeg ikke enda. Han får jaggu meg sagt ting på en satirisk måte.
En bok med virkelig interessant tema der, Kristen.
Selv fant jeg meg selv plutselig lyttende til Nrk sin Lesesirkel og boka de hører på og diskuterer nå: Stolthet og fordom, av Jane Austen. Jeg har lest den flere ganger tidligere, og sett filmene flere ganger. Det er interessant å få med seg Austen sin ironi og spark til datidens samfunn, samtidig som det jo er en kjent kjærlighetshistorie. Jeg har laget en diskusjonstråd om boka hvis det er flere som lytter til den eller leser den akkurat nå som har lyst å snakke om boka.
Jeg leser også Pachinko-kulene, av Elisa Shua Dusapin. Dette er hennes andre bok. Den første boka var Vinter i Sokcho, den likte jeg veldig godt. Pachinko-kulene blir av The Guardian beskrevet som "en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo. «… en atmosfærisk andreroman fra en helt eksepsjonell forfatter."
Nå er det tid for å komme seg ut og nyte våren! Ønsker alle bokelskere en riktig god helg :)
Ja den er interessant, det vi vet det er vi bevisste på. Elisa Shua Dusapin du referer til har jeg allerede lagt til på min ønskeliste. Ønsker deg en god lesehelg
Det er vel et av de viktigste spørsmålene, og har vært det lenge. Jeg tror personlig, som Støre visstnok også gjør, at vi må fokusere på det som er viktig, og ikke lage politikk til et spill, dvs at vi vet med oss selv hva som er viktig og ikke forhandler og bytter i hytt og pine som om vi spiller Monopol. Støre blir tolket, eller forklart, i en ny bok som er skrevet av en tidligere KrF-politiker, og som han har kalt "Fyrsten". Er litt usikker på om jeg gidder å lese den. Vi trenger ikke nødvendigvis å håne dem vi er uenige med selv om vi vil bruke ytringsfriheten. Men diskusjoner om dette er en krevende øvelse. Støre selv har delt ut "Om Tyranni" til alle som ville ha, og den har jeg lest. Den er ganske liten i omfang.
Jeg er akkurat ferdig med "Olive, igjen" av Elizabeth Strout. Olive er ikke redd for å bruke ytringsfriheten, men hun har lært (av erfaring) å ikke si alt hun tenker, så det går litt bedre å omgås andre. Jeg liker godt det grepet at folk dukker opp her og der, personer som vi har lest om før, og i neste bok skal Olive og Lucy Barton møtes. Jeg gleder meg, den ligger i bokhylla. Først skal jeg lese ferdig "Sekten" av Michael Katz Krefeld, som er en dansk krimforfatter som også har bidratt i TV-serier, jeg vet ikke hvilke. Den er litt Philip Marlowe-aktig, og "Sekten" er tredje bok i en serie på fire.
Så da er det bare å lese, for ute høljer det ned, og det blåser kaldt i Trøndelag. Men i går krøyp brunsneglene frem, så været er som det er, vekslende.
Høres ut som du har fredagskrim i bokform så det holder. Har faktisk de første bøkene i hyllen av Michael Katz Krefeld, men ulest så langt. Tror jeg så boken "Fyrsten" på Norli da jeg så etter noe annet. Tror ikke jeg vil lese den eller Om Tyranni. Hvem skrev Om Tyranni og hva handler den om? Det er ikke alltid at tittel samsvarer med innhold. :)
"Om tyranni. 20 ting vi kan lære av det 20. århundre" er en oversikt over hvordan tyranni vokser frem, så det er som en bruksanvisning i å se signalene. Timothy Snyder har skrevet flere bøker om dette teamet. "Svart jord. Holocaust som historie og advarsel" er en annen bok som jeg har lest, de vil forklare hvorfor Holocaust skjedde. Snyder er historiker, og han skriver godt, eller for alle.