Bokelskere.no

Hei. Her er det fint vær, og jeg bor mellom kornåkrene som av og til veksler over til poteter og pløyinga er i gang. Jeg leser "Olive, igjen" av Elizabeth Strout. Det er forfriskende med en hovedperson som Olive, alle gretne mennesker er gode hovedpersoner. I påska fikk jeg lest en god del, og det er godt å kjenne at man kan holde ut side etter side og faktisk lese en bok på en dag. Som før. Olive Kitteridge var en av dem. Jeg har den siste boka hennes liggende også, så universet hun har skapt er snart fullendt. Etter at jeg har lest noen historiske bøker om religioner, trykkekunst og litteratur, så har jeg begynt å bruke ord som kanskje brukes mest i kristne sammenhenger, men også jødiske eller muslimske. Jeg tror det er en reaksjon på vårres egen tid og tanker, som er litt kjedelige, egentlig. Litt mekanisk har det blitt, men ikke så nyttig egentlig. Å pedantisk granske noe for å forutsi hva som kan skje, er ikke så spennende når det er snakk om menneskelig atferd. "Livet kan kun forståes baklengs, men – det må leves forlengs", sier Søren Kierkegaard, og sånn er det. Sånn er det for Olive også, hun gjør mange gode ting i livet sitt, selv om hun også bommer ettertrykkelig noen ganger. Så en av de bøkene som kommer etter "Olive, igjen", er "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år", som er en artikkelsamling. Det er ikke sikkert at jeg leser den fra perm til perm. Jeg er mest interessert i spenstige tanker, og de oppstår jo i det rommet mellom folk og idéer/skrift og historie. Olive er en av de som tenker selv, og er nokså spenstig, men ikke bare snill.

Karen her kommer du med mye interessant og andre bøker som dukker opp i mitt hode som jeg vil sjekke ut. Takk for inspirasjonen. Stolthet og fordommer har jeg allerede inne i bestilling. Ord, skrevne eller sagt, får en til å reflektere og man trenger ikke å være enig med forfatteren for å utvide ens horisont. Alt det trengs er å lese/høre ord sagt og en reaksjon vil skje.