Første gang jeg høreren lydbok, til og fra Stockholm. Dettevar en fortelling jeg sannsynligvis ville avbrutt hvis jeg lest i bokform. Den kunne blitt bra fordi temaet og starten la opp til noe som kunne bli stort. Men hva ble det? Et "helteepos" der heltene var Katrin og de mennesker som var nær henne. Er det mulig at det finnes så perfekte, omsorgsfulle, insiktsfulle, empatiske mennesker? Har lest relativt mange bøker av Fredriksson, og dette var det desiderte bunnnappet.
Sist sett
