Kom over en artikkel fra Nrk & Edvard Hoem. «Jeg velger mig April!» lyder første strofe av det kjente diktet av nasjonaldikteren Bjørnstjerne Bjørnson.
Det gjorde han ikkje.
Somling
– Bjørnson hadde humor, men ikkje sjølvironi, skoggler Edvard Hoem.
Romsdalingen brukte ni år på biografien om diktarhøvdingen Bjørnson.
Den 36 år gamle Bjørnson hadde fått tilbod om å skrive om ein månad i den danske kalenderen Souvenir for 1869.
– Han hadde mykje føre seg på denne tida, så han hadde vel somla, seier Hoem.
På denne tida var Bjørnson og familien i eit slags eksil i København.
– Da han hadde fått bestemt seg for å vere med i kalenderen, så fekk han kontrabeskjed: Det var berre éin månad som var ledig, fortel Hoem.
Og det var april. Så Bjørnson skreiv:
VALG
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
- dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
- i den blir somren til!
– Men det var ikkje noko val der, humrar Edvard Hoem.