Bokelskere.no

Litt for mange personer, litt for mange historier. Selv om alt hang sammen, gjorde fremmedartede navn det vanskelig å holde tråden i selve historien. Burmasj utvikling var imidertid en rød tydelig tråd i det hele. En bok som krevde mer konsentrasjon enn jeg hadde mens jeg leste den. Interessant bok, gir noe bakgrunn om Burmas utvikling i negativ retning.

Det mest positive ved denne boka synes jeg var at man fikk utvidet kunnskap om en del av verden som ikke akkurat har stått i sentrum av historiepensum her hjemme. Visst vet vi at India var en del av det britiske imperiet, men at også Burma etter hvert ble en del av dette, har jeg vel aldri tenkt særlig mye over. Hva det innebar av fremmedgjøring for indere og burmesere (og andre koloniserte i Østen) får vi et godt bilde av, særlig i de delene av romanen som handler om Arjun og hans militære karriere.

Jeg synes ikke Ghosh lykkes så godt med personskildringene; selv hovedpersonene, som "kommer og går" gjennom hele romanen, forblir litt fjerne for meg, kanskje med unntak av Arjun, som modnes og utvikles som menneske i løpet av historien.

Enig med deg, Merethe, det ble litt mange personer og historier å holde rede på, men det var vel nødvendig for at denne komposisjonen skulle fungere.

Jeg synes Gosh er en god forteller. Glasslottet griper over et stort tidssprang med mange personer, men jeg synes det var spennende å følge alle sammen og se hvordan deres liv ble gjenspeilet av historiske begivenheter i denne delen av Asia. Lærerikt og underholdende. Tidevannslandet var også god, men tok ikke sånn fatt i meg som Glasslottet gjorde. Noen som har lest hans siste bok?

Er nesten ferdig med "glasslottet", og synes det er en veldig bra bok. Har også lest "et hav av valmuer" og "tidevannslandet". Likte godt et hav av valmuer selv om bruken av indiske ord, gjorde den litt vanskeligere å lese. Tidevannslandet var også bra, men engasjerte meg ikke like mye som de to andre.

Tidevannslandet var en bok som fanget meg. Naturen og menneskene ble veldig bra beskrevet, jeg følte virkelig at jeg var ute på elven, inne i stormen. Likte formen og språket.