I utgangspunktet en veldig god bok, og selvfølgelig også en viktig bok. Men det at den er så gjennomsyret av subjektive meninger gjør at den taper seg. Da snakker jeg ikke om når de skildrer overgrepene mot den palestinske befolkningen, men de delene av boken som det kommer veldig frem at de er palestina-venner. Og det skal de selvfølgelig få lov til å være, men skildringene og opplevelsene deres hadde vært nok uten at de må vise så ettertrykkelig at Israel var den slemme parten her. Det er noe de fleste var enige i fra starten av i akkurat denne konflikten. Startet med å synes synd på palestinerne og endte opp med å være irritert over all den palestina-vennlige propagandaen.
Viser 8 svar.
I første kapittel forklarer Gilbert og Fosse hvilke forutsetninger de har for å skrive boka. Altså burde ikke de subjektive meninger som kommer frem i senere kapitler komme som noen overraskelse. Det å rapportere fra sykehusene i Gaza uten å kommentere konflikten ville vert rent slurv.
Når man skriver en bok som dette, basert på førstehåndserfaringer, kan jeg ikke se at man kan unngå å fremstå som Palestina-vennlig, og det fins jo heller ingen annen måte å få frem den urettferdigheten og groteske hverdagen til sivile USKYLDIGE mennesker i Gaza enn å vise hva de Israelske myndighetene gjør mot disse Palestinerne. Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan bli irritert over en propaganda som du kaller det, når det er så legitimt! Dette er en konflikt som uten tvil blir en del av historiebøkene til fremtidens barn, og jeg gleder meg til den dagen vi kan se en løsning - for såpass optimist må man ha lov til å være selv i den vanskeligste tiden.
Ole: Jeg sier ikke at de ikke skulle kommentere konflikten? Når man leser en bok om Israel-Palestina konflikten så er det jo nettopp det man vil vite om. Jeg mener ikke det sier seg automatisk i en konflikt at den ene parten er "de slemme", da det er mange sider av en sak. Altså, jeg er ikke Israel-supporter eller noe slikt selv, og jeg ser at urettferdigheten selvfølgelig skal komme frem. Det jeg mente var feil med boken var at det virket som om det skulle være en objektiv bok, skildre det som hendte der og så videre, og det gjorde den delvis, men det ble veldig trykk på "de israelerne" og "oss palestinere" hos begge forfattere. Jeg vet ikke, kanskje jeg fikk feil inntrykk fra før jeg leste boken, og kanskje det var meningen at den skulle være sånn. Men som et eksempel var det et sted i boken der de forteller om at en eller annen nyhetskanal portretterer dem som de palestinavennlige legene som kjemper mot Israel (eller noe á la det), og ut ifra denne boken synes jeg ikke det var så rart at det var slik mediene så dem. I forhold til det du, Elisabeth, sier om at propagandaen er legitim: Propaganda er en ensidig fremstilling av iformasjon, og det mener jeg ikke er legitimt uansett om man er enig eller uenig i propagandaen.
Nå må jeg ha en pause kjenner jeg. Boka er Gilberts og Fosses opplevelser og jeg mener de er veldig klare og tydelige på dette. Og de får så tydelig fram at det er de SIVILE dette går utover og det meningsløse i en krig.
Jeg synes Gilbert sier det meste med ordene: "Kanskje er det viktigste at vi sier klart og tydelig hvordan vi IKKE vil behandle hverandre - uavhengig av religion, politikk, rase og kjønn, fattig eller rik. Vi må løfte dette opp over den politiske retorikken".
Å sende ut droner (ubemanna bombefly) mot sivile mål, mot skolegårder der barna er ute og leker, mot sykehus, - dette kan ikke forsvares uansett hvilket livssyn man har! Og jeg tror at vi alle har godt av, - og bør få mer innblikk i hvordan krig går utover sivilbefolkningen. Det er dette som er krig, det er dette som er krigens konsekvenser. Det er dette VI bør få øynene opp for!!
Slik jeg (for ordens skyld er jeg verken israelsk- eller palestinsk- vennlig, men jeg tror det er like ille å ta den ene som den andre parts side basert på det man ser på fjernsyn eller får seg fortalt) har forstått det så har Hamas en tendens til å legge militære funksjoner tett inntil eller midt inne i sivile lokasjoner, nettopp for å hindre militære aksjoner mot seg.
Om dette er riktig eller ikke er vanskelig å avgjøre, siden begge parter driver utstrakt propagandavirksomhet (google "pallywood" for en israelsk vinkling på vestlige medias palestinskvennlig dekning), men hvis det er riktig er Israel i en umulig situasjon der de verken kan slå til mot militære mål fordi det vil se grusomt ut på TV når sivile lider, eller la de sivile målene være siden de på kort tid kan brukes som utskytningsramper mot dem selv.
Man man jo etter fattig evne forsøke å se objektivt på det, under forutsetning av at Hamas' politikk med å blande sivile og militære loikasjoner sammen er en riktig observasjon. Hvem utfører da den mest grusomme handlingen? De som angriper de militære målene som truer det de anser som eget territorium og folk (om det nå er riktig eller galt - slik ser jo Israel på det), eller de som legger utskytningsbaser for raketter inne i en barneskole?
Gi deg nå da Sten. Hamas er en lurvete gjeng motstandskjempere, som gutta på skaugen. Mener du at de skal ta oppstilling ute på et jorde og marsjere i samlet tropp mot verdens 4. største hær? Herregud, jødene sitter i helikoptre og krigsskip, langt utenfor rekkevidde, og slipper bomber på et tonn i hodet på innbyggerne. Gaza er et av verdens tettest befolkede områder, tjukt av flyktninger i fulle leire, fordrevet fra sine hjem av israelske soldater. Jødenes mål er klart uttalt av Israels grunnleggere: Vekk med Palis.
Vi gjør samme feilen nå, som da vi på 1930 - tallet lukket øynene for jødeforfølgelsen i Europa. Historien gjentar seg, vi har ingen ting lært.
Jeg tar heller ikke stilling til det politiske, men det GRUSOMME i krigshandlingene. Og det er dette jeg mener kommer veldig godt fram i boka. At krig er meningsløst fordi det er uskyldige mennesker som lider. At de krigende mister helt respekten for menneskeverdet, - at de blir "maskiner" og beskytter seg mot det å se hva krig fører med seg. Når skal man få øynene opp for at krig ikke er "verdt" det? Og dette mener jeg både Gilberg og Fosse får fram i boka si! Jeg vet ikke om du har lest boka, men jeg ble overrasket over at den ikke var mer subjektiv enn den var. Dette er ikke en politisk bok, - men en bok som viser det grusomme som krig fører med seg!