Jeg har hittil holdt meg til Dag Solstads tidlige bøker. De preges sterkt av forfatterens entusiasme for ytre venstre i norsk politikk. Det gjelder «Svik – førkrigsår», «Gymnaslærer Pedersen» og «25. septemberplassen» som er den sist leste. Men de siste to inneholder også et tvisyn der han retter søkelyset på politiske aktivister som går seg vill i troen på revolusjonens nødvendighet. Men det er også mye særegent godt i disse romanene i likhet med den første «Irr! Grønt!»
Viser 1 svar.
Takk for innspillet, Harald, og for flere konkrete titler. Blir nok å prøve meg på noen av de første utgivelsene.