Da er jeg i gang med Dag Solstad. Har ikke lest noe av ham før, så det er gjerne på tide.
Lytter til Kai Remlov samtidig som jeg følger med i boken.
Det har litt og si hvem som leser, og jeg merker meg at Remlov gir meg vibber av stress. Måtte på et tidspunkt se om jeg hadde satt opp hastigheten på avspillingen.
Det er lange og mange innskutte setninger, og litt unødvendig mange gjentagelser. Blant annet minner han meg 10 ganger, i løpet av 40 sider, på at dette foregår på Fagerborg videregående skole, men historien liker jeg godt.
Det er en interessant hovedperson, en tilsynelatende sindig mann, som plutselig forvandles til en gubbe uten hemninger. Det lover godt.
Hvis det er noen her inne som har kjennskap til Solstad, og har lyst til å dele erfaringer du har hatt i møte med hans litteratur, hadde det vært et fint bidrag til den videre lesingen.
Viser 6 svar.
Jeg har hittil holdt meg til Dag Solstads tidlige bøker. De preges sterkt av forfatterens entusiasme for ytre venstre i norsk politikk. Det gjelder «Svik – førkrigsår», «Gymnaslærer Pedersen» og «25. septemberplassen» som er den sist leste. Men de siste to inneholder også et tvisyn der han retter søkelyset på politiske aktivister som går seg vill i troen på revolusjonens nødvendighet. Men det er også mye særegent godt i disse romanene i likhet med den første «Irr! Grønt!»
Takk for innspillet, Harald, og for flere konkrete titler. Blir nok å prøve meg på noen av de første utgivelsene.
Jeg har omtalt flere av hans bøker. Blant annet Genanse og verdighet
Jeg leste nettopp at Dag Solstad gikk bort i går.
"Solstad døde fredag kveld. Solstad døde av hjertestans etter et kort sykehusopphold. Kona Therese Bjørneboe var ved hans side da han døde."
Ja, en stor forfatter gikk nettopp bort - en spesiell forfatter, jeg har likt alt jeg har lest av han - mangler den siste boken, skal lese den også. Mulig Professor Andersens natt fascinerte meg mest.
Trist :(