Teksten hentet fra Wikipedia . Gratulerer med dagen
I Norge
Det første arrangementet med tilknytning til kvinnedagen fant sted i Norge i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et folkemøte for fred.[5] Kvinnedagen ble ikke regelmessig markert i Norge før etter annen verdenskrig.[6] Frem til 1970-årene ble dagen bare markert gjennom små arrangementer av organisasjoner med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti (NKP), og de borgerlige kvinneorganisasjonene tok derfor avstand fra dagen. Fra 1970-årene endret markeringen karakter og fikk en bredere profil, etter at den nye kvinnebevegelsen hadde begynt å markere dagen også internasjonalt. I 1972 tok en gruppe fra Kvinnefronten i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet.[6] I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Som i andre vestlige land har dagen de siste tiårene av 1900-tallet fått en mer tverrpolitisk profil, i stedet for å være direkte knyttet til den radikale venstresiden. I 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.[7][8]
Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. Arrangementene har alltid vært i privat regi, men det er vanlig at flere organisasjoner samarbeider. I flere norske byer, bl.a. Oslo, var det i 1970- og 80-årene vanlig med to 8. marstog med ulike arrangører, på grunn av uenighet mellom kvinneorganisasjonene. Den gangen brøt Kvinnefronten ut og laget sitt eget alternative arrangement, mens de andre kvinneorganisasjonene stod bak det andre arrangementet; konflikten skyldtes at Kvinnefronten var del av AKP-bevegelsen, som de andre kvinneorganisasjonene ikke ville samarbeide med. Fra 2022 har Oslo igjen hatt to 8. marstog, etter kritikk av transfobi.[9] I byer som Bergen og Tromsø har feminister samlet seg om et felles arrangement, med en inkluderende profil, der alle feminister uansett kjønn har stemmerett på parolemøtene. 8. mars-initiativet i Bergen har uttalt at 8. mars i Bergen bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme og blant parolene i 2024 var «transkamp er kvinnekamp», «fremtiden er interseksjonell» og «Bergen for inkluderende feminisme»
Viser 1 svar.
Bergliot Lie jobbet for likelønn for nesten 100 år siden – Bergliot
Lie er en av mange kvinner som fortjener mer oppmerksomhet, sier
forsker.
Til tross for hundre år med kamp, er det fremdeles ikke likelønn i Norge. Menn tjener i snitt 13 prosent mer enn kvinner.
Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjener 8 prosent mindre enn menn, ifølge regjeringen.
En som jobbet spesielt for likelønn både nasjonalt og internasjonalt, var norske Bergliot Lie.
Hun ledet Norske Yrkeskvinners Landsforbund gjennom flere år, gikk på møter i den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og skrev til slutt en bok om forskning på likelønn i 1959.
Boken het «Lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av samme verdi».
– Bergliot Lie gjorde betydelig innsats for norsk likelønnspolitikk som fikk direkte konsekvenser, sier Victoria Ciobanu Austveg, forsker ved Institutt for forsvarsstudier og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.
De første kravene om likelønn
Norske kvinner begynte å kreve lik lønn for likt arbeid allerede i 1880- og 90-årene.
Kravene kom først og fremst fra kvinnelige arbeidere og arbeiderbevegelsen.
– Dette var starten på et kvinnekrav som aldri skulle forsvinne, skriver Austveg på norgeshistorie.no.
Det ble faktisk innført likelønn for kvinner og menn allerede i 1920, men bare for dem som jobbet i staten.
De som jobbet andre steder, som for eksempel i private fabrikker, opplevde fremdeles store forskjeller i lønn.
Sist sett
