Bokelskere.no

Jeg vet det finnes litteratursnobber også, men de er jo veldig mye lettere å unngå enn lagkamerater på et håndballag man trener med to ganger i uka, f.eks...

Ja det skjønnar eg kan bli litt kjedeleg, du får setje dei på plass med nokre gode boksitat.

Eg kom på ei gruppe som eg synes er verre å diskutere med enn snobbane, og det er dei som leser "fine" bøker. Satt i eit grillselskap her om dagen, og høyrte på korleis, "damene" diskuterte bøker; "Øya... åh, den er så fin!", "Drømmehjerte.. ja den er skikkelig fin", "La oss synge deg stille sanger", ja, enig den er veldig fin" og slik gjekk det unna, men det var stor einigheit, om at mange bøker var fine.

Sjølv har eg aldri lese bøker eg ville definere som "fine", eg har lese gode bøker og dårlege bøker, bøker som var betre enn venta og bøker som var skuffande, bøker eg først ikkje likte, men plutseleg byrja å like etter ei stund og bøker som eg aldri likte, eg har til og med lese nokre kokebøker, sjølv om matlaging ikkje heilt er mi greie.

Uansett, så er denne gruppa veldig vanskeleg å diskutere med, sidan dei er så enige om at bøker er fine. Synes du at bøker er fine?

Det er ofte ikke alltid like spennende å diskutere noe når alle sammen er enige hele tida, uansett hvilket adjektiv man bruker.

Nettopp! Å diskutere med folk som er enige om det meste kan vere litt slitsomt, sjølv om det også kan vere artig å vere uenig med fleirtalet. Føle seg litt som ein folkefiende =)

Jeg bruker det også innimellom om gode bøker jeg liker (men sier naturligvis mer om den enn kun "Ååååh, den var FIN ja! Sukk, sukk!"). Synes det dekker noe av det jeg har følt da jeg leste den, og har egentlig aldri tenkt noe mer over ordvalget før. Men kunne jo likegodt ha brukt ordene i punkt 1 f.eks.

fin (sen norr fínn 'blank, glatt', opph av lat. finis 'ende', eg 'avsluttet, fullendt')

1 utsøkt, ypperlig, god
2 ren
3 av høy ætt, fornem
4 nobel, edel, omsorgsfull
5 småkornet, findelt
6 følsom, nøyaktig

Fint kan være så mangt! :)

Hentet herfra

Artig Tone =) eg skulle til å kveruler litt på lista di, og hevde at lista ser annleis ut på nynorsk, men nynorskordboka hadde ein del fleire forklaringar på ordet fin, så eg lot det vere.

Det var vel ikkje i grunnen bruken av ordet fin som satte meg litt ut, men mangelen på variasjon. Uansett (som den kranglefanten eg er) vil eg hevde at ordet fin (nytta etter punkt 1.), er eit feminint ord som mest blir nytta av kvinner, i dei fleste kontekstar.

Sjølv nyttar eg berre ordet når eg får teikningar av små barn, og når eg er med veninner på shooping og er litt lei.

Ja, jeg synes av og til det beskriver en god bok. Samme som å si at noe er kos/ koselig. Litt sånn samlebegrep for dem som ikke er så god på fagterminologi innenfor litteratur. Er selv ikke så god på å beskrive hva som er bra med en bok utenom selve handlingen. Ser mange skriver om driv i språket og andre finurligheter. Dette er kanskje ikke like naturlig del av alle bokelskeres vokabular.

Det motsatte til fin er dårlig, evt kjedelig;) Du kunne jo spurt damene om hva som var fint, evt hva de mente med det:)

Tja du er kanskje inne på noko, og no må det også nemnast at "damene", hadde fått i seg litt meir vin, enn kva damer i den alderen skal ha i seg. Så ordforådet var nok kutta ned til berre det basiske =)

Å vite kva som er bra med ei bok kan vere skikkeleg vrient. Eg leser ganske mange bøker, og ein del av desse etterlater lite spor, så kva skal ein synes om slike. I ein slik samanheng kunne eg vel sjølv ty til litt simpel skildring som "Boka var heilt grei" eller "Litt kjedeleg", men "damene" snakka om bøker som hadde gjort inntrykk, og dermed burde ein få ei litt større utgreiing, enn ordet "fin" (dei skjønte seg i mellom, kva som låg i dette ordet, og eg ville ikkje bryte av deira intime idyll, derfor lite innspel frå mi side ;) ).