Bokelskere.no

Tror jeg har nevnt dette i en annen tråd her inne, men kan sikkert nevne det igjen. Jo,jeg tror fortball er mer sosialt enn å lese bøker, og jeg tror det er sunt å oppholde seg i naturen. Det betyr verken at jeg liker fotball eller er mye i naturen, men at jeg innser at når mange mennnesker holder på med noe samtidig og deler en felles "greie" virker det sosialiserende. (Er forresten ikke særlig glad i patriotisme, så fotball er ikke noe for meg, og spesielt ille i disse VM-tider). Å være ute i naturen er for de fleste en sunn og bra aktivitet (så sant du ikke har en form for allergi) MEN la det ikke " bikke over", var mitt poeng.

Jeg har aldri skrevet at fotball ikke er mer sosialt enn lesing, jeg bare stilte spørsmålet om det nødvendigvis er så mye bedre. Det er ikke sånn at så lenge man er sosial så er alt greit, eller at sosialisering bare er positivt. Jeg har drevet med både ridning og håndball, og det var sosialt nok det, men ingen skal få fortelle meg at det var sunnere enn å lese, for det var et nedtrykkende miljø der "eliten" og de utadvendte egoistene hadde det enklest, og alle andre havnet utenfor.

Når det gjelder å være ute har jeg hund og går mye tur, og jeg er helt enig i at det er sunt og bra for de aller fleste. Men det blir ikke mindre sunt av å ha en lydbok på øret. ;) Bare mindre sosialt.

Tja eg har støyt på fleire som oppfattar seg sjølv som "eliten" innan snobbelitteratur, ein tittel dei gjev seg sjølve fordi dei ikkje har lese noko som er utgjeve etter krigen. Eg synes litteratureliten, er vel så kvalmande som dei flinke hestejentene (eg gjekk på riding i første klasse, og alt då merka ein kven som trudde dei var flinke) og flinke fotballgutane. Heldigvis ikkje (så mange?) litteratursnobbar her inne =)

Hundetur kombinert med lydbok er verkeleg to fluger i same smekk! =)

Jeg vet det finnes litteratursnobber også, men de er jo veldig mye lettere å unngå enn lagkamerater på et håndballag man trener med to ganger i uka, f.eks...

Ja det skjønnar eg kan bli litt kjedeleg, du får setje dei på plass med nokre gode boksitat.

Eg kom på ei gruppe som eg synes er verre å diskutere med enn snobbane, og det er dei som leser "fine" bøker. Satt i eit grillselskap her om dagen, og høyrte på korleis, "damene" diskuterte bøker; "Øya... åh, den er så fin!", "Drømmehjerte.. ja den er skikkelig fin", "La oss synge deg stille sanger", ja, enig den er veldig fin" og slik gjekk det unna, men det var stor einigheit, om at mange bøker var fine.

Sjølv har eg aldri lese bøker eg ville definere som "fine", eg har lese gode bøker og dårlege bøker, bøker som var betre enn venta og bøker som var skuffande, bøker eg først ikkje likte, men plutseleg byrja å like etter ei stund og bøker som eg aldri likte, eg har til og med lese nokre kokebøker, sjølv om matlaging ikkje heilt er mi greie.

Uansett, så er denne gruppa veldig vanskeleg å diskutere med, sidan dei er så enige om at bøker er fine. Synes du at bøker er fine?

Det er ofte ikke alltid like spennende å diskutere noe når alle sammen er enige hele tida, uansett hvilket adjektiv man bruker.

Nettopp! Å diskutere med folk som er enige om det meste kan vere litt slitsomt, sjølv om det også kan vere artig å vere uenig med fleirtalet. Føle seg litt som ein folkefiende =)

Jeg bruker det også innimellom om gode bøker jeg liker (men sier naturligvis mer om den enn kun "Ååååh, den var FIN ja! Sukk, sukk!"). Synes det dekker noe av det jeg har følt da jeg leste den, og har egentlig aldri tenkt noe mer over ordvalget før. Men kunne jo likegodt ha brukt ordene i punkt 1 f.eks.

fin (sen norr fínn 'blank, glatt', opph av lat. finis 'ende', eg 'avsluttet, fullendt')

1 utsøkt, ypperlig, god
2 ren
3 av høy ætt, fornem
4 nobel, edel, omsorgsfull
5 småkornet, findelt
6 følsom, nøyaktig

Fint kan være så mangt! :)

Hentet herfra

Artig Tone =) eg skulle til å kveruler litt på lista di, og hevde at lista ser annleis ut på nynorsk, men nynorskordboka hadde ein del fleire forklaringar på ordet fin, så eg lot det vere.

Det var vel ikkje i grunnen bruken av ordet fin som satte meg litt ut, men mangelen på variasjon. Uansett (som den kranglefanten eg er) vil eg hevde at ordet fin (nytta etter punkt 1.), er eit feminint ord som mest blir nytta av kvinner, i dei fleste kontekstar.

Sjølv nyttar eg berre ordet når eg får teikningar av små barn, og når eg er med veninner på shooping og er litt lei.

Ja, jeg synes av og til det beskriver en god bok. Samme som å si at noe er kos/ koselig. Litt sånn samlebegrep for dem som ikke er så god på fagterminologi innenfor litteratur. Er selv ikke så god på å beskrive hva som er bra med en bok utenom selve handlingen. Ser mange skriver om driv i språket og andre finurligheter. Dette er kanskje ikke like naturlig del av alle bokelskeres vokabular.

Det motsatte til fin er dårlig, evt kjedelig;) Du kunne jo spurt damene om hva som var fint, evt hva de mente med det:)

Tja du er kanskje inne på noko, og no må det også nemnast at "damene", hadde fått i seg litt meir vin, enn kva damer i den alderen skal ha i seg. Så ordforådet var nok kutta ned til berre det basiske =)

Å vite kva som er bra med ei bok kan vere skikkeleg vrient. Eg leser ganske mange bøker, og ein del av desse etterlater lite spor, så kva skal ein synes om slike. I ein slik samanheng kunne eg vel sjølv ty til litt simpel skildring som "Boka var heilt grei" eller "Litt kjedeleg", men "damene" snakka om bøker som hadde gjort inntrykk, og dermed burde ein få ei litt større utgreiing, enn ordet "fin" (dei skjønte seg i mellom, kva som låg i dette ordet, og eg ville ikkje bryte av deira intime idyll, derfor lite innspel frå mi side ;) ).

Kanskje jeg må investere i noen lydbøker... Ser ut til å være i tiden;) Hører ellers bare på lydbøker i bilen på langturer. Pga ungene, før dvd-spillernes tid, har jeg hørt mest på barne/ ungdomsbøker. Kjekt med den felles opplevelsen det er å lytte til en bok, men dessverre er den tiden forbi:(