En gørr kjedelig bok, gidder rett og slett ikke å bruke tiden min på å lese noe som ikke fenger.
Viser 7 svar.
Jeg har ikke lest denne enda, men tre andre av Passilinna, som jeg synes var både morsomme og rare. Tenker en må ha sansen for denne type skrivemåte, som er litt spesiell og samtidig ha øynene opp for at ting fungerer litt annerledes i Finnland enn her,hehe. Hadde ikke trodd det kunne være så mye lovløshet i vårt naboland i øst, og en øvrighet som bryr seg svært lite. Mulig det er sånn på bygda i Norge også, men jeg håper ikke det. Jeg leser gjerne en Paasilinna, så tar jeg meg en pause på noen måneder for å avklimatisere meg, så er det påan igjen.
Var visst litt bombastisk i mine uttaleser om Passilinna, har fått mange reaksjoner på det. Men jeg har lest ei annen bok av han, husker ikke nå hvem det var,noe om en møller, tror jeg. Den var nok litt bedre,men har ikke orket å prøve fler. Har nok rett og slett ikke sansen for hans måte å skrive på, antagelig.Selv min egen mor er dypt uenig med meg, hun elsker bøkene hans. Jeg er antagelig gørr-kjedelig,ha ha.
Og jeg som har tenkt å lese alle sammen (bortsett fra Kollektivt selvmord, som jeg leste i fjor) på rad... Kommer jeg til å bli dritlei, tro? :p
Jeg har valgt å gjøre det på denne måten fordi jeg tror det blir for store doser med finske einstøinger, fyll og rare innfall, men det er vel bare å kjøre på. Det er bare å ta en pause hvis du blir lei:) Den elskelige giftblandersken er min foreløpige favoritt. Har lest Kollektivt selvmord og Harens år i tillegg.
Jeg kunne ikke vært mer uenig! Jeg synes dette er en fantastisk finsk røverhistorie av format!
Er det sant? Han som er så morsom. Har du lest andre av han? Eg har lese mest alle av han. Den første var "Den senile landmåleren"- ei Road-bok;) Det var ustyrtelig morsom men likevel ein undertone av alvor.
Enig med deg i at denne er morsom - fantastiske innfall og fargerike personer!
Sist sett
