Bokelskere.no

Jeg sørger også! Hver side har vært en fryd, og nå er det over. Alle de tre - Hakkepølsa, Norrlands Akvavit og Dorés Bibel - har vært herlige, men sistnevnte rager høyest, tror jeg.

Akkurat sånn er det i blant: noen bøker er så vidunderlig bra at man blir deppa over at man allerede har lest dem. Gjenlesning er jo flott - men den der første-gangs lykkefølelsen kommer jo aldri, aldri mer tilbake når det gjelder den boken... (Jeg sa faktisk det samme etter å ha avsluttet Gilead og Home av Marilynne Robinson - og de bøkene merker jeg at jeg tjater om i tide og utide; sorry til dem som begynner å gå mer enn litt lei...)

Har ennå bare lest I Brokiga Blads vatten av Lindgren (og den var bra) - skjønner at jeg kan glede meg til Dorés bibel!

Litt flau kan jeg komme med en tilståelse (som botsgang for Robinson-tjatingen, selvsagt): da jeg begynte å lese I Brokiga Blads vatten skjønte jeg etterhvert mindre og mindre. Jeg trodde nemlig at jeg satt og leste en roman - og først etter flere "kapitler" innså jeg at det var en novellesamling jeg holdt på med! Dét forklarte at jeg ikke fant hode og hale på "romanen"... Men da poletten omsider falt ned, lo jeg godt og leste videre; det ER en bra bok, selv om det skortet litt hos leseren.....

Du si'r det for å trøste, du... ;-)

Ikkje berre. Men hjalp det ... litt?

Jepp. Det gjorde det. Litt. Takk!