Fred Vargas har en helt særegen form for humor som noen ikke liker i det hele tatt, men som fungerer kjempebra for meg - sitter og småhumrer jevnt gjennom hele boka. Plottene hennes er på grensen til det urealistiske, men bare på grensen slik at det som er sprøtt i bøkene hennes ikke blir for sprøtt, og det er det som gjør bøkene hennes så fantastiske, syns jeg.
Viser 1 svar.
Her må jeg få lov å fremheve bokens oversetterske, Anne Elligers. En av personene snakker ofte på rim, på et gammelmodig fransk og i aleksandrinere, og dette har altså Elligers klart å gjenskape på et gammelmodig norsk - så det rimer! - Hvis ikke dette er en oversettermessig bedrift, så vet ikke jeg! Håper Elligers hadde det moro underveis!
Sist sett
