Bokelskere.no

Poenget for meg er ikke å lese fort og flest, men kose meg og å få en god opplevelse.

Det er et godt poeng, men for meg er det litt motsatt. Det er så utrolig mange bøker jeg har lyst til å lese, så da må jeg nesten forte meg litt for å få tid til alle (selv om jeg vet det er umulig å lese alt man har lyst til). Men hvis jeg liker en bok veldig godt bruker jeg en del lengre tid på den for å nyte den da. :)

Jeg har forståelse for det, og ser at du er ganske ung (utålmodig ;)) Du har et langt liv foran deg. Nyt det. Husk det er en tid for alt.

Tror mange her inne lever livene sine gjennom bøker og er, som jeg har skrevet i tidligere innlegg, skeptisk til det. Det er selvfølgelig lov til å drømme seg bort, og jeg som alle andre har gått inn i forskjellige roller, som ofte er mye mer spennende en det A4- livet jeg lever.

Etter å ha vært medlem her en liten stund ser jeg jo at mange leser veldig mye, og de fleste som leser mye er ganske unge. Undrer meg på hvorfor... Er det fordi de er genuint interessert eller er det fordi de fungerer dårlig ute i samfunnet??? Er bøker terapi eller bare underholdning og kompetanseheving? Tror jeg skal starte en tråd om det;)

Hadde vært interessant å gjøre en undersøkelse på hvor mange som leste mer enn en bok i uken i snitt. Evt 3-5 bøker i uken??

Alle muslimer er terrorister, alle politikere lyger og alle unge menneske som les meir enn 3 bøker i veka fungerer dårleg i samfunnet! Slik er verda! Eller kanskje ikkje?

Det er mogleg du er uenig, men eg meiner i alle fall, at det finnes aktiviteter som er meir skadlege for unge menneske enn litteratur. Til dømes: dop, gjengvald, sodomi og politikk.

Eg trur heller ikkje at folk som leser gjer det fordi dei fungerar dårleg i samfunnet, men fordi dei har ein lidenskap for bøker og likar å dyrke denne interessa. Det finnes nok nokre unntak, men dette er nok ei heller lita gruppe.

Når det gjelder lesing som flukt frå realiteten så har eg sjølv aldri oppfatta litteratur på ein slik måte, eller, vel det er eit unntak. Den gongen, for lenge sidan, då eg var ung, respektlaus, misjonerande anarkist ønskte eg veldig sterkt at Da Vinci koden var verkeleg og verdsreligionane skulle bli styrta (det skjedde heldigvis ikkje, og eg har eit litt "sunnare" syn på religion i dag).

Sjølv les eg vanlegvis meir enn 5 bøker i veka, men dette er stort sett ein syssel som foregår på kveldstid. Etter ein dag på farten, er det utrulig deilig å kunne synke ned i godstolen med ei velfortjent bok, og du ville bli overraska over kor mange "lesetimar" ein dedikert lesehest med lite søvnbehov, har til rådighet i løpet av ei natt ;)

Jeg blir stadig imponert over hvor mange bøker enkelte klarer å lese på kort tid. Jeg er nok en sakteleser selv.

Noe som undrer meg er når dere "superlesere" skal forsvare dere så er dop, vold og andre uloveligheter brukt som alternative eksempler til lesingen;) Andre sjikanerer andre ekstreminteresser som fotball og dem som trives best ute i naturen... Jeg er bare interessert å lære litt om andres oppslukende fascinasjon av lesing og hva som får noen til å bruke så mye tid på dette.

Jeg går inn i noen fine uker nå med ferie og mye lesing, men hele året... Nei.

Lite søvn er forresten ikke bra for helsen;)

Jeg har bare vært medlem av Bokelskere.no i et par måneder, men har likevel merket meg din respons på ulike innlegg og vil derfor gjerne gi deg tilsvar.

Du har ved flere anledninger kritisert andre, bl.a. fordi de har brukt uttrykk som ”fotballidioter”, snakket om tullinger ”som flyr rundt i skauen” og fordi de (etter din smak) leser for mye. Du sier selv at du har familie, jobb og andre interesser - derfor leser du ikke tunge verker, og heller ikke like mye som dem du kritiserer. I et innlegg til en annen bokelsker sier du også at de som leser mye ”forsvarer seg” ved å henvise til andre, mer helseskadelige aktiviteter man kan foreta seg om man ønsker virkelighetsflukt. La meg poengtere at det var du selv som spurte om lesningen for enkelte var terapeutisk. Stiller man et spørsmål, bør man gi den som svarer respekt. Videre sier du: ” Jeg er bare interessert å lære litt om andres oppslukende fascinasjon av lesing og hva som får noen til å bruke så mye tid på dette” – tilsynelatende sier du at du er interessert i svarene, ikke bare i å kritisere dem.

Som lærer gjennom mange år har jeg erfart at ungdom (og andre) som har problemer kan lære mye og komme seg videre gjennom å lese bøker. Mange mennesker opplever perioder i livet de synes er vanskelige, virkelighetsflukten en kan finne i bøker kan da være til hjelp. Atter andre flykter inn i boka for bokas egen del – det er ufattelig mye å lese og lære her i verden! Ei bok kan få deg til å forandre tankesett og få deg til å se deg selv – og verden - fra en annen vinkel. Er det skadelig? Når du sier at bøkene for deg ikke er annet enn underholdning (og enkelte ganger kompetansehevende), synes jeg nesten synd på deg – hva er vel kosestunden med boka mer enn en pause (og virkelighetsflukt) fra hverdagen, uansett hvor tilfreds man er med den?

For meg virker det som om du er ”bekymret” for alle som har et annet forhold til bøker enn du selv har. Etter å ha gått inn på profilen din vil jeg anslå at vi er på omtrent samme alder. Gjennomgangen av bøkene i bokhylla di sier meg at vi ikke leser de samme bøkene, ei heller har du lest like mye som meg. For meg spiller det ingen rolle, men ifølge din virkelighetsoppfattning vil det (tilsynelatende) si at jeg ikke lever et like sosialt rikt liv som deg. La meg forsikre deg; meg er det ikke synd på. Jeg har et flott liv – jeg har familie og venner jeg vil gjøre alt for, jeg har en jobb jeg er glad i og som jeg føler jeg lykkes i, jeg går på kino, teater, kunstutstillinger, jeg reiser… og jeg leser mange bøker - rett og slett fordi de gir meg en ekstra dimensjon til alt det jeg ellers opplever!

Ja, jeg får vel legge meg helt flat. Det er tydeligvis et sårt punkt for flere. Tror ikke jeg har uttrykt meg slik du skriver, men har jeg det beklager jeg. Og det er selvfølgelig ikke meningen å såre noen. Bekymringen overfor unge mennesker som ikke gjør annet enn å lese er oppriktig. Jeg har selv sett flere falle gjennom sosialt (er også lærer).

De som svarer på dette innlegget er tydeligvis ikke der, selvfølgelig. Noen er eldre og de fleste ressurssterke, oppegående fornuftige mennesker og mange sikkert klokere enn gjennomsnittet.

Jeg er ikke ufeilbarlig og ikke lever jeg noe "perfekt" liv heller;) Dete er mange av dere som har engasjert seg i dette som er mye mer sosiale enn meg. Energien må være på topp hos mange av dere og jeg er misunnelig.

Min intensjon var heller ikke å dømme, . Det hele begynte med en ung mann som, i mitt hode, virket som han søkte en form for veiledning/ hjelp i forhold til det livet han levde.

Tviler på at jeg har skrevet noe om at jeg ikke leser "tunge" bøker fordi jeg har andre interesser/ familie. Jeg leser det som interesserer meg og som passer i den situasjonen jeg er i.

Da er vi kanskje ikke så uenige, likevel?

Ja, hurtiglesing er ein dyd ;)

Orsak om du oppfattar svaret mitt som eit angrep, men eg følte at du kanskje var litt snar til å skjere alle oss "superlesarar" under same kniv, noko eg synes var litt unødvendig, sidan eg tvilar på at sosiale skavanker og lesing som primær hobby går hånd i hånd. Og om det skulle vere nokre slike tilfeller her på bokelskere, trur eg kanskje dei kunne oppfatte det som litt sårande å få slengt det i fleisen (sjølv om det er tilfelle).

Hehe, kanskje unødvendig å ty til store samanstillingar, men eg har alltid sett på lesing som ein sunn hobby.

Sidan du ønskar innsikt i ein "storelesars" lesevaner kan eg fortelje deg litt om mine. Eg studerar (mellom anna) litteratur og nordisk, noko som fører til ein god del lesing av skjønnlitteratur gjennom studiene.

Vidare har eg alltid ein mp3spelar med lydbøker innan rekkevidde, og høyrer bøker slik andre høyrer musikk, på veg til eller frå noko. Eg har også ein del hobbyar som maling, trening på studio, friluftsliv, etc... som lett kan kombinerast med lydbøker. På kveldstid synes eg det er kjekkare å lese bøker enn til dømes sjå på tv som andre kanskje gjer.

Heilt frå barnsbein har eg interessert meg for gode historier og forteljinger, og eg synes det er kjekt å kunne flette slike inn i kvardagen. Eg oppfattar det ikkje som ein røyndomsflukt, men som kjekke innspel.

Som jeg svarte AnjaE er er jeg misunnelig på energien og engsjementet. Var selvfølgelig ikke meningen å skjære alle over en kam. Uttrykker meg muligens litt bastant og klønete til tider, beklager det.

Takk for innsikten i en storlesers hverdag :)

Noe som undrer meg er når dere "superlesere" skal forsvare dere så er dop, vold og andre uloveligheter brukt som alternative eksempler til lesingen;)

Det er vel ikke noe mer å undre seg over det, enn at du hinter til at "superlesere" fungerer dårlig i samfunnet?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk snakke om rusmisbruk og vold og den type aktiviteter blant ungdom spesielt i USA, og at det ofte er fordi de ikke har noe annet å gjøre. De kjeder seg og finner ikke noe å fordrive tiden med, og da er det lett å havne på feil spor. Da trenger man en hobby, enten det er lesing eller fotball. Jeg ser ikke hvordan fotball og friluftsliv er så mye bedre enn lesing. Fotballmiljøet er ikke akkurat sukkerspinn og kjærlighet på pinne det heller, og friluftsliv er ikke nødvendigvis mer sosialt enn lesing.

Andre sjikanerer andre ekstreminteresser som fotball og dem som trives best ute i naturen...

Jeg synes nok du har en smule ovenfra-og-ned-holdning i akkurat denne diskusjonen, du også...

Tror jeg har nevnt dette i en annen tråd her inne, men kan sikkert nevne det igjen. Jo,jeg tror fortball er mer sosialt enn å lese bøker, og jeg tror det er sunt å oppholde seg i naturen. Det betyr verken at jeg liker fotball eller er mye i naturen, men at jeg innser at når mange mennnesker holder på med noe samtidig og deler en felles "greie" virker det sosialiserende. (Er forresten ikke særlig glad i patriotisme, så fotball er ikke noe for meg, og spesielt ille i disse VM-tider). Å være ute i naturen er for de fleste en sunn og bra aktivitet (så sant du ikke har en form for allergi) MEN la det ikke " bikke over", var mitt poeng.

Jeg har aldri skrevet at fotball ikke er mer sosialt enn lesing, jeg bare stilte spørsmålet om det nødvendigvis er så mye bedre. Det er ikke sånn at så lenge man er sosial så er alt greit, eller at sosialisering bare er positivt. Jeg har drevet med både ridning og håndball, og det var sosialt nok det, men ingen skal få fortelle meg at det var sunnere enn å lese, for det var et nedtrykkende miljø der "eliten" og de utadvendte egoistene hadde det enklest, og alle andre havnet utenfor.

Når det gjelder å være ute har jeg hund og går mye tur, og jeg er helt enig i at det er sunt og bra for de aller fleste. Men det blir ikke mindre sunt av å ha en lydbok på øret. ;) Bare mindre sosialt.

Tja eg har støyt på fleire som oppfattar seg sjølv som "eliten" innan snobbelitteratur, ein tittel dei gjev seg sjølve fordi dei ikkje har lese noko som er utgjeve etter krigen. Eg synes litteratureliten, er vel så kvalmande som dei flinke hestejentene (eg gjekk på riding i første klasse, og alt då merka ein kven som trudde dei var flinke) og flinke fotballgutane. Heldigvis ikkje (så mange?) litteratursnobbar her inne =)

Hundetur kombinert med lydbok er verkeleg to fluger i same smekk! =)

Jeg vet det finnes litteratursnobber også, men de er jo veldig mye lettere å unngå enn lagkamerater på et håndballag man trener med to ganger i uka, f.eks...

Ja det skjønnar eg kan bli litt kjedeleg, du får setje dei på plass med nokre gode boksitat.

Eg kom på ei gruppe som eg synes er verre å diskutere med enn snobbane, og det er dei som leser "fine" bøker. Satt i eit grillselskap her om dagen, og høyrte på korleis, "damene" diskuterte bøker; "Øya... åh, den er så fin!", "Drømmehjerte.. ja den er skikkelig fin", "La oss synge deg stille sanger", ja, enig den er veldig fin" og slik gjekk det unna, men det var stor einigheit, om at mange bøker var fine.

Sjølv har eg aldri lese bøker eg ville definere som "fine", eg har lese gode bøker og dårlege bøker, bøker som var betre enn venta og bøker som var skuffande, bøker eg først ikkje likte, men plutseleg byrja å like etter ei stund og bøker som eg aldri likte, eg har til og med lese nokre kokebøker, sjølv om matlaging ikkje heilt er mi greie.

Uansett, så er denne gruppa veldig vanskeleg å diskutere med, sidan dei er så enige om at bøker er fine. Synes du at bøker er fine?

Det er ofte ikke alltid like spennende å diskutere noe når alle sammen er enige hele tida, uansett hvilket adjektiv man bruker.

Nettopp! Å diskutere med folk som er enige om det meste kan vere litt slitsomt, sjølv om det også kan vere artig å vere uenig med fleirtalet. Føle seg litt som ein folkefiende =)

Jeg bruker det også innimellom om gode bøker jeg liker (men sier naturligvis mer om den enn kun "Ååååh, den var FIN ja! Sukk, sukk!"). Synes det dekker noe av det jeg har følt da jeg leste den, og har egentlig aldri tenkt noe mer over ordvalget før. Men kunne jo likegodt ha brukt ordene i punkt 1 f.eks.

fin (sen norr fínn 'blank, glatt', opph av lat. finis 'ende', eg 'avsluttet, fullendt')

1 utsøkt, ypperlig, god
2 ren
3 av høy ætt, fornem
4 nobel, edel, omsorgsfull
5 småkornet, findelt
6 følsom, nøyaktig

Fint kan være så mangt! :)

Hentet herfra

Artig Tone =) eg skulle til å kveruler litt på lista di, og hevde at lista ser annleis ut på nynorsk, men nynorskordboka hadde ein del fleire forklaringar på ordet fin, så eg lot det vere.

Det var vel ikkje i grunnen bruken av ordet fin som satte meg litt ut, men mangelen på variasjon. Uansett (som den kranglefanten eg er) vil eg hevde at ordet fin (nytta etter punkt 1.), er eit feminint ord som mest blir nytta av kvinner, i dei fleste kontekstar.

Sjølv nyttar eg berre ordet når eg får teikningar av små barn, og når eg er med veninner på shooping og er litt lei.

Ja, jeg synes av og til det beskriver en god bok. Samme som å si at noe er kos/ koselig. Litt sånn samlebegrep for dem som ikke er så god på fagterminologi innenfor litteratur. Er selv ikke så god på å beskrive hva som er bra med en bok utenom selve handlingen. Ser mange skriver om driv i språket og andre finurligheter. Dette er kanskje ikke like naturlig del av alle bokelskeres vokabular.

Det motsatte til fin er dårlig, evt kjedelig;) Du kunne jo spurt damene om hva som var fint, evt hva de mente med det:)

Tja du er kanskje inne på noko, og no må det også nemnast at "damene", hadde fått i seg litt meir vin, enn kva damer i den alderen skal ha i seg. Så ordforådet var nok kutta ned til berre det basiske =)

Å vite kva som er bra med ei bok kan vere skikkeleg vrient. Eg leser ganske mange bøker, og ein del av desse etterlater lite spor, så kva skal ein synes om slike. I ein slik samanheng kunne eg vel sjølv ty til litt simpel skildring som "Boka var heilt grei" eller "Litt kjedeleg", men "damene" snakka om bøker som hadde gjort inntrykk, og dermed burde ein få ei litt større utgreiing, enn ordet "fin" (dei skjønte seg i mellom, kva som låg i dette ordet, og eg ville ikkje bryte av deira intime idyll, derfor lite innspel frå mi side ;) ).

Kanskje jeg må investere i noen lydbøker... Ser ut til å være i tiden;) Hører ellers bare på lydbøker i bilen på langturer. Pga ungene, før dvd-spillernes tid, har jeg hørt mest på barne/ ungdomsbøker. Kjekt med den felles opplevelsen det er å lytte til en bok, men dessverre er den tiden forbi:(

Jeg er enig med Tone. At man leser mye betyr ikke at man fungerer dårlig i samfunnet, eller slutter å leve sitt eget liv og lever andres liv gjennom bøker i stedet. Å lese bøker er en hobby og en interesse, ikke en erstatning for å leve livet på egen hånd.

Når det er sagt så er kanskje det å lese bøker en hobby som outsidere har lett for å like. Sånn er det i alle fall for min egen del. Jeg interesserer meg ikke for og har ikke lyst til å gjøre alle tingene som det er forventet at en 19-åring skal gjøre. For eksempel synes jeg shopping er grusomt, jeg går ikke ut og drikker i helgene, og jeg trives best i mitt eget selskap. Det betyr ikke at jeg fungerer dårlig i samfunnet - heller at jeg ikke helt passer inn i den knøttlille rammen for hva som er normalt. Jeg ville ikke "levd" (på den måten andre på min alder lever) verken mer eller mindre hvis jeg sluttet å lese bøker. Jeg er den jeg er uansett. Jeg vet mange synes at måten jeg lever på er kjedelig, men det går begge veier. Så lenge jeg gjør det jeg har lyst til er det vel revnende likegyldig hva andre synes. :)

Kan bare svare for meg selv, men for meg er det ikke "et annet liv" eller hovedsaklig som terapi eller fordi jeg fungerer dårlig ellers, i alle fall. Det er rett og slett fordi det er hovedinteressen min, og jeg dermed da prioriterer å bruke mye tid på å lese. Og det er igjen grunnen til at jeg også har valgt å gå videre med lidenskapen min og nå studerer litteraturvitenskap/nordisk på universitetet. Ja takk, begge deler!

Ser jo at det kanskje ikke virker sånn i innlegget mitt, men har et liv utenom også med fest og venner, kino og teater, trening flere ganger i uka, strikker og syr og sysler med andre hobbyer + at jeg har noen småjobber på si (som også har med litteratur å gjøre). Egentlig rart jeg får tid til alt... ;)

Men spennende om du lager tråd om det, ja! Har aldri tenkt over den problemstillingen så nøye før, må jeg innrømme.