Bokelskere.no

Ser at Laila koser seg, er inspirert og straks suser inn i kapittel 4, så jeg blir nok liggende litt etter, men det går fint :)
Syns det er flott og bare se hva som skjer. Folk her inne pleier være flink til å si hvor langt de har kommet i boken og henvise til hva de kommenterer, så det blir nok lett å henge med, og sånn sett også litt strukturert.
Det kjekkeste er uansett at flere folk kommer med innspill, det er jo mange som har lest boken.
Det har jeg også, men det er så lenge siden at detaljene fra kapittel 1 nå er oppført i glemmeboken.
Gleder meg til å lese den igjen, for både jeg, samfunnet og verden har endret seg siden sist.
Jeg regner derfor med at mine følelser og tanker om innholdet også blir annerledes denne gangen.

Hvordan har leseopplevelsen vært så langt?

Jeg merker nå, som da jeg leste den for bare noen år siden, at det er mye jeg har fullstendig glemt!
Denne beskrivelsen av kapitalistene f.eks., i kapittel 7... så rart, og helt vekke fra hukommelsen.

Takk for at du følger opp.
Jeg postet et svar på fredag, men siden jeg ikke hadde lest nevneverdig og egentlig ikke hadde så mye å formidle, tok jeg det vekk. Nå har jeg brukt helgen godt og har hørt ferdig kapittel 7.
I likhet med deg, er det mye som er borte fra hukommelsen min.
Jeg liker boken veldig godt, bedre enn sist, nå som jeg leser mer oppmerksomt er det flere detaljer jeg gledes over.
Synes også det er fornøyelig å lytte til Podcasten, de snakker så befriende lett og ærlig om sine opplevelser av boka.
Jeg merket meg flere ting, men hang meg spesielt opp i noe som omtales på begynnelsen av kapittel 7:
Wilson snakker om levemåten til proletarene. Der sier han blant annet at de bruker tiden sin på film, fotball, øl og framfor alt SPILL!
Han kunne ikke hatt mer rett i forhold til dagens befolkning, men hvilke spill tror du/dere at han hadde i bakhodet da han skrev dette i 1949?