Er det flere som leser George Orwells 1984 med podcasten Leseklubben?
Det er ikke så lenge siden vi i Dystopisk lesesirkel leste den, men vi snakker om Dystopien med stor D. Den bør nesten leses jevnlig. 😊
En helt fantastisk ting: Lydbok på norsk ligger gratis tilgjengelig i appen NRK radio i september og oktober 24, og der legges også podcastepisodene ut. https://radio.nrk.no/podkast/leseklubben Christine Lossius Thorin, Kristoffer Olsen og Live Nelvik har podcasten.
De skal lese boken over seks uker, noen kapitler av gangen, og det kommer én episode i uken.
Tema som overvåking, fake news, etikk og teknologi... Det er mye som går rett inn i vår tid.
Bli med på felleslesning og del tanker og leseopplevelse her! 😊
Jeg er ganske i starten av boken der hovedpersonen endrer avisartikler i arkivene for åpasse med dagens politiske situasjon. Det var en helt urealistisk og dystopisk tanke da jeg leste boken første gang. Men nå... hm..
Håper flere blir med å prate og undre seg 😊
Viser 30 svar.
Har funnet en bok som ble utgitt i 1890. Kanskje George Orwell ble inspirert av den - hvem vet!
Caesar's Column: A Story of the Twentieth Century er en roman av Ignatius Donnelly, kjent som forfatteren av Atlantis: The Antediluvian World (1882). Caesar's Column ble utgitt pseudonymt i 1890. Boken har på forskjellige måter blitt kategorisert som science fiction, spekulativ fiksjon, dystopisk fiksjon og/eller apokalyptisk fiksjon; en kritiker har kalt det en "apokalyptisk utopi".
Boken er også en politisk roman, og en romanse. Det var også en populær suksess, og solgte 60 000 eksemplarer ved den første publiseringen. Salget omfattet til slutt 250 000 eksemplarer. Donnellys roman var ett element i den store bølgen av utopisk og dystopisk litteratur i løpet av det senere nittende århundre og begynnelsen av det tjuende, eksemplifisert ved verk som Edward Bellamys Looking Backward og Jack Londons The Iron Heel.
Politikk
Caesar's Column er delvis basert på Donnellys forpliktelse til agrarpopulisme. I 1892, to år etter utgivelsen av romanen hans, utarbeidet Donnelly plattformen til Populist Party, der han skrev,
"En enorm konspirasjon mot menneskeheten har blitt organisert på to kontinenter, og den tar raskt verden i besittelse. Hvis den ikke møtes og styrtes med en gang, varsler den forferdelige sosiale kramper, ødeleggelse av sivilisasjonen eller etablering av et absolutt despoti."
Dette er verdensbildet til Caesar's Column: en mann kommer fra sitt landlige miljø til hjertet av et brutalt kapitalistisk oligarki; han ser dens korrupsjon på egen hånd, og er vitne til dens ødeleggelse.
"Caesar's Colum": En historie om det tjuende århundre" av Ignatius Donnelly er en dystopisk roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen utspiller seg i et fremtidig samfunn preget av den sterke sammenstillingen av ekstravagant rikdom og dyp fattigdom, og fremhever temaer som klassekamp, konsekvensene av utbredt kapitalisme og moralsk forfall. Hovedpersonen, Gabriel Weltstein, legger ut på en reise gjennom den overdådige byen New York og blir snart involvert i farene og intrigene rundt mektige skikkelser i denne nye verdensordenen. Åpningen av romanen introduserer Gabriel Weltstein, som skriver brev til sin bror i Uganda, og reflekterer over underverkene og grusomhetene til den enorme metropolen han har gått inn i. Mens han opplever de teknologiske fremskrittene og de kunstige bekvemmelighetene i livet i byen, blir han samtidig konfrontert med underklassens knusende fortvilelse. Etter et dramatisk møte der han redder en tigger fra å bli tråkket av en velstående sjåførs hester, tar Gabriels skjebne en dramatisk vending, og driver ham inn i et skjult samfunn av motstand mot det undertrykkende aristokratiet. Fortellingen setter scenen for å utforske temaer om sosial urettferdighet, de privilegertes moralske ansvar og potensialet for kollektiv handling blant de lidende massene, og fanger både en fengslende fortelling og en profetisk advarsel for samfunnet.
Donnellys utopiske roman Caesar's Column (1890), som spådde utvikling som radio, TV og giftgass, skildrer USA i 1988 styrt av et hensynsløst finansoligarki og befolket av en elendig arbeiderklasse. Det forbedret Donnellys rykte hos Populistpartiet, som representerte de misfornøyde bøndene i Vesten og som han var med på å grunnlegge i 1892. På det tidspunktet han døde var han visepresidentkandidat for et splintparti, Middle Road Populists.
Helt fabelaktig funn. Denne boken snublet jeg over på nettet. Har aldri hørt om denne forfatteren før. Hvordan det har seg, ja si det, plutselig var den der. I Ignatius Donnelly's historie er framkomstmiddelet hest & kjerre, de første bilene kom først noen år etter utgivelsen av Caesar's Column: A Story of the Twentieth Century, 1890.
Ajiniakra kan du lage en ny tråd for Heroin Chic ?
Nå er jeg ferdig med boka. Har fulgt lesingen av denne boka på Nrk, på lydbok der. Jeg har også lest boka tidligere, i 1984. Det å høre boka, pluss lytte til ukentlige podcaster på Nrk sin Leseklubb, har vært en veldig bra måte å få med seg historien i 1984. Det er en kompleks og brutal bok som krever sin leser.
Jeg merket meg denne detaljen fra begynnelsen av kapittel 7:
Wilson snakker om levemåten til proletarene.
Han sier blant annet at de bruker tiden sin på film, fotball, øl og framfor alt SPILL!
Han kunne ikke hatt mer rett i forhold til dagens befolkning , men er det noen som gjør seg tanker om hvilke spill han kan ha hatt i bakhodet da han skrev dette i 1949?
Ja det er veldig treffende nå! Jeg tenkte han mente de lotteriene som i realiteten var uten premier. Men det kan jo ha vært andre typer gambling, dyrekonkurranser eller kortspill? Hmm. Fikk du flere tanker rundt det?
Jeg tenkte for øvrig at akkurat det hørtes bedre ut enn å være i eliten.
Hei, ser at jeg har glemt å svare deg, beklager det. Du har nok rett, tenkte egentlig ikke på den lottoen, i dag virker lottospill litt «uskyldig». Fikk ingen flere tanker rundt det, antagelig fordi det var så åpenbart :)
Regner med du også er i gang med Heroin Chic nå, i så fall, vil du dele noen tanker rundt det innholdet?
Episode 4 av podcasten er freakin amazing! Der er vi rett inni hvorfor denne boken er så kul og viktig ❤️
KI! Jeg var så spent på om de nye KI-teknologiene hadde gjort noe med måten jeg leser boken på. Og det har endret seg. Når det i kapittel 4 eller 5 står om forfalskning av fotografier og instrumenter som lager sviskete musikk og genererer voksenfilmer... Yes. Man kan deff lese KI inn i dette.
Take me wherever you go, AI generated love song
Nå har jeg hørt på kapittel 1-3 på lydbok på Nrk, og hørt på de to første podcastene/samtalene om boka.
Det var forfriskende å høre om hva de tre leserne har lagt merke til, og hva de snakker om fra disse tre kapitlene. Selv så har jeg måtte plukke fram boka også, og understreke og notere der underveis. Nå er det mange år siden jeg leste denne boka første gang, og mange av detaljene har forsvunnet etter det. Leseklubben gjør at jeg allerede nå har hørt og lest mye mer nøye enn tidligere.
Kapittel 1 er spesielt spekket med detaljer fra denne nye verden, detaljer som man må bruke tid på for å få med seg. Den ene personen i Leseklubben hadde brukt 4 timer på første kapittel, og notert titalls med sider.
Jøss, så tilfeldig. Har bokstavelig talt akkurat lest den ferdig, appendiks og etterord inkludert. Men var ikke klar over denne Leseklubben. Blir neppe å følge den, men hvis det blir noe dialog eller diskusjon her på bokelskere og jeg har noe fornuftig å komme med, så kan det være jeg slenger inn en kommentar eller respons.
Elsker synkronisitet.
Kom gjerne med ting du tenkte på underveis, uavhengig av podcasten. Jeg må innrømme at jeg nesten aldri leser etterord og tillegg. Det er sikkert ting derfra som kan være spennende å få inn i samtalen også 😊
Litt ymse her og, om slikt blir lest. Men i dette tilfellet leste jeg faktisk etterordet først, deretter appendikset og så boken.
Det er Anine Kierulf som fører etterordet og jeg syns alltid det er interessant å høre hennes perspektiv på ting, hvilke kontekst hun setter ting i, og eksempler fra virkeligheten som er faretruende nært fiksjonen; som at Stortinget i 2011 vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv mer eller mindre ukritisk og først i 2014 skrinla implementering, fordi EU-domstolen kom frem til at det var et for alvorlig inngripen menneskets rett til privatliv og dermed rettslig ugyldig.
Ja, sant? Jeg har forsøkt å finne noen romaner skrevet i kontrafaktisk stil hvor de tar utgangspunktet at dette skjedde og hvilke konsekvenser det kunne gitt. Det tror jeg kunne blitt en skikkelig pageturner, iallfall for meg! Har ikke kommet over noen så langt, men blir svært glad for tips i den retning.
Så kjekt. Jeg har lyst til å være med, om det ikke er for sent?
Kjempegøy at du vil det! Det er bare å hive seg på lytting og dele meninger eller refleksjoner her 😊
Jeg vet ikke om vi burde strukturere samtalen litt etter episodene? Er det kanskje bedre å bare la alt være fritt i diskusjonstråden og se hva som skjer? Hva synes du?
Ser at Laila koser seg, er inspirert og straks suser inn i kapittel 4, så jeg blir nok liggende litt etter, men det går fint :)
Syns det er flott og bare se hva som skjer. Folk her inne pleier være flink til å si hvor langt de har kommet i boken og henvise til hva de kommenterer, så det blir nok lett å henge med, og sånn sett også litt strukturert.
Det kjekkeste er uansett at flere folk kommer med innspill, det er jo mange som har lest boken.
Det har jeg også, men det er så lenge siden at detaljene fra kapittel 1 nå er oppført i glemmeboken.
Gleder meg til å lese den igjen, for både jeg, samfunnet og verden har endret seg siden sist.
Jeg regner derfor med at mine følelser og tanker om innholdet også blir annerledes denne gangen.
Hvordan har leseopplevelsen vært så langt?
Jeg merker nå, som da jeg leste den for bare noen år siden, at det er mye jeg har fullstendig glemt!
Denne beskrivelsen av kapitalistene f.eks., i kapittel 7... så rart, og helt vekke fra hukommelsen.
Takk for at du følger opp.
Jeg postet et svar på fredag, men siden jeg ikke hadde lest nevneverdig og egentlig ikke hadde så mye å formidle, tok jeg det vekk. Nå har jeg brukt helgen godt og har hørt ferdig kapittel 7.
I likhet med deg, er det mye som er borte fra hukommelsen min.
Jeg liker boken veldig godt, bedre enn sist, nå som jeg leser mer oppmerksomt er det flere detaljer jeg gledes over.
Synes også det er fornøyelig å lytte til Podcasten, de snakker så befriende lett og ærlig om sine opplevelser av boka.
Jeg merket meg flere ting, men hang meg spesielt opp i noe som omtales på begynnelsen av kapittel 7:
Wilson snakker om levemåten til proletarene. Der sier han blant annet at de bruker tiden sin på film, fotball, øl og framfor alt SPILL!
Han kunne ikke hatt mer rett i forhold til dagens befolkning, men hvilke spill tror du/dere at han hadde i bakhodet da han skrev dette i 1949?
Takk Ajiniakra for interessant info & link. Har boken, men når slik mulighet kommer min vei så er jeg med. Da får jeg tar strikketøyet fram fordi jeg må gjøre noe for at konsentrasjonen er/forblir tilstede. Starter Leseklubben neste uke?
Så gøy at du er med! De er alt i gang! Til nå er de seks første kapitlene lest, og det har kommet en introepisode om hvordan det fungerer, og to vanlige der de snakker om tre og tre kapitler. Jeg skal kose meg med nyeste episode i helgen! 😊
Så bra at du skriver om dette, Ajiniakra! Ja, det er et flott tilbud Nrk nå har med Leseklubben, med gratis lydbok tilgjengelig for de som vil være med å lese. Vi har jo lest boka før i Dystopisk lesesirkel, og selv har jeg lest boka i (ja, du gjettet det) 1984. Nå har jeg hørt på de tre første kapitlene som ligger ute, og skal prøve å følge med på Leseklubben sin progresjon. Temaene er absolutt like aktuelle i dag, her er det mye å undre seg over!
Hvordan går det? Har det dukket opp noen tema du ser annerledes denne gangen?
Følger du lydboken fremdeles? Jeg liker innleseren godt, men begynner å lure på om jeg i tillegg skulle lest den veldig sakte på papir.
Og jeg syns podcasten er så gøy! Skulle gjerne hatt enda lengre episoder. Og jeg er enormt fan av Kristoffer herlig skamløs 😊
Det går unna med lesingen - eller lyttingen til lydbok :) Nå er jeg ferdig med kapittel 1, del 2, og har hørt på alle podcastene som er lagt ut så langt. Hvor langt har du kommet?
Jeg tror jeg er mer bevisst i lesingen denne gangen. En av grunnene til det er nok at vi i 2024 har flere likheter med boka 1984 enn det vi hadde i 1984.
Jeg har papirutgaven min ved siden av lyttingen, og må ofte innom den for å lese litt, understreke noe eller skrive noe. Ja, jeg skjønner hva du mener i forhold til å lese boka veldig sakte på papir. Det er så komplekst at man må bruke tid på boka. Jeg synes jeg får mye igjen for å lytte denne gangen, oppleseren "treffer" meg, og lyttingen flyter da godt. Podcastene utfyller boka veldig, og det er utrolig interessant å følge med på hvilke tilnærminger til boka de har der.
Kjempegøy at du er med! 😊 Dette blir bra.
Det første jeg har tenkt er at de kaller den nye måten å bruke språket på for nysnakk. Jeg har sikkert hatt eldre oversettelser, der kalles det nytale. Og jeg synes det er en så nytale-ting at det er byttet til nysnakk! En liten meta-glede der 😊
Min pocketbok kom ut i 1984(!). Der bruker de ordet nytale. Jeg må si jeg foretrekker nytale, da jeg synes det bedre beskriver det at ordene og språket får ny betydning gjennom det at ord, og betydninger av ord, endres, og/eller forsvinner.
Den lugget litt for min del også, men hvis ordet er newspeak på engelsk, så kjennes det mer naturlig ut med ordet "snakke" enn "tale" sånn i det daglige, så her ser jeg ikke bort fra at det var vanen som gjorde "nysnakk" mer fremmedartet enn "nytale". Selv om den indre stemmen liker det norrøne "tala" bedre enn det middelnedertyske "snacken".
Sist sett
