Bokelskere.no

Til Lesesirkelen

Diskusjonstråd for Swanns kjærleik:

Leseperioden begynner fredag 23. august 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det

Da håper jeg at alle får raskt tak i boken, og kommer i gang med lesingen av "Swanns kjærleik».
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av oktober 2024.

Når dere er kommet i gang med lesingen og etter hvert begynner skriver innlegg her i tråden er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

Proust — ettertanker etter felleslesningen.

Vi i Lesesirkelen av 2024 har med Swanns kjærleik gjort oss ferdige med Marcel Proust for denne gang. For meg var historien om Swann og Odette et fint gjensyn, men romanen omfatter en god del mer som er verdt å utforske. Det er derfor ikke så rart at Prousts bindsterke På sporet av tapt tid i seg selv har ført til en en hel rekke analyser, kommentarer, håndbøker, tegneserier og selvfølgelig film.

Her et utvalg bøker som jeg selv har hatt glede og nytte av til å gjenoppfriske og utdype gode leseminner fra På sporet av tapt tid.

• A guide to Proust av Terence Kilmartin, London 1983. Smart, liten håndbok om karakterene, historiske personer, stedene og temaene i På sporet.
• Att läsa Proust av Olof Lagerkrantz, Borås 1982. Lettlest og underholdende om sentrale temaer hos Proust. Han påpeker at Swanns estetiske engasjement framheves sterkt, mens Odettes interesse for mote og elegante klær blir underkommunisert. I dag vet vi jo at klær og drakter inngår som en selvfølge i Nasjonalmuseets samlinger.
• Begærets by av Bjørn Bredal, København 1998. Byen er Venezia, som spiller en stor rolle som det ideelle reisemålet i På sporet.
• Le Paris literaire et intime de Marcel Proust av Henry Raczymow, Paris 1997. Bildebok om gater, parker, interiører, personligheter m.m. i tidsrommet 1870-1914.
• Om Proust av Samuel Becket, Oslo 1988. Hvordan skiller Prousts litterære prosjekt seg fra realismens krav?
• Marcel Proust av Henrik Langeland, Oslo 2001. Norsk innføring i Prousts livsverk.
• På sporet av Marcel Proust av Ragnhild Reinton, Oslo 1993. En akademisk litterær analyse.
• Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen. Oslo 2013. Lett tilgjengelig bok om Prousts bruk av bilder (metaforer).
• How Proust can change your life av Alain de Botton, London 1997. Et vittig, egentlig umulig, men likevel informativt alternativ til litterære analyser.
• In Search of Lost Time: Swann’s Way, a Graphic Novel, tegnet av Stéphane Heuet, New York 2015. Hele første del med «Swanns kjærleik» som tegneserie på 225 sider. Nydelig hefte i duse farger.

Oppdatert 27.9.24. Takk for innspill fra Kirsten Lund.

Kan du legge litteraturlisten på bokens side ? Av de du har nevnt har jeg kun 1 (Henrik Langeland). Ragnhild Reintons bok er ikke å få tak i på nettet, har prøvd flere ganger.

Fant ovenfornevnte bøker :
På sporet av Marcel Proust - en litterær studie av Ragnhild Reinton som selges som E-bok
Kunsten eller livet? - hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er Av Karin Gundersen som selges som E-Bok

Swanns kjærleik (side 200).
Siden flere i lesesirkelen nå er kommet over halvveis, vil det være fint å få høre flere inntrykk fra lesningen av den første delen av romanen. Gjerne også fra dem som i likhet med Torill har fullført boka nylig.

Selv synes jeg det er krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at Swann et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette.

Jeg liker boken om Swann. Der er selvsagt sider ved historien og livet som Swann lever som er fremmed for meg som lever i vår tid (overklasselivet, deres nedlatende holdninger til andre, kvinnesynet deres, osv), men Proust skriver med språklig flyt, og det er interessant å lese. Jeg synes det har lykkes Vikingstad å oversette romanen til flott nynorsk som flyter godt. Jeg liker den underliggende undringen over om det er mulig å kjenne og elske et annet menneske.
Synes det er godt å ha fått med meg en at de mest kjente kjærlighetshistoriene i verdenslitteraturen.

Jeg hadde noen tanker på forhånd om at dette nok er vanskelig litteratur, men det synes jeg ikke (enda). Jeg vil gjerne ha mer, og har bestilt bind 1 (Veien til Svann) for å begynne på hele serien "På sporet av den tapte tid 1". Om det blir mer enn 1 og 2 vites ikke enda. Vi får se...........

Swanns kjærleik (ferdig!)
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første av dem, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.

Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.

Det «arbeidende folk» hos Céline er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.

Swanns kjærleik (side 260).
Jeg er enig med med Eli og Torill at det er Swanns følelsesstormer i forholdet til Odette som utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann presenteres som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.

Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere.

Ja, jeg er også ferdig. For meg er ikke de ytre begivenheten vesentlige her, men de indre store følelsene til et usikkert menneske. Jeg kjenner i hvertfall igjen de gledene og sorgene Proust beskriver så inderlig godt.

Egentlig minner Proust’ skrivestil litt om Jon Fosses tankestrømmer, syns jeg.

Jeg er ferdig med boka, men sitter liksom ikke igjen med noe spesielt?
Jeg hørte den på lydbok og det er mulig jeg hadde gledet meg mer over språket hvis jeg hadde lest selv? Det hender av og til at jeg leser en bok etter å ha hørt den som lydbok hvis jeg tror det vil gi et annet inntrykk. Men jeg er ikke sikker på at denne boka fenget meg nok til å lese den igjen.
Helt ok fortelling, både språkmessig og innhold, men ikke noe særskilt?
(Jeg burde nok lest den fysisk, jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere på denne boka, jeg føler at jeg antagelig gjør den urett. Men siden Harald etterspør kommentarer og det ellers er så få som sier noe…)

Besettelse, kjærlighet, aksept, tvil, sjalusi, forakt. Uansett tid og rammer er disse vanskelige mellommenneskelige forhold så gjenkjennbart og så utrolig godt beskrevet.

Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.

Jeg er halvveis inn i boken, og hygger meg over å være i Prousts verden igjen. Må bare prøve å ikke irritere meg over den tidens kvinnesyn, hvor kokkepiker er fritt vilt og damer «holdes». Swann ville vel idag blitt betegnet som en sugardaddy nærmest.

Jeg er også halvveis. Koser meg veldig med boken. Synes han skriver på en virkelig fornøyelig måte. Har også lest litt vilkårlig i de andre bindene og blir fristet til å lese mer. Synd bindene er så tykke ellers hadde de fungert godt som veske-bok, for det holder å bare lese noen få sider ad gangen før jeg kjenner at jeg er mett.

Swanns kjærleik (side 55).
Etter en del fram og tilbake, har vel de fleste i lesesirkelen funnet fram til bindet i På sporet av den tapte tid som handler om Swanns kjærlighet til Odette? Så her er noen av mine inntrykk fra å lese de første sidene.

Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Det er åpenbart at det dreier seg om andre parisere enn dem vi traff hos Céline. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris.

Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste at handlingen etter all sannsynlighet er lagt til det samme tidsrommet.

Andre inntrykk fra disse første sidene?

Jeg har forstått det slik at denne er en kun del av første bind i septologien. Jeg har første bind på fransk. Får se om jeg finner ut hvilken del av den det er snakk om :-)

I den engelske septologien er det den siste halvparten av første bok. Det starter med Verdurins lille klan og musikksallong.

NRKs Leseforeningen hadde et program om Proust i 1999. Fin samtale med oversetter Anne-Lisa Amadou, litteraturprofessor Ragnhild Reinton, Knausgård og Tore Renberg. Tror man får mest ut av programmet etter at man har lest (noe av) verket.

Tusen takk. Det var veldig interessant. Egentlig ikke så mye om Swann, annet enn at han var en nabo til åpningsdelens jegperson (Proust?). Det fikk meg til å begynne å gjenhøre også starten på verket. Programmet ga et veldig fint innblikk i Prousts litterære håndverk. Og veldig artig å se en ung Renberg og en ung Knausgård.

Swanns kjærleik.
Jeg fikk boka til jul og gleder meg til å komme i gang. Det er mange år siden jeg leste bokmålsversjonen til Anne-Lisa Amadou, slik at det blir spennende å se hva den nye oversettelsen til Margunn Vikingstad har å by på.

Jeg har skaffet meg, fra et antikvariat, nettopp Anne-Lisa Amadous oversettelse fra 1963. Har tidligere hørt hele den fortapte tiden som lydbok på engelsk. Kan anbefale den varianten for de som ønsker å oppleve hele verket.

Swanns kjærleik.
De norske utgavene av denne delen av Prousts verk På sporet av den tapte tid varierer litt. Gyldendals versjon fra 1985 og seinere i tillegg har med en tredje del, «Navnet,» som ikke handler om Swann.

Mener du at Swanns kjærlighet i "På sporet av den tapte tid" ikke er innlemmet i serien, deler bare ordet? Ser at nevnte serie som selges er på 7 bind. Har også sett at serien før ble solgt i 12 (14?) bind. Spørsmålet er om det skyldes - innbundet vs heftet eller noe er utelatt i den minste serien?

Swanns kjærleik.
Vil du være med å lese og samtale om denne boka? Flott! På nynorsk finnes bare Skalds nye oversettelse utgitt 2023. På bokmål finnes derimot hele tre utgaver basert på Anne-Lisa Amadous opprinnelige oversettelse utgitt på Helge Erichsens forlag 1963. Det er åpenbart denne boka Eli har fått tak i.

Da Gyldendal overtok utgivelsen av hele verket i 1984, inngikk «Swanns kjærlighet» i bind 2. I dette bindet er det også tatt med en del som har fått tittelen «Navnet,» men som ikke handler om Swann. Seinere har Gyldendal utgitt en revidert bokmålsversjon utført av Karin Gundersen, fortsatt som bind 2 i forlagets utgave på i alt tolv bind av På sporet av den tapte tid.

Håper dette var avklarende, Kirsten!

Var mer ute etter opplysninger. Foretrekker å følge med fra sidelinjen som jeg har gjort over tid. Ut fra summering av lesing underveis har gitt mang en godbit å ta med seg. Når det gjelder Swanns kjærlighet så hadde jeg slått meg til ro med at den var innlemmet i "På sporet av den tapte tid" (har serien, 7 - men har ikke lest den enda, bare sikret at jeg har den i mitt biblioteket så langt). Vil nok bestille Swanns kjærlighet i neste måned (bokbudsjettet er oppbrukt denne måned).

Da er boka bestilt :)