Bokelskere.no

Ja, nå er vi kommet til en ny helg. Været er der ikke å si noe på, overskyet og 25 grader.

Hentet i går bøker på posten. Derav "På siden av rettsoppgjøret" av Per Ole Johansen. Kommer ikke å lese den i sin helhet, men dele den opp med passe pauser.

Etterkrigstidens universitets- og pressemiljøer kan ikke beskyldes for å ha vist overdreven interesse for jøders, sigøyneres, tateres og homofiles krigshistorie. Den senere tids diskusjon om den såkalte holocaustindustrien er av særdeles liten relevans for norsk etterkrigstid og samtidshistorie, det være seg jødenes, sigøynernes, taternes eller de homofiles holocaust. De norske jødeforfølgelsene har vært gjenstand for en kollektiv fortrengning, og er fortsatt et nasjonalt traume. Forfølgelsen av sigøynere og tatere ble ikke engang fortrengt; det var ikke noen norsk problemstilling i det hele tatt at de var blitt utsatt for urett. Homofiles skjebne snakket man helst ikke om, verken i Norge eller i resten av Europa. Som "lærd" så også "leg" - offergrupper inkludert.
Norske jøder var, med enkelte unntak, meget sent ute med å kritisere det norske ansvaret for jødeforfølgelsene, til forskjell fra den takknemligheten som overlevende viste overfor nordmenn som hjalp dem over grensen til Sverige. Sigøynerne er knapt blitt hørt i det hele tatt. Taterne trengte både tid og et nytt politisk klima før de kunne stå frem med sine livshistorier, og norsk offentlighet gikk i seg selv, så vidt det var. Norske homofile har vært særdeles lite opptatt av krigens homohistorie og nazistisk homofobi. Interessen er av nyere dato. I denne antologien skriver forskere og journalister med ulike fagbakgrunner om sider ved rettsoppgjøret som ble fortiet og fremdeles er ukjent for de fleste.

Høyst aktuell. Der nordmenn ble hentet av De Hvite Bussene og brakt til Sverige. Fikk jødene en kald skulder og måtte finne veien hjem selv. Til hva. Alle jødiske eiendeler var robbet fra dem under WWII. De måtte starte forfra igjen.
Antisemittisme har økt voldsomt den siste tiden. Det er fordi folk ikke kan se forskjell på Israelere & Europeiske/Skandinaviske/Amerikanske/Kanadiske jøder. Det ganske enkelt de deler KUN samme tro - MEN lover/sosiale koder/språk/utdannelse følger ikke-Israelere sine land som de er statsborgere i.
Ingen kristne blir angrepet fordi Russland gikk til krig mot Ukraina - bare pga at man er kristne. Å være en jøde er en trosretning. Vesten er det lov å kristne, jøder, muslimer - det sier loven klart ifra om.
Har man problemer med Israel & Israelere - så ikke dra andre inn i noe som de ikke er en del av.

Ellers så blir det å lese videre i Bunnfall av Jørn Lier Horst.

Ha en god Helg!

Hørtes ut som nok så greit vær. Interresant bøker du skriver her med viktig tema å snakke om. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!

Ikke noe lystig lesning. Man ser noen likheter i våre dager parallelt som man leser historie. For ordens skyld så forholder jeg meg til jøder i vesten. Det er ikke rettferdig det vestens jøder opplever av trakassering. "Kan man ikke ta mannen - så tar man de man kan få tak på" (Julian Assange).

De forente nasjoner Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
1. Vi er alle født frie og like. Vi blir alle født frie. Vi har våre egne tanker og ideer. Vi bør alle bli behandlet på samme måte.

1. Ikke diskriminer. Disse rettighetene gjelder for alle, uansett hvor forskjellige vi er.

2. Retten til liv. Vi har alle rett til å leve og til å leve i frihet og trygghet.

3. Intet slaveri. Ingen har rett til å gjøre oss til slaver. Vi kan ikke gjøre noen til vår slave.

4. Ingen tortur. Det er ingen som har rett til å skade oss eller å torturere oss.

5. Du har rettigheter hvor enn du er.Jeg er en person, akkurat som du er!

6. Vi er alle like for loven. Loven er den samme for alle. Den må behandle oss alle rettferdig.

7. Dine menneskerettigheter er beskyttet av loven. Vi kan alle be domstolene om å hjelpe oss når vi ikke blir behandlet rettferdig.

8. Ingen uberettiget arrestasjon. Ingen har rett til å sette oss i fengsel uten god grunn og holde oss der, eller å sende oss ut av vårt eget land.

9. Retten til å få sin sak prøvd. Hvis vi blir stilt for retten, bør det skje offentlig. De som leder rettssaken bør ikke la noen fortelle dem hva de skal gjøre.

10. Vi er alltid uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen bør få skylden for å gjøre noe før det er bevist. Når folk sier at vi har gjort noe galt, har vi rett til å vise at det ikke er sant.

11. Retten til et privatliv. Ingen bør forsøke å skade vårt omdømme. Ingen har rett til å trenge seg inn i våre hjem, åpne våre brev eller plage oss eller vår familie uten at det er en god grunn til det.

12. Bevegelsesfrihet. Vi har alle rett til å gå hvor vi vil i vårt eget land og reise fritt omkring.

13. Retten til å søke et trygt sted å bo. Hvis vi er redde for at vi vil bli dårlig behandlet i vårt eget land, har vi alle rett til å flykte til et annet land for å komme i sikkerhet.

14. Retten til en nasjonalitet. Vi har alle rett til å tilhøre et land.

En annen bok som jeg mottok på posten var - Krig og sannhet, Langelandsaken og landssvikoppgjøret av Arvid Bryne

Fagbokforlagets omtale :
Major Oliver H. Langeland (1887-1958) var sjef for Milorg i Oslo og Akershus under annen verdenskrig. I 1948?49 skrev han to bøker hvor han kritiserte den norske regjeringens handlemåte før, under og etter krigen. Bøkene ble en sensasjon og solgte i kjempeopplag. Det viste seg at et fåtall nordmenn visste hva som egentlig skjedde bak kulissene i det okkuperte Norge de første par krigsårene. Regjeringen Gerhardsen fryktet at kritikken kunne velte hele landssvikoppgjøret, og gikk rettens vei for å få bøkene stanset. Langeland ble frikjent, men bøkene ble forbudt. Siden ble både mannen og saken glemt.

Rettsakens mange tusen dokumenter ble unndratt offentlighet i 60 år. De var lenge forsvunnet, men ble funnet igjen i 2010.

Arvid Bryne har gått gjennom arkivene med stenografisk gjengitte avhør og rettsreferater. Resultatet er en bok om etterkrigstidens største, dyreste og mest nedrige injuriesak. Det er en bok som gir innblikk i en del av krigshistorien som bare et fåtall kjente og som heller ikke i dag er allmenn kunnskap.