Denne helgen har jeg fått kommet litt i gang med Byen bak muren av Haruki Murakami som har vært omtalt både i medier og flere boksendinger jeg sender på. Jeg er veldig spent på hvordan den boken tar seg videre, så langt ganske bra. Jeg liker Murakami veldig godt og håper på at denne faller like godt i smak som det andre jeg har lest.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 11 svar.

Jeg har lest mange bøker skrevet av Murakami, han er en virkelig god forfatter!

I slutten av uken og i helgen har jeg lest (og leser) Min lille by - 52 miniatyrer, av Hilde Brunsvik.

Den må leses og tas inn litt nå og da. Jeg kjøpte boka etter å ha vært på et arrangement hvor Hilde Brunsvik sang og leste fra denne boken. Det var en helt fantastisk stemning!

"Etter isen kommer havet. Det bærer oss til de nye kystene, vi padler langs de nye fjordene, finner de nye fiskeplassene, de nye boplassene, de nye badeplassene.
I dypet under oss dekker havet sjøbunnen med tjukke lag av levende, salt leire hvor skogene skal vokse, kornet skal vokse, dyra skal beite, barna skal leke. Åkrene våre ligger på havets bunn. Gatene og husene og fabrikkene våre ligger på havets bunn. Biblioteket vårt og torget vårt ligger på havets bunn.
Hvem løfter de nye øyene opp fra havet? Hvem smalner fjordene til sund? Hvem løfter strendene så plassene våre blir liggende inne på land?
Min lille by gjør små nedslag, men trekker lange linjer: Geologiske endringer, planter og dyr på vandring, menneskers arbeid i landskapet og gradvise utarming av naturen. Alle tider foregår samtidig i Hilde Brunsviks hjertevarme kjærlighetserklæring til industribyen og landskapet som skapte den, der kortprosa og sanger går opp i en høyere enhet: 52 miniatyrer."

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hørtes ut som en interresant bok. Håper du har en fin uke!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lest «Overtredelser» av Louise Kennedy. Handlingen foregår i Belfast på syttitallet, og det er rikelig med drap og hjemmelagde bomber, alkohol og kjærlighet. Det er også en historie om håp og utholdenhet. Jeg likte den kjempegodt, men så er jeg svak for bøker der kjærlighet er en bihistorie, som en del av livet, i motsetning til selve livet. Etter denne boka har jeg begynt på «De utstøtte» av Elly Griffiths, som er den sjette boka om arkeologen Ruth Galloway. Den er morsom, og man blir litt glad i hovedpersonene, som det er mange av. Nå håper jeg bare å holde stimen oppe resten av ferien, på lesefronten. Det er få aktiviteter som gir mer hvile og avkobling for min del. Håper alle som liker å lese, får tid til å lese i ferien.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kan boka om denne arkeologen sammenlignes med Indiana Jones?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det vet jeg ikke helt, litt kanskje. Hovedpersonen holder seg i Norfolk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja overtredelser er fin bok enig. Hørtes ut som en spennende bok du har begynt på. Håper du har en fin uke!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har ikke lest noe av Murakami noen gang. Kanskje jeg må sette ham opp på lese lista mi?

Gjennom uka har jeg lest to korte bøker som er helt forskjellige og samtidig helt like.
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg-Kjersti Annesdatter Skomvold
Siste sats- Robert Seethaler
Begge handler om voksne mennesker som ser tilbake på livet de har levd.

Den første er både humoristisk og sår. Vi følger Mathea som ikke takler det kompliserte samspillet mellom mennesker og lever livet sitt innendørs. Heldigvis er hun gift med sitt livs store kjærlighet, men hva skal hun gjøre med seg selv når han ikke er der mer?

I siste sats følger vi en berømt dirigent og musiker som har opplevd store triumfer som kunstner men også sviende nederlag og sorger i privatlivet. Døende, på vei hjem over havet, sitter han på dekk og mimrer.

Jeg tror jammen jeg likte begge bøkene like godt, til tross for at de er skrevet så forskjellig.
To solide femmere fra meg

Nå står en gammel krim for tur: Billett til helvete av Patricia Highsmith. (Filmatisert av Hitchcock så den bør vel være bra)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg vil anbefale Murakami veldig, men det kommer ann på hva man liker. Han skriver jo litt magisk realisme og litt science fiction så kommer helt ann på om dette er sjanger en liker. Men jeg kan gjerne anbefale deg å starte med Norwegian woods, den er lettlest og veldig fin rett og slett. Hørtes ut som fine leseopplevelser du har hatt.

Håper du får en god opplevelse med krim og ha en god søndag!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, nå er vi kommet til en ny helg. Været er der ikke å si noe på, overskyet og 25 grader.

Hentet i går bøker på posten. Derav "På siden av rettsoppgjøret" av Per Ole Johansen. Kommer ikke å lese den i sin helhet, men dele den opp med passe pauser.

Etterkrigstidens universitets- og pressemiljøer kan ikke beskyldes for å ha vist overdreven interesse for jøders, sigøyneres, tateres og homofiles krigshistorie. Den senere tids diskusjon om den såkalte holocaustindustrien er av særdeles liten relevans for norsk etterkrigstid og samtidshistorie, det være seg jødenes, sigøynernes, taternes eller de homofiles holocaust. De norske jødeforfølgelsene har vært gjenstand for en kollektiv fortrengning, og er fortsatt et nasjonalt traume. Forfølgelsen av sigøynere og tatere ble ikke engang fortrengt; det var ikke noen norsk problemstilling i det hele tatt at de var blitt utsatt for urett. Homofiles skjebne snakket man helst ikke om, verken i Norge eller i resten av Europa. Som "lærd" så også "leg" - offergrupper inkludert.
Norske jøder var, med enkelte unntak, meget sent ute med å kritisere det norske ansvaret for jødeforfølgelsene, til forskjell fra den takknemligheten som overlevende viste overfor nordmenn som hjalp dem over grensen til Sverige. Sigøynerne er knapt blitt hørt i det hele tatt. Taterne trengte både tid og et nytt politisk klima før de kunne stå frem med sine livshistorier, og norsk offentlighet gikk i seg selv, så vidt det var. Norske homofile har vært særdeles lite opptatt av krigens homohistorie og nazistisk homofobi. Interessen er av nyere dato. I denne antologien skriver forskere og journalister med ulike fagbakgrunner om sider ved rettsoppgjøret som ble fortiet og fremdeles er ukjent for de fleste.

Høyst aktuell. Der nordmenn ble hentet av De Hvite Bussene og brakt til Sverige. Fikk jødene en kald skulder og måtte finne veien hjem selv. Til hva. Alle jødiske eiendeler var robbet fra dem under WWII. De måtte starte forfra igjen.
Antisemittisme har økt voldsomt den siste tiden. Det er fordi folk ikke kan se forskjell på Israelere & Europeiske/Skandinaviske/Amerikanske/Kanadiske jøder. Det ganske enkelt de deler KUN samme tro - MEN lover/sosiale koder/språk/utdannelse følger ikke-Israelere sine land som de er statsborgere i.
Ingen kristne blir angrepet fordi Russland gikk til krig mot Ukraina - bare pga at man er kristne. Å være en jøde er en trosretning. Vesten er det lov å kristne, jøder, muslimer - det sier loven klart ifra om.
Har man problemer med Israel & Israelere - så ikke dra andre inn i noe som de ikke er en del av.

Ellers så blir det å lese videre i Bunnfall av Jørn Lier Horst.

Ha en god Helg!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hørtes ut som nok så greit vær. Interresant bøker du skriver her med viktig tema å snakke om. Håper du får en god lesning og ha en god søndag!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ikke noe lystig lesning. Man ser noen likheter i våre dager parallelt som man leser historie. For ordens skyld så forholder jeg meg til jøder i vesten. Det er ikke rettferdig det vestens jøder opplever av trakassering. "Kan man ikke ta mannen - så tar man de man kan få tak på" (Julian Assange).

De forente nasjoner Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
1. Vi er alle født frie og like. Vi blir alle født frie. Vi har våre egne tanker og ideer. Vi bør alle bli behandlet på samme måte.

  1. Ikke diskriminer. Disse rettighetene gjelder for alle, uansett hvor forskjellige vi er.

  2. Retten til liv. Vi har alle rett til å leve og til å leve i frihet og trygghet.

  3. Intet slaveri. Ingen har rett til å gjøre oss til slaver. Vi kan ikke gjøre noen til vår slave.

  4. Ingen tortur. Det er ingen som har rett til å skade oss eller å torturere oss.

  5. Du har rettigheter hvor enn du er.Jeg er en person, akkurat som du er!

  6. Vi er alle like for loven. Loven er den samme for alle. Den må behandle oss alle rettferdig.

  7. Dine menneskerettigheter er beskyttet av loven. Vi kan alle be domstolene om å hjelpe oss når vi ikke blir behandlet rettferdig.

  8. Ingen uberettiget arrestasjon. Ingen har rett til å sette oss i fengsel uten god grunn og holde oss der, eller å sende oss ut av vårt eget land.

  9. Retten til å få sin sak prøvd. Hvis vi blir stilt for retten, bør det skje offentlig. De som leder rettssaken bør ikke la noen fortelle dem hva de skal gjøre.

  10. Vi er alltid uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen bør få skylden for å gjøre noe før det er bevist. Når folk sier at vi har gjort noe galt, har vi rett til å vise at det ikke er sant.

  11. Retten til et privatliv. Ingen bør forsøke å skade vårt omdømme. Ingen har rett til å trenge seg inn i våre hjem, åpne våre brev eller plage oss eller vår familie uten at det er en god grunn til det.

  12. Bevegelsesfrihet. Vi har alle rett til å gå hvor vi vil i vårt eget land og reise fritt omkring.

  13. Retten til å søke et trygt sted å bo. Hvis vi er redde for at vi vil bli dårlig behandlet i vårt eget land, har vi alle rett til å flykte til et annet land for å komme i sikkerhet.

  14. Retten til en nasjonalitet. Vi har alle rett til å tilhøre et land.

En annen bok som jeg mottok på posten var - Krig og sannhet, Langelandsaken og landssvikoppgjøret av Arvid Bryne

Fagbokforlagets omtale :
Major Oliver H. Langeland (1887-1958) var sjef for Milorg i Oslo og Akershus under annen verdenskrig. I 1948?49 skrev han to bøker hvor han kritiserte den norske regjeringens handlemåte før, under og etter krigen. Bøkene ble en sensasjon og solgte i kjempeopplag. Det viste seg at et fåtall nordmenn visste hva som egentlig skjedde bak kulissene i det okkuperte Norge de første par krigsårene. Regjeringen Gerhardsen fryktet at kritikken kunne velte hele landssvikoppgjøret, og gikk rettens vei for å få bøkene stanset. Langeland ble frikjent, men bøkene ble forbudt. Siden ble både mannen og saken glemt.

Rettsakens mange tusen dokumenter ble unndratt offentlighet i 60 år. De var lenge forsvunnet, men ble funnet igjen i 2010.

Arvid Bryne har gått gjennom arkivene med stenografisk gjengitte avhør og rettsreferater. Resultatet er en bok om etterkrigstidens største, dyreste og mest nedrige injuriesak. Det er en bok som gir innblikk i en del av krigshistorien som bare et fåtall kjente og som heller ikke i dag er allmenn kunnskap.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

HeddaMIngunn SKirsten LundSynnøve H HoelHarald KVannflaskeBjørn SturødJane Foss Haugenandrea skogtrø egganTove Obrestad WøienEvaTor-Arne JensenFrode TangenKristine LouiseTheaLailaMorten MüllerThereseHilde H HelsethReadninggirl30SolveigKaren RamsvikGunillaBeathe SolbergLabbelineHeidiHeidi HoltanMetteRuneEli HagelundMarit HåverstadBertyVibekeLaila StenbrendenBerit B LieMonica  SkybakmoenLars MæhlumChristin SillibakkenStine SevilhaugMona Hagen