Bokelskere.no

Jeg må innrømme at jeg har hatt et anstrengt forhold til Vesaas siden jeg leste ham i skolesammenheng, for det som begynner å bli flere tiår siden. Jeg håpet at denne felleslesningen skulle bidra til å endre mine fordommer og la meg rive med. Det skjedde ikke. Beskrivelsene av de mellommenneskelige relasjonene er vare og fine, som leser får man en godhet for Mattis - men for meg kanskje i enda større grad Hege. Hege som strikker og strikker for å holde liv i dem, som har latt livet gå forbi og blitt grå i sin uselviske kjærlighet og omsorg for broren. Hun fortjener møtet med den romantiske kjærligheten, men fordi det blir sett gjennom det redde og sjalu blikket til Mattis blir det ikke hovedfortellingen. Men for meg blir naturbeskrivelsene og fuglene transportetapper som jeg ikke klarer å la meg engasjere av. Og Mattis - på den ene siden er det fint med en romanfigur med et annerledes blikk, men på den andre siden er han litt irriterende naiv...

Vesaas og Fuglane.
Du oppgir ikke hvilken Vesaas-roman du leste i skolen, men kan gjette på at det var «Det store spelet» som forelå i skoleutgave i min egen skoletid. Én sak var at denne versjonen var mildt sensurert for erotiske innslag, men som bygutt var det tungt å lese enda en bok om livet på landsbygda i tillegg til Hamsuns «Markens grøde.» Det var den psykologiske tilnærmingen i Is-slottet som vekket interessen min for Vesaas. Da hadde jeg i mellomtiden vært så heldig å få hilst på forfatteren på en fest i Studentmållaget i Oslo.