Jeg leser «Mitt navn er Karmosin» av Orhan Parmuk.
Wikipedia forteller meg at han er en tyrkisk forfatter, meget populær i hjemlandet, fått Nobelprisen i litteratur og ellers en drøss med priser. Mitt navn er Karmosin er boka som gav ham internasjonalt gjennombrudd.
Mange skriver at boka handler om endringer, om brytning mellom tradisjon og nye ideer. For meg handlet den like mye eller mer om kjærlighet til kunst. Og forfatteren selv tegner og maler bilder med ord. Jeg synes språket er fantastisk. Det er ikke alle «bildene» jeg liker motivene av men jeg er like fullt imponert over kunstneren.
Det forekommer både overgrep og det vi vil betegne som mishandling. I utgangspunktet har jeg lite sansen for forfattere som dytter på meg den typen action for å få opp spenningsnivået i bøkene sine, men her har det på sett og vis sin plass som en del av livet.
Dette er ikke en bok der du leser en strømlinjeformet fortelling fra start til slutt. Det er like greit å vite det før man begynner, for hvis man leser boka som en vanlig krim er det lett å bli frustrert. Spesielt i første halvdel av boka er det en mengde sidefortellinger før tempoet drar seg til i siste halvdel. Kanskje det beste er å bare flyte med, også inn i evjer og viker.
En annen kultur, en annen tid. En bok om endringer, en kjærlighetshistorie, en krimfortelling, en bok om arabisk billedkunst , en bok om mennesker. Og så vakkert skrevet.
Ellers:
Jeg har vært medlem av bokelskere noen år, men først begynt å bruke den aktivt i det siste. Det har gitt meg mange nye impulser og spennende leseopplevelsen. Nå, når internett vet hva du leste sist, får man bare opp samme type bøker som man alltid pleier å lese og det er vanskelig å finne bøker man liker samtidig som de gir litt nye impulser.
Tusen, tusen takk til alle som kommenterer bøkene derehar lest!
Viser 1 svar.
Hørtes ut som en veldig bra bok. Håper du får en god god helg. Og veldig hyggelig du legger inn kommentar og kan gi andre tips om gode bøker også.
Sist sett
