Bokelskere.no

Umberto Eco, som eide 50 000 bøker, hadde dette å si om hjemmebibliotek:

"Det er tåpelig å tro at man må lese alle bøkene man kjøper, da det er tåpelig å kritisere de som kjøper flere bøker enn de noen gang vil kunne lese." Det vil være som å si at man skal bruke alle bestikkene eller glassene eller skrutrekkere eller borbitene man har kjøpt før man kjøper nye.
"Det er ting i livet som vi alltid må ha rikelig med forsyninger, selv om vi bare vil bruke en liten del.
"Hvis vi for eksempel anser bøker som medisin, forstår vi at det er godt å ha mange hjemme fremfor noen få: når du vil føle deg bedre, da går du til 'medisinskapet' og velger bok. Ikke tilfeldig, men riktig bok for det øyeblikket. Derfor bør du alltid ha et ernæringsvalg!
"De som bare kjøper én bok, leser kun den ene og blir kvitt den. De bruker rett og slett forbrukermentaliteten på bøker, det vil si at de anser dem som et forbrukerprodukt, en god. De som elsker bøker vet at en bok er alt annet enn en råvare. "

For mitt vedkommende er det langt fram å eie så mange bøker. Å vite at man har de bøkene man har i hyllene og kan velge hvilke man vil lese ut fra humøret man er i akkurat i det øyeblikket. Uten lesepress.

Her en link til intervju med forfatteren til en "kommende" episode av Bokprogrammet i NRK. Publisert 15. sep. 2011.

Han har 2 store samlinger - der intervjuet fant sted > 30.000 + et annet sted som han refererer til > 20.000. Intervjuet fant sted i hans hjem i Milano. Han sier at han ikke kjøper bøker selv, men korrekterer seg selv underveis. Han kjøper bøker han har brukt for i sitt arbeid. Bøker gir han også bort > studenter. Skulle ønske det hendte meg, sukk.

Et slikt «medisinskap» av bøker er vi alle i Norge så privilegerte å ha – folkebibliotekene!

En gang på nitti-tallet var jeg tilstede på en tale/ forelesning med Umberto Eco. Det var en aparte opplevelse. Eco talte på italiensk med to translatører til stede - en fransk og en engelsk.
Han snakket om viktigheten av biblioteker - og den betydningen offentlige bibliotek hadde hatt for ham.
Han fortalte om sin bestemor som hadde 5 års skolegang og var en flittig bruker av stedets bibliotek. Flere ganger i måneden tok hun veien innom og lånte bøker til seg selv og barnebarnet. Hun lånte historiebøker og skjønnlitteratur av kjente klassiske forfattere som Victor Hugo, Balzac, Dostojevski osv…… og Ibsen! (hvis translatøren oversatte riktig).
Og lille Umberto ble kjent med verdenslitteraturen. :)

Det ble også fortalt at etter hans død skulle hans private bibliotek komme offentligheten tilgode.
Noe som også har skjedd.

Takk for et interessant og morsomt innspill, Ava!
All ære til bibliotekene, uten forkleinelse for private boksamlinger.

Det er det offentlige, som er verdsatt selvfølgelig, men her er det ikke sikkert at biblioteket har den boken man er ute etter og må bestille evt. stå på venteliste. Vanlig lånetid er 4 uker (28 dager). Noen unntak fins: Hurtiglån – 1 uke (7 dager). Vil tro de fleste vestlige land har bibliotek, hvor nært det ligger brukerne er en annen sak.

Teksten er ment for private med små el store boksamlinger uten å gå ut av døren.

Hvis du må vente noen uker på en bok så har vi alltid noe annet du kan lese i mellomtiden! Hilsen bibliotekar.

Litteraturen er ikke bare en følgesvenn man kan ha hele livet, men også en sjelesørger, elsker/elskerinne, lekekamerat, sparringspartner, filosof, lege, en trøstende skulder. Jeg fylles med en vanvittig glede hver gang jeg venter en bokpakke i posten. Er det en bok jeg har lest før? Nei. Vet jeg at dette er noe som vil gi meg stor glede? Ja! Selv om jeg aldri har lest akkurat den boken som venter meg, i en pakke jeg med nervøse hender forsiktig pakker opp, vet jeg at den vil gi meg glede. Jeg kan ikke forklare hvorfor, like lite som jeg kan forklare hvorfor tirsdag kommer etter mandag, det bare er slik. Så har jeg flere romaner i bokhylla som leser flere ganger tidligere til stadig større glede. Og andre bøker, uleste, som bare venter på å bli lest en gledens dag i fremtiden - det alene fyller meg med glede!

Ja, jeg er helt enig. Trenger ikke å være enig med en forfatter (mest i sakprosa) for å verdsette hans/hennes ord > som kan sette tankene i sving + refleksjonen. Som deg har jeg alltid en bokpakke som jeg venter på i spenning å motta. Bøker jeg kjøper er både for morgendagen & framtiden. Selv i sakprosa kan der romme humoristisk innslag som får oss til å le > men under ligger alvoret som et skinnende blankt stål > humoren gjør det ufordøyelige > fordøyelig. En riktig god roman får meg inn i en drømmeboble som er herlig. En indre reise i et ukjent landskap som jeg ikke vil skal avslutte, men det gjør det jo. Plukker man rett bok til rett tid har man en følgesvenn når tilværelsen er alt annet enn greit.

BØKER SOM MEDISIN ** Jeg innrømmer at jeg har hatt tanken inne men å si det rett ut , se; det har jeg ikke hatt mot til. Som den gamle mann jeg etter hvert er blitt , er der uvegerlig stunder jeg ser på mine -etter hvert- alt for fyldige bokhyller. Og tenker, hva skal jeg nå med alt dette ? Det samme har jeg tenkt -år etter år- på som noe negativt i mitt livsløp. Så faller mine øyne på dette innlegget av Kirsten Lund - i det som var en sen nattetime i min ungdom , nå i nokå voksen alder en tidlig morgentime- og jeg våkner , jeg blir våken ! For jeg innser noe som har ulmet i bakhodet en stund; og ordet er: "MEDISINSKAPET" **. Da går det opp for meg, da rulles et gardin opp fra mine øyne. Og det gir mening!
Og assiasjonen går mange år tilbake. Til et gammelt sår i en dårlg brukt ungdom. Jeg sitter en dag der alene i verden, på gulvet- foreldreløs med ett , forferdelig ensom og svært redd og nedfor -for å si det på en mld og pyntelig måte. Sitter der med det eneste jeg på en måte eier her i verden, en stor kartong bøker. Fra min fars samling. Hva har jeg annet å gjøre ; åpner esken og husker hver eneste tittel enda. For jeg leste dem , hver og en, og nå går det opp for meg at jeg tok den medisn jeg hadde for hånden. I dag mener jeg ut fra situasjonen og tidsbildet i mitt liv, at innholdet , medisinen var så god , ga meg på en måte noe livseleksir , som fikk meg til å reise meg, gå videre i livet , tross så mye vondt på den tiden, den sårbare tiden i et ungt liv.
Bøkene var ( for spesilt interesserte, kan være noen , så må de være her på dette nettstedet, ? ) : Tolstois "Anna Karenina ", Videre "Raskolnikov" av Dostojevkij ,("Forbrytelse og straff" heter den visst nå). VIdere ( i den rekkefølge jeg den gang mener å ha lest dem, ivrigere og ivrigere, mer og mer sulten på å lese disse , skattene, som de straks ble for meg- der og da!.: Therese Raqueng ", av Zola, Lord Jim" av Joseph Conrad, og da uunngålig; "Don Quiote" av Cervantes , videre uten nølen, heldigvis: " Fedre og sønner, av nok en klassisk russer, Ivan Turgenev ! Ikke å forglemme "En amerikansk tragedie" av Teodore Dreiser. Og; Thackerays herlige perle hvor emneordet ligger så foreffelig i selve tittelen " Forfengelifghetens marked "! Så nok et sprang; " Selveste Goethe med "Wilhelm Meister" . Og sannelig , jeg var så i siget at jeg også leste "Jøden Süss" av Feuchtwanger ( tror jeg han het). Flere av romanene var i to , ja til og med i tre bind så hyllen virker mer "fyldig"/rik enn man kan tro. Jeg trenger ikke stusse på noe, for bøkene , ser dere, er det bare å gå gjennom noen dører i huset fpr å finne, de har en solid og fremtredende plass i mine hyller, med sine flotte rygger i skinn , noen litt slitt i ryggene , bruk setter spor, særlig når bøkene er gjenbrukt gang på gang videre i slektsleddene . Senere finner jeg ut at disse bøkene ble utgitt i 1937 av Gyldendal som kalte dem " Verdenslitteraturens mesterromaner" 18 bind! som min far tok seg råd til å abbonnere på, han måtte være bitt av samme basillen som meg . Men på den lille hybelen, nesten uten møbler fordi hybelen var leid møblert, var denne esken , malplassert i en kartong midt på gulvet , ( noen hylle fantes dog ikke) OG! disse bøkene ble , ganske riktig det jeg leste her i dag ; Ren og skjær medisin. Sårt tiltrengt til og med . Og nå går jeg inn i "biblioteket" og ser , noen dager etter fylte 80 år, : sannelig blir jeg beroliget av at ennå er medisnbeholdningen stor nok.; Ingen er gått ut på dato. For littertur har ingen slutt. Ingen grense . Ikke en gang for alder .
Nå er dagen her! Søndag morgen, klokken på veggen sier 0525. Og jeg er våken, og mer enn det. Tenk det, Kirsten Lund !

Fint innlegg. Har du lest Moon Palace av nylig avdøde Paul Auster? Hans romanfigur i den romanen befant seg etter diverse hendelser helt alene som ung student med kun esker fylt av bøker som arv og holdepunkt. De bøkene ble viktige for han - på en måte en redning. For øvrig er Moon Palace en favoritt-roman hos meg. Har lest den flere ganger.

Jeg takker deg for ditt svar. For din interesse -ikke minst.) Dessverre har jeg ikke lest boken du nevner. Men, jeg noterer den , og håper den kommer i min vei på en eller annen måte. For der er en slags likhet med egne opplevelser , ingen tvil. For selv om det dukket opp flere esker med bøker etter hvert, og selv om jeg gikk til innkjøp av mange , og leste hver og én ; De bøkene som jeg nevnte i mitt innlegg som lå i esken , ble for det første helt klart en slags redning for meg. For det andre ; Når jeg etter alle disse årne setter hendelsen i et salgs perspektiv- Det gjorde meg i høy grad interessert i å lese mer av de forfatterene som på denne måten ble valgt ut for meg. Særlig må jeg i den forbindelse trekke frem min interesse for "de gamle russere" , altså de som skildret tiden i Russland før revolusjonen. Noe som vises klart i "mitt bibliotek". Tolstoj , Turgenjev og kansskje i srørst grad "filosofen" Dostojevskij. På grunn av min interesse for teater , måtte jo Anton Tsjekov inn på min scene , og så kom de i rekke og rad, Gogol , Solugub osv. Kanskje jeg aldri hadde oppdaget denne litteraturen , var det ikke for denne esken. (?). Sikkert er det at fra før -selv om jeg tidlig ble en ivrig leser - hadde jeg ikke lest noe av dem, knapt hørt om dem. Og det får meg til å tenke nå : Kanskje dette kan føre til en "tråd", spalte eller lignende, hvor en bokelsker kan legge frem en hendelse , noe bestemt, som gjorde vedkommende til , ja nettopp det, en bokelsker ! For jeg ble det så avgjort der og da ! Jeg gikk fra å være en som leste bøker , til å bli en elsker av bøker !

Håper du leser Moon Palace av Paul Auster (gled deg). Som sagt, så fikk innlegget ditt meg til å tenke på den romanen. Ikke minst på grunn av romanfiguren og at det er stor litteratur. Paul Auster hadde nok en god del flere romaner han ville skrive, men slik gikk det dessverre ikke (til min store sorg).

En tråd, som du foreslår, kunne definitivt bli spennende. En bestemt hendelse som førte til å være bokelsker kan kanskje ikke påpekes av alle. For mange var det kanskje små drypp, litt input her og der, tilfeldigheter eller ren kunnskapstørst og nysgjerrighet som kom gradvis. En tråd som sier noe om veien til bokelsker? Og en tråd hvor bokelskere også kan fortelle om hvilken bok/hvilke bøker eller hvilket forfatterskap som førte til å være bokelsker kanskje?

Rolf Ingemundsen, jeg kan kun gi deg en stjerne. Hadde det vært mulig skulle jeg gitt deg et hjerte for din kommentar.
Akkurat som deg var det tider der bøkene betydde utrolig mye for meg. En tid med sykdom. Når man ikke er diagnosert riktig iht stoffskiftesykdom og B12 mangel går man rundt i en evig døs/hjernetåke (influensa lignende tilstand). DET forsvant når jeg leste, fordi da var jeg konsentrert - her & nå tilstand. Den ene boken etter den andre - fortløpende i flere år. Når man leser så er der så mange ord og uttrykk som inspirerer en - bevisst & ubevisst og ordforrådet øker.

Tusen takk for stjerne,og hjerte! Jeg var i stek tvil om å være så personlig. Og i det hele tatt skrive noe som helst. Men jeg angrer ikke.For i og med ditt svar budskapet om lesing av bøker virkelig KAN bedre sykdom ,plager og lidelser nå ut til trengende, er mye gjort. Så er håp tent! Og: Veldig flott av deg og stå frem med ditt her! Takk nok en gang.

Det var en nydelig beskrivelse av bøkenes betydning i ditt liv.

Jeg takker for at du ser det slik.

Jeg sier meg så enig med Randi. Takk for at du deler denne personlige opplevelsen.
Det er en god alder du har nådd, og som jeg skjønner er du fortsatt i ditt eget hjem, og i tillegg aktiv på dette nettstedet, det viser at «medisinen» har hatt god virkning.
Jeg må innrømme at et innlegg som ditt også lyser opp min hverdag, og bringer med seg håp og glede i en verden preget av litt for mye dårlig nytt.
Noen ganger trenger jeg en påminnelse om at det kan være mye helbredelse i å være «nærsynt», og rett og slett ikke se lengre fram, eller utover, enn til sin egen bokhylle.
Det er søndag morgen og jeg skal gripe tak i en bok og dagen!
Ha en finfin dag Rolf og Kristin og Randi og alle dere andre som leser dette :)

Jeg takker så mye for gode ord.

For en vakker beskrivelse av litteraturen betydning. Takk for at du deler. Jeg er en generasjon yngre enn deg, og er fremdeles ikke foreldreløs. Men jeg gjenkjenner likevel tankene og følelsene - og trodde til og med at jeg satt med den samme bokserien. Jeg måtte gå og se, og jeg har «Gyldendal’s (sic) bibliotek. Hovedværker af verdenslitteraturen» fra 1928-1930 i 52 bind. Dette er en arv fra min morfar som døde før jeg var født, men som sammen med resten av hans bibliotek har fått meg til å føle med nær ham og knyttet til ham. En bok kan være en markedsplass der man for første gang møter nye tanker, som andre har møtt tidligere og som er individuelle og allmenne på en og samme tid. Jeg elsker at min sønn som nå er i sitt spede voksenliv kommer og «raider» bokhyllene mine, og møter tanker og ideer som om de aldri tidligere er tenkt.

Tusen takk for at du skriver dette til meg. Og jeg takker for at du deler. Den esken med bøker som ble så viktig for meg. Det var og en arv. Men ikke er alle så heldige! Så derfor må jeg si at du skal være glad for at din sønn "raider" dine bokhyller, både det du arvet og det som kom til. Ikke alle er så heldige som jeg, du og din sønn. Ikke alle har økonomi til eie bøker. Og de må vi ikke glemme. Så derfor er jeg glad for at vi har våre biblioteker ! Det viktigste er å lese. Min boksamling , hvorav det av betydning ligger på min profil, er bygget opp av arv fra far ( mer kom til siden av bøker fra ham), etter hvert kjøp gjennom Den norske Bokklubben, så kjøp ettersom jeg hadde råd, (mye på avbetaling!), og i mange mange år nå: Gaver ! Til jul og fødselsdager , fra min kone, mine fire barn og etterhvert barnebarn også. Og, merkelig nok jeg har til gode å få en bok jeg ikke hadde fra før. (En viss interesse for mine bokhyller må ha festet seg!). Takk igjen. Jeg er en av de heldige, og jeg passer på å vite det!