Til Lesesirkel
Ny diskusjonstråd:
Da håper jeg at alle har fått tak boken og er i gang med lesingen av "Fuglane"
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen.
Leseperioden begynner i dag tirsdag 28.mai 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.
Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av august 2024.
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.
Lenke til hovudtråden
Viser 25 svar.
Jeg må innrømme at jeg har hatt et anstrengt forhold til Vesaas siden jeg leste ham i skolesammenheng, for det som begynner å bli flere tiår siden. Jeg håpet at denne felleslesningen skulle bidra til å endre mine fordommer og la meg rive med. Det skjedde ikke. Beskrivelsene av de mellommenneskelige relasjonene er vare og fine, som leser får man en godhet for Mattis - men for meg kanskje i enda større grad Hege. Hege som strikker og strikker for å holde liv i dem, som har latt livet gå forbi og blitt grå i sin uselviske kjærlighet og omsorg for broren. Hun fortjener møtet med den romantiske kjærligheten, men fordi det blir sett gjennom det redde og sjalu blikket til Mattis blir det ikke hovedfortellingen. Men for meg blir naturbeskrivelsene og fuglene transportetapper som jeg ikke klarer å la meg engasjere av. Og Mattis - på den ene siden er det fint med en romanfigur med et annerledes blikk, men på den andre siden er han litt irriterende naiv...
Vesaas og Fuglane.
Du oppgir ikke hvilken Vesaas-roman du leste i skolen, men kan gjette på at det var «Det store spelet» som forelå i skoleutgave i min egen skoletid. Én sak var at denne versjonen var mildt sensurert for erotiske innslag, men som bygutt var det tungt å lese enda en bok om livet på landsbygda i tillegg til Hamsuns «Markens grøde.» Det var den psykologiske tilnærmingen i Is-slottet som vekket interessen min for Vesaas. Da hadde jeg i mellomtiden vært så heldig å få hilst på forfatteren på en fest i Studentmållaget i Oslo.
Fuglane.
Romanen er først og fremst et inngående portrett av Mattis i noen korte sommermåneder. Omtalen av konteksten er skåret ned til beinet, tilpasset hovedpersonens egen opplevelse av verden omkring seg. Likevel får vi vite noe om sosiale og økonomiske forhold. Søsteren Hege strikker plagg for salg, men inntektene fra det intense håndarbeidet gir bare en beskjeden sum i alt. De trange forholdene er iallfall én grunn til at hun stadig ber Mattis finne seg en jobb. Det hjelper godt på økonomien at tømmerhoggeren Jørgen blir en del av husholdningen.
Arbeidslivet i bygda synes ellers å bestå av en handelsmann og en rekke selvstendige småbønder som hyrer inn løsarbeidere ved behov. I bygda hersker hva moderne økonomer kaller en «gig economy» der hver enkelt - utenom bøndene - selv må finne seg tilfeldig lønnsarbeid.
Den moderne tid viser seg ellers ved forekomsten av biler og motorbåter - riktignok bare i det fjerne og uten tegn på at verken Mattis eller Hege noensinne har reist med dem.
Frå stogetrammen - skrev Tarjei Vesaas den siste sommeren han levde. Jeg opplever diktet som både vakkert og vemodig - skrevet av en dikter med en uvanlig god innsikt i både menneske og natur.
Frå stogetrammen
Skuggane sig innover sletta
som kjølige rolege venner
etter en steikande dag.
Vår hug er eit tagalt
skuggerike.
Og skuggane sig innover
med sine vennlege gåter
og si dimme bløming.
Dei første skuggespissane
når fram til
føtene våre.
Vi ser opp:
Er du alt der,
min mørke blom.
Tarjei Vesaas
Diktet er hentet fra Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas - Liv og dikt i lag
Dikt og prosa satt saman av Olav Vesaas - Aschehoug 2003
I forbindelse med diktet skriver Olav Vesaas: «Dette diktet skreiv Tarjei Vesaas den siste sommaren han levde - kladden er datert 10.juni 1969. Han skjøna kva som skulle koma. Likevel slo han to dagar seinare til med eit nytt dikt, eit glad-dikt, sjølv om han såg «svarte krossar i solelden».
Olav Vesaas (f.1935) er sønn av Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas.
Jeg beklager at jeg roter til diskusjonstråden for Fuglane med to dikt, men fristelsen ble for stor.
Det er ikke rot, det er utfyllende kommentarer.
Som glir perfekt inn i romanen og fyller på stemningen.
Tusen takk for diktene, begge to.
Må bekjenne at boken er ferdiglest. Var for vakker til å la ligge. Har søkt opp et intervju i NRK-arkivet med Mette Jansson. Fint bakteppe til boken.
Og…..han sier faktisk i samtalen at Tusten er et slags selvportrett. Fantastisk.
Fuglane (s. 23).
I min utgave fra «Skrifter i samling» utgitt av Samlaget 1988, heter det i forlagsomtalen at «Fuglane er nok meisterverket til Vesaas. Ingen annan person i diktinga hans er så omslutta av forfattarens omsorg og kjærleik som Mattis tust, og det er heller ingen av sine oppdikta personar Vesaas skjønar betre.» En god start med andre ord.
Oi, oi, en ny språkperle i slutten av kapittel 21 der jentene på holmen
«sprisla med stortærne uti vatnet».
(Autokorreksjon endrer ordet i ett kjør, jeg håper den får bli stående i fred til slutt. Noen burde lære den nynorsk og dialekt ord)
Å sprisle med tærne uti vatnet!
Jeg ser sprikende tær og solglitter i vannsprut og vanndråper.
Essensen av sommer
(Jeg googlet «sprisle» for en nøyaktig forståelse, og Det norske akademis ordbok sier det betyr « sprelle»)
Fin bok. Bare gode mennesker med gode intensjoner. Liker Mattis sine funderinger over naturen og livet. Tror Vesaas selv har sittet mye på en stein, som passer til det, og latt tankene få fritt spillerom.
Ja, jeg ser for meg hvordan en ung Vesaas har blitt betatt av et nytt rudge trekk og ikke har fått noen andre til å forstå hvor fenomenalt det var…gått der og sullet og fundert kanskje og ikke vært den som var raskest eller sterkest i gårdsarbeid.
Det kan vere, men la oss ikkje gløyme Halldis Moren Vesaas sin kommentar då dei spurte kvifor ho valde den stive og inneslutta Tarjei Vesaas framfor Jakob Sande, eller nokon andre av dei mange friarane. Svaret hennar: "Har dere sett han uten klær?"
Det er endel ord/ uttrykk som har falt ut av daglig bruk, og som jeg skulle ønske kom til bake.
Helt i begynnelsen av boka får vi vite om Mattis og søsteren Hege at de bor to-eine. Jeg elsker det. Så presist. Bruker man uttrykket på nynorsk fortsatt? Finnes noe tilsvarende på bokmål? To-somhet?
Her hvor jeg bor i Trøndelag, det gamle nord Trøndelag, brukes dette i dagligtalen. Men vi sier to-eina, ikke to-eine. F.eks Ola og Kari levde to-eina hele livet. Vi gikk den turen to-eina, barna var hjemme. Du trenger ikke å lage mat til barna, vi kommer to-eina. Enig at det er presist.
Jeg vil bare si meg enig med deg, Hufsamor. Så mange gode, gamle ord som forsvinner, og to-eine er et vakkert og presist uttrykk. Tviler på at vi har et godt alternativ på bokmål. To-somhet synes jeg lyder mer ensomt - om det gir mening :-)
To-eine er rene poesien. Nesten som et lite dikt :)
Jeg synes heller ikke at to-somhet har den samme klangen.
Det har du rett i! To-eine er rene poesien.
Ferdaminne frå sommaren 1985
Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning.
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.
Haldis Moren Vesaas
Fra Livshus 1995
Dette fant jeg på nettet:
77 år gammel ble Halldis Moren Vesaas kjæreste med den ti år yngre skuespilleren Gisle Straume. Det vakre diktet Ferdaminne er skrevet til ham. Da hun ble intervjuet i en dokumentarfilm, fortalte hun at følelsene kan være like sterke i syttiårene som i ungdommen. «Men du er betre i stand til å takle dei. Du veit betre enn å prøve å forandre på den andre, gjere han til det du ønskjer at han var», fortalte hun. Halldis Moren Vesaas og Gisle Straume var kjærester fra 1984 til han døde tre og et halvt år senere.
Vakkert. Hun skrev dette i forbindelse med sin kjærlighet til Gisle Straume som hun ble kjæreste med i 1984. Hun ble jo enke i 1970.
Den nye våren var kjærkommen! :)
Jeg er ikke noen dreven diktleser, men hennes dikt er så rett på sak og så vakre.
Sist sett
