For alle som liker god poesi vil jeg anbefale Michael Madsens "Burning in Paradise".En samling vakre,glade,brutale,morsome,triste,ekte og overraskende ærlige dikt.I frykt for at ikke mine egne ord strekker til for å beskrive denne boken,får dere heller et lite utdrag og et sitat fra forfatteren:)
"Jeg husker Laura i papirsko og sykehusskjorte, da jeg så inn i øya hennes var hun borte og jeg borte.
Jeg husker faren min slå meg i ansiktet og jeg falt i gulvet mens hvite lysglimt flæsja rundt i hodet på meg."
Michael Madsen: "Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli forfatter,jeg vet ikke engang om jeg er en,jeg bare registrerer livet,registrerer dagene og nettene.Noen er gode,andre ikke fullt så gode."