Jeg har planlagt å fullføre «De fire store - og hvordan de ledet sine menn» av Ragnar Kvam. Den handler om fire store polarhelter: Scott, Amundsen, Shackleton og Nansen.
Jeg har lest en svært detaljert og spennende bok om Nansens ferd over Grønland og til Nordpolen tidligere, men de andre kjente jeg ikke så mye til fra før. Shackleton har jeg vel knapt hørt navnet på.
Boka er spennende og lettlest. Hva er det ikke å elske med eventyrerne på den tiden? Som la ut i det ukjente og satte bena på plasser ikke noe menneske hadde vært før dem?
Hva som trekker ned: Personlig synes jeg bare at forfatteren er ganske sarkastisk og spydig, spesielt Scott og delvis Amundsen får gjennomgå. Kanskje jeg er for ømskinnet. Og kanskje de fortjener det de får, Men det er mulig å beskrive feilene folk begår på en nøytral måte?
Det kan virke som om forfatteren har tenkt at de er så godt kjent fra før, at det som vil gjøre boka spennende er å dra fram alle feilene som ble gjort?
Jeg mener ikke at man ikke skal skrive om feil. Det er like mye å lære av feil som av seire. Men det finnes flere måter å skrive på.
Vel, det er bare å ignorere det jeg synes her, jeg la ikke fra meg boka men vet ikke om jeg kommer til å se etter flere bøker av samme forfatter.
Fortellingen om Shackleton er min absolutte favoritt, mannen jeg knapt hadde hørt om.
Jeg har Nansen igjen, han spenner skiene på bena og legger avgårde denne helgen
Viser 1 svar.
Hørtes ut som mye spennende innhold. Håper du får en god lesning og ha en god søndag :)
Sist sett
