Bokelskere.no

Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.

Hva om man legger til bøker eller ei det er opp hver enkelt. Den avdøde har etterlatt seg svar på andres bokanmeldelser oa. minner for hele familien - kanskje diskusjon rundt middagsbordet. Et dødsbo der hver av de etterlatte arver sin del, men på avdødes bokside er alle bøkene samlet og minner fra diskusjoner om bøkene kanskje helt tilbake til barndommen. Kanskje du ville slette alt, hva da med bilder & albumer går de også på bosset? Veldig effektivt og kaldt og den avdøde er forstummet for alt tid.

Ja, dette tok en uventet sving. Hvis dette skaper temperatur, tenk på uenighetene som vil kunne oppstå i en familie om hvorvidt mors, bestemors eller oldemors Bokelskerkonto skal slettes eller ei.
Det går helt fint å ønske slik informasjon slettet, eller at etterslekten sletter den uten å være følelsesløs. Personlig vil jeg ikke at innlogging og passord skal være tilgjengelig for etterkommere å bruke, spesielt ikke for å legge til noe jeg ikke selv har ønsket.
Dette synes jeg mest av alt ville vært uansvarlig av meg.
En ting er sikkert, vi har alle våre begrunnelser, og denne lille passiaren viser vel at dette er noe vi alle bør ta stilling til å formidle videre til våre slektninger.

Min far hadde en konto på Librarything hvor bare en brøkdel var lagt inn. Dvs de aller eldste. Kontoen slettet jeg ikke fordi jeg arvet ikke bøkene. Rett som det er så har jeg en titt over bøkene fordi de hadde en stor verdi for far & meg.

Bøker oldefar, farfar & far kjøpte. Husker jeg som liten fikk veiledning i hvordan å ta ut bøker fra hyllen uten å belaste ryggen på boken for det kunne ødelegge boken. Hvordan man åpner en bok slik at bladene i boken ikke løsner osv.

Også Webster ordbok som han titt og ofte tok ut og som vi snakket om. Han snakket om at ord er ikke bare ord og vi sjekket opp ord og jaktet på hvor de kom fra (infa i parantes bak ordet). Dette er noe jeg fikk fra min far og som jeg skatter.

Den eldste er fra 1847 & mesteparten er fra senere på 1800 tallet & tidlig på 1900 tallet. Tenk å lese Ivanhoe - historisk roman fra 1899 & den engelske utgaven 1895. Holdbergs skrifter fra 1912. Arne Garborgs skrifter fra 1909.

Minner som jeg vil ha hele min levetid. Siden jeg ikke har barn så lot jeg min søster arve bøkene slik at henne barn arver henne.

Dette synes noen er smakløst og sette dom over andre. De har ikke peiling på hva gode minner gjør med en. Diskusjoner kommer opp om bøker. Begge mine foreldre leste mangt & meget. De er begge gått bort men lever i mine minner & som jeg skatter.

PS! Hva andre etter meg gjør med kontoen vil ikke jeg ikke legge meg borti. Har en "open mind" og vil ikke styre hva andre skal gjøre. Kanskje er jeg ikke norsk nok (norsk kanadisk). Hvis andre bruker og legger bøker til på min konto så lever minnene etter meg videre på dagligdags vis.

Jeg har ikke lagt inn alle mine bøker her (7293). Det er fordi noen er veldig gamle eller på ett annet språk. Den eldste boken jeg eier er fra 1820.

Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.