Han er i Gaza, han har sammen med andre slektninger og venner av familien vært vitne til hendelsene.
(De hjelper hverandre med å finne mat, grave ut de døde fra ruinene etter bombeangrepene, bekrefte navn, dokumentere/sende bilder (også til oss) av de døde, (av utbombede hus) og med begravelsene.)
Vi skjermer vår datter (min yngste), hun har sett bildene av det utbombede huset der hennes besteforeldre bodde, den nedbrente eiendommen men ikke av de døde, vi vil at hun skal huske de døde slik de var i livet.
På et av bildene kunne vi se det lett gjenkjennelige daddeltreet (daddelpalme) utenfor terrassen, min datter tegnet dette daddeltreet, det eneste tegnet på liv i ruinene.
Vi elsket familien svært høyt.
Viser 2 svar.
Har du lest noe i palestinske skolebøker?
Nei, min yngste datter er tospråklig, hun snakker arabisk (hun lærer også å skrive/lese arabisk) med far og norsk med meg. Jeg kan forstå, jeg har vært omgitt av arabisk daglig men jeg skriver/leser ikke arabisk.
Hvorfor spør du meg om palestinske skolebøker?