Bokelskere.no

Jeg er enig, her er døden sentral. Du gjør deg gode observasjoner som setter mine tanker i sving.
Ut fra teksten du refererer til på s. 121, kan en kanskje også trekke konklusjonen om at han ikke sitter fengslet og skriver ned tankene sine, i og med at han også på siste side handlet i nødverge.

Som en forlengelse av ditt første avsnitt, kan en filosofere over hvorvidt det er umenneskelig å ta liv, siden det tross alt skjer daglig. På s. 140 omtaler han i alle fall denne type forbrytelse som forførerisk og på neste side setter han det i sammenheng med makt.

Jeg tror Wolf er den tidligere kjæresten til Jelena. I så fall har denne kvinnen bergtatt både jeg-personen, Wolf og Voznesenskij. Samt mange flere får vi vite. Jeg opplever Jelena, og i så fall Marina som en interessant person. Hadde vært gøy om noen ville gjøre et forsøk på å beskrive henne, ut fra det vi får vite.

Noe sier meg at hun er beregnende. På s. 62-63, undres jeg-personen over om dette møtet før boksekampen kunne være tilfeldig og han synes det er rart at hun ikke lurer på hva han heter. Setningen på s. 89 underbygger i alle fall at hun kan ha hatt en plan, for der refererer han til deres første møte og skriver «Da hun første gang smilte til meg med det begjærlige uventede smilet, visste jeg at hun ville bli min, men hun visste det nok enda tidligere enn meg»
Kan det være at Wolf har funnet både henne og sin «drapsmann» og tvinger henne inn i sin egen plan. Er det sannsynlig?

Spennende teori du kommer med på slutten. Det er mange tilfeldigheter som skal til, men hvorfor ikke. Det ble gjerne ikke helt som Wolf hadde sett for seg da, siden Jelena mest sannsynlig overlever, hun ble bare såret. Han kan ha villet se henne død, fordi hun bare forlot ham uten å ta farvel, gi noen forklaring eller si hvor hun dro. For ham ble hun «død». Hun har jo reist og vært rotløs siden, så kanskje hun hadde grunn til å flykte fra Wolf.

Gjennom hele boken er skjebnen en rød tråd. Han refererer til den flere ganger og skriver at kjærlighetsaffærer kun er en utsettelse av skjebnen, at skjebnen er hånlig og han bruker ord som sjelskrefter, forutbestemt og uunngåelig. Dermed kan en tro at det som skjer til slutt, er ment å skje.

Skjebne, tilfeldigheter, ting som er forutbestemt – ja det kan virke slik. Men er det et mønster bak alle de tilsynelatende løse trådene som vikler seg i hverandre? Noen som trekker i trådene?

Tidlig i boken (sidene 16-17) oppsøker jeg-personen Wolfs forlegger i London. Den navnløse forleggeren insisterer på at Wolfs novelle «Et eventyr på steppen» er ren fantasi uten rot i virkeligheten. Men tilføyer hviskende og kryptisk: «Men hvis det nå likevel skulle vise seg å være sant, kan jeg bare si at De handlet utilgivelig slurvet. De burde ha siktet bedre. Det ville ha spart både Mr. Wolf og enkelte andre for unødige komplikasjoner.» Og videre: «Jeg kan forsikre Dem om at et bekjentskap med Mr. Wolf, i fall det skulle komme dit hen, ikke vill ha brakt dem annet enn skuffelse og ikke ville ha hatt den interessen De forgjeves tilskriver det.» Hva mener forleggeren? Hvorfor ønsker han livet av Wolf? Hvilke komplikasjoner og hvilke personer sikter han til? Og hvorfor er han så sikker på at jeg-personens ev. møte med Wolf bare ville bringe han skuffelser? Gjør det det? Hva er det egentlig med Alexander Wolf?

Så har vi Jelena Nikolajevna, «den lille sigøynersken Marina» (jeg er enig i at de to er en og samme person). Hvilken rolle spiller hun? Hun har hatt alle de tre sentrale mennene i fortellingen som elskere; drukkenbolten Vladimir Petrovitsj Voznesenskij, han som reddet Wolfs liv på steppen, Alexander Wolf selv og jeg-personen. Er hun en slags femme fatale, en beregnende kvinne med et underliggende motiv, en som spiller på sin sensualitet? Eller er hun en i datiden en fri og selvstendig kvinne som lever sitt liv slik hun selv ønsker? Jeg tror i hvert fall som deg, Piippokatta at hun bevisst oppsøker «vår» mann og innleder et forhold til ham. Møtet utenfor boksestadion var neppe tilfeldig. Og alle fire er eksil-russere som ad ulike veier har havnet i Paris.

Jeg må innrømme at jeg ikke har ofret jeg-personens liv etter siste side, en tanke. Men er det ikke fullt mulig at han havner i fengsel, ev. idømmes dødsstraff, etter det siste, det virkelige, mordet? Her kan han neppe påberope seg nødverge, som ved det første skuddet, om det hadde drept Wolf? Det er det som tynger han, selv om han juridisk sett sannsynligvis ville ha blitt frikjent.

Takk for påminnelsen om den forleggeren, og mange betimelige spørsmål. Kjekt å lese.
Forleggeren hevder å kjenne Wolf godt, men insisterer likevel på at han er engelskmann - merkelig. Er det no muffens der, eller viser det bare at alle har flere sider og at vi oppfører oss annerledes ut fra hvem vi møter? Det virker jo som han vet mye mer enn han avslører og han har åpenbart mye i mot forfatteren AW.

Jelena eller Lenotsjka som hun også kalles i boken forteller jo om at hun er blitt forgiftet av Wolfs nærhet, kanskje for lang tid, kanskje for alltid. Hun har sluttet å elske det hun elsket før og det som var viktig og fundamentalt har mistet sin verdi. At tanken på at hun kunne blir tvunget til noe eller holdt tilbake med en eller annen trussel (s. 110), får henne til å dra sin vei.
Det virker alvorlig. Så jeg sier som deg, hva er det med denne Alexander Wolf?

Fort å tenke at slike eksilmiljøer er relativt gjennomsiktige om man har interesse for dem, så kanskje er det noen som drar i tråder, eller alt er tilfeldig?

Er det andre som har tanker rundt dette?

Jeg funderte litt på denne forleggeren. Det er skudd i blinde, men kan han være mannen til kvinnen som wolf forlot til fordel for Jelena? Det kunne forklare bitterheten han føler mot wolf?
Og kan det være at forleggeren rett og slett prøver å bortforklare hvem Wolf er, for å hindre hovedpersonen vår i å lete etter ham?
«Nei, nei, det er ikke samme mann, det kan jeg garantere…for det ene er han engelsk og for det andre har han aldri reist verken hit eller dit. Bare glem ham. Det er ikke mannen du leter etter»
Samtidig som han vet bedre, og ikke klarer å la være å frese et sannhets ord

Syns det er flott med et skudd uansett, ikke sikker det er mulig å avgjøre hvorvidt det er i blinde heller. Dette er bittelitt som å spille «LA Noire», teste ut hypotesen og prøve å finne spor :)
Jeg har og vært innom tanken på Jelenas ektemann som døde plutselig, men den teorien var umulig.

Jo dypere vi graver, jo flere ubesvarte spørsmål!

Ja absolutt, Hufsamor, dine tanker om den hemmelighetsfulle forleggeren i London kan ha noe for seg. Det du skriver virker logisk. Vil du være snill å oppgi på hvilken side det står om kvinnen som Wolf forlot til fordel for Jelena. Boken er så tettpakket at jeg finner det ikke igjen.

Og Wolf – sannelig et mysterium. Mens forleggeren er dypt skuffet over at Wolf ikke ble drept på den russiske steppen, priser hans venn Voznesenskij seg lykkelig over at han overlevde. Under det første, tilfeldige (?) møtet med jeg-personen, ytrer han «Takk min venn for at du bommet en smule; på grunn av det er vi i live, alle sammen – både Marina (Jelena, Lenotsjka), Sasja (Alexander Wolf), kanskje jeg selv, også.» (side 41.)

Jeg begynner å forstå hvorfor romanen lanseres som en triller. Men «en eksistensiell triller»?

Side 107

Ah, dessverre. Jeg har lest den som e-bok, uten sidetall.
Lettvint på mange måter, men umulig å finne ting igjen og ingen sidetall å henvise til.
Men det står i forbindelse med at Jelena endelig forteller litt om forholdet til den mystiske eksen.

Takk til dere begge. Ja, jeg har lest disse sidene, flere ganger, men fant flere passasjer som skapte forvirring. Litt for omstendelig å gå inn på her. Men spennende tanke om dette skulle være forleggeren.

Enig, det er en spennende tanke, han har i alle fall god nok grunn til å hate Wolf, siden hun tok sitt liv og han mistet en han elsket så høyt.
Jeg skulle gjerne hørt mere om de passasjene, forstår deg om det blir mye å skrive og forklare, men bare vit at jeg lytter gjerne om du har lyst til å dele.

Fullt mulig jeg roter, men skal gjøre et forsøk :-).
Jeg kom i tvil om denne eks-elskeren Jelena forteller om, kunne være selveste Wolf. Det virker som han kjenner de russiske steppene (side 102) og den russiske borgerkrigen (side 104) godt. Han snakker mye om døden, om hvordan vi uunngåelig beveger oss mot den. Og dette spesielle om hans egen død: «For mange år siden, sa han, møtte jeg min død (…). Men som et resultat av en eksepsjonell tilfeldighet lot den meg gå.» (side 105)

Og det var noe du sa om hvordan Wolf hadde behandlet Jelena. Hun «forteller jo om at hun er blitt forgiftet av Wolfs nærhet, kanskje for lang tid, kanskje for alltid. Hun har sluttet å elske det hun elsket før og det som var viktig og fundamentalt har mistet sin verdi. At tanken på at hun kunne blir tvunget til noe eller holdt tilbake med en eller annen trussel (s. 110), får henne til å dra sin vei.»

Er det ikke samme mann Jelena snakker om fra side 100 til side 110? Det er noe med denne mannens personlighet som fikk meg til å tenke mer på Wolf enn den bleke londonforleggeren. Nei, dette begynner å bli forvirrende for meg. Kan noen hjelpe!

PS.: Nettopp da du postet dette, Piippokatta prøvde jeg å formulere en kommentar til ditt neste spørsmål :-))

Jeg tror helt sikkert at Jelena snakker om Wolf fra side 100 til 110, denne pianospilleren som allerede har en elskerinne.
Festen Jelena og denne mannen (Wolf) møtes på arrangeres av en 50 år gammel mann og hans 20 år yngre kone (som allerede er elskerinnen til Wolf).
Denne 50 år gamle verten, kan være forleggeren.
Når Wolf tar Jelena til elskerinne blir denne kvinnen så fra seg at hun tar gift, og i brevet hun etterlater seg til mannen (kanskje forleggeren) gir hun detaljer om forholdet, og vi får vite at han elsker henne høyt, hun skriver «Du som elsket meg så høyt, du må da forstå hva dette betyr.»
I så fall gir det også mening, det du påpekte tidligere, at forleggeren sier til jeg-personen at «Det ville ha spart både Mr. Wolf og enkelte andre for unødige komplikasjoner. Den enkelte andre han sikter til, kan være ham selv.
Det slår meg nå: Om Jelena på disse sidene forteller om Wolf, kan ikke Jelena og Marina være samme person. Marina treffer Wolf første gang på sykehuset, 3 uker etter at han ble skutt, da hun kommer sammen med Voznesenskij. Jelena treffer Wolf første gang på dette partyet.

Ser forøvrig fram til å høre dine tanker om mitt neste spørsmål :)

Enig. Wolf må være eks-elskeren Jelena snakker om på disse sidene. Takk for hjelpen med å plassere forleggeren. Ditt resonnement høres logisk.

Så var det Marina/Jelena da? Sies det eksplisitt at Jelena møter Wolf for første gang i dette selskapet? Selv om vi får det inntrykket.
Jeg oppfatter Jelena som en sammensatt person, en som har levd mange liv; en ung og sprelsk Marina (?), en amerikansk fru Armstrong, Lenotsjka og en gåtefull/sorgfull Jelena Nikolajevna. Magefølelsen sier meg at trekløveret Marina/Jelena, Alexander/Sasja og Voznesenskij er knyttet sammen.

På den annen side, Marina forlot sin elsker Voznesenskij, flyttet inn til Wolf, elsket han og var sammen med han i flere måneder (sidene 28-29). De må han kjent hverandre. Mens Jelena sier hun ble kjent med eks-elskeren (Wolf) i det omtalte selskapet, for et par år siden. Et alternativ er at hun vrir på sin livshistorie, et annet at Marina og Jelena ikke har noe med hverandre å gjøre.

Denne forfatteren gjør det sannelig ikke enkelt for sine lesere!

Skal vi se, nå er det mulig jeg rote også, men jeg lurer litt på om vi snakker litt forbi hverandre?

Jeg tro også at Jelenas tidligere elsker var wolf.
Men når Jelena forteller om wolf, og om hvordan de to ble sammen, så forteller Jelena at wolf hadde en elskerinne allerede. Wolf forlot denne elskerinnen til fordel for Jelena, og den forsmådde elskerinnen blir så fortvilet at hun tar livet sitt og skriver et avskjedsbrev til sin ektemann. Der forteller hun om affæren med wolf, at wolf har gjort det slutt, og at det er derfor hun avslutter livet.
Det er altså denne ektemannen, han som fikk brevet, han som wolf først bedro med kona hans og siden var årsak til at hun tok livet sitt, det er denne mannen jeg lurer på om kan være forleggeren.

Interessant.