For meg var det litt tvetydig å lese denne boken. Tittelen på boken interesserte meg veldig, ettersom jeg har en god venn som er en absolutt navnebror - Alexander Wolf. Han er ikke en så epatisk person, som i boken, sannsynligvis kan han til og med kalles vanlig.
Jeg lyttet til lydboken først på russisk og leste den deretter på norsk, da jeg bare er i ferd med å lære meg norsk.
Jeg ser frem til diskusjonsdagen med utålmodighet.
Viser 3 svar.
Så morsomt, det er et kult navn. Ser veldig fram til å høre dine innspill, særlig spennende siden du kan sammenligne originalspråket med den norske oversettelsen.
Kanskje du kan si litt om hvorfor man, i russisk litteratur, ofte ser mer enn ett navn bli brukt om en og samme person?
Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)
Fascinerende at Alexander kan bli kalt så mye forskjellig, oppstår det ikke forvirring?
Antar at det ikke kan sammenlignes med det vi gjør i Norge, med å forkorte navn eller gi kallenavn. Kanskje noen andre vet hvorfor russisk har denne språklige tradisjonen?