Bokelskere.no

Til Lesesirkel
Ny diskusjonstråd:

Da håper jeg alle har fått tak i Triologien av Jon Fosse og er superklar for felleslesing.
Og så håper jeg på stort engasjement underveis i lesingen her i denne tråden.

Leseperioden begynner i morgen, tirsdag 23. januar 2024 og varer i ca. 3 uker, evt. lenger om dere ønsker det.

Ny runde med forslag til ny bok kommer i begynnelsen av mars.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boken.

Lenke til hovudtråden

Hei
Vi nærmer oss ny runde med valg av bok (forslagtråd kommer i begynnelsen av mars).
Kanskje det er en ide å gjøre seg noen tanker om hva du har lyst at vi skal lese sammen?
Håper på mange gode forslag :)

Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 2000

Ha en fin dag!

Torill

Kveldsvævd

Da er jeg ferdig med den tredje boka om Alida og Asle. Jeg likte den veldig godt. Det kom fram noen svar i denne boka. Vi forstår nå at Asle ble hengt og at Alida ble alene i verden. Det kommer også fram i sin helhet hva Asle gjorde, hvem han tok livet av.

Språket til Jon Fosse taler veldig godt til meg. Jeg følger flyten, og føler tidvis at jeg nærmest svever av gårde sammen med teksten i boka. Det er flere sekvenser som er direkte vakre, blant annet denne passasjen:

"..ho ser utover mot havet og på himmelen der ser ho Asle, ho ser at himmelen er Asle, og ho merkar vinden, og vinden er Asle, han er der, han er vinden, om han ikkje finst, er han der likevel.." (s. 214 i Trilogien)

Vi får også en overraskende opplysning nesten helt sist i boka (s. 236):
"..Ales tenkjer at Sigvald, gode bror Sigvald, han vart spelemann, ikkje mykje anna, men han fekk ei dotter, ein lausunge, og dottera skal visstnok ha fått ein son og han heiter visst Jon og skal vera spelemann han og og så skal han visst ha fått gjeve ut ei bok med dikt.."

Dette må være Jon Fosse selv?

Flere som er ferdig med Olavs Draumar?
Hadde vært spennende å få med seg hvordan dere oppfatter denne delen av Triologien.
Jeg ble usikker underveis på hva som var virkelighet og hva som var drøm her. Romanen heter Olavs Draumar - det er i seg selv et hint om drømming. Samtidig får vi vite mer konkret om drapene fra Andsvake (nåtidsplanet). Iblant lurte jeg på om mye av boken var en drøm. Tenker på dette med benken som kommer både i begynnelsen og slutten av boken, og det drømmeaktige som skjer. Var det fantasier basert på angst og redsel for å bli avslørt, at fortiden skal innhente Asle for det han har gjort. Jeg tror fristelsen, den dårlige samvittigheten, loven, fortiden osv blir representert av personer han møter i Bjørgvin. Fosse bruker det mytiske, og der er referanser til andre verk. Jeg tenker blant annet på navnene han bruker som henviser til middelalderdiktet "Draumkvedet" som er en fortellingen om Olav Åsteson som julaften faller i ekstatisk søvn.
Tenker da på navnene som Asle og Elida skifter til (Olav og Åsta). Interessant, *

PS
Nå ser jeg at noe av svaret kommer i neste bok. Men det er likevel et interessant tema

Olavs Draumar
Nå er boka lest, og jeg må si at jeg ikke likte denne like godt som Andvake. Det var noe med fortellingen som ble litt for abstrakt. I bok 1 var det kjærligheten som var bærende, her var det mer uklart. Som deg, Torill, så var jeg usikker på om dette var en drøm, eller om det var virkelighet. Det sier litt om kapasiteten i språket til Fosse. Jeg synes dette var en bok - en drøm - om Asle sine tanker og dårlige samvittighet i forhold til de handlingene vi ante han utførte i Andvake.

Kveldsvævd.
I Trilogiens siste bind fikk jeg svar på flere spørsmål fra de to foregående, slik Torill er inne på i sitt innlegg for noen dager siden. Likevel er det fortsatt er del hendelser som det knytter seg mysterier til. Særlig lurer jeg på Åsleiks rolle i de to siste bindene. Er han bare en vennlig og hjelpsom mann eller i bunnen en tvetydig person med tvilsomme hensikter? Er armbåndet som dukker opp igjen i siste del fra ham eller Asle?

Jeg oppfattet ham bare som den som reddet Alida ut av elendigheten, men kan jo være du har rett. Hva gjør at du kom på ham som en tvetydig person? Jeg oppfattet det slik at armbåndet kom "fra" Asle (via jenten i Olavs Draumar som mistet det på Bryggen). Alida oppfatter det som en gave fra Asle. Dermed blir det noe "sjebnebestemt" eller "magisk". Jeg oppfatter det slik at Jon Fosse er sterkt influert av mystikken (åndelig tradisjon).

Enig med Torill i tolkningen. Jeg oppfattet det også som at skjebnen gjorde det slik at Alida fikk armbåndet sitt til slutt allikevel.

Trilogien.
Hvor mye av handlingen i de tre bøkene er skjult mellom linjene? Mye gjøres klart i siste bind, som Asles tragiske endelikt. Men hvor mye er egentlig sant i beskyldningene som rettes mot ham? Alida velger å ikke tro på noe av det utenom det hun har sett selv: innbruddet i det tomme huset hvor de slår seg ned i Vika.

Når det gjelder Åsleik, er det han som leder Olav/Asle til Juvelaren etter det første opptrinnet med Gamlingen i Skjenkestova. Asle vil helst hjem til Alida etter han har kjøpt armbåndet, men Åsleik lokker ham tilbake til Skjenkestova, hvor det oppstår et nytt sammenstøt med Gamlingen som får fatale konsekvenser. Var Åsleik en hjelpemann for politiet (Gamlingen)?

I siste bind opptrer Åsleik på manipulerende vis mot Alida. Etter at hun har fått stilt sulten sin i Matstova, lokker han henne ombord i båten sin. Han påstår den ligger like ved, men i virkeligheten må den slitne Alida gå et godt stykke, mens Åsleik gir en brutal framstilling av hva som skjedde med Asle. Når Alida finner armbåndet, er hun overbevist om det må komme fra Asle. Åsleik påstår likefullt – hvis jeg har skjønt teksten riktig – at det egentlig er hans armbånd, men at han lar Alida beholde det.

Vel, dette er min tolkning. Rammefortellingen med Ales gjør det likevel klart at i denne familien har mye vært holdt skjult for neste generasjon, men også for oss som lesere. En krimhistorie uten løsning bak det poetiske språket?

Ja, det er uklart hva Asle virkelig gjorde. Etter å ha lest boka så tror jeg at han tok livet av han som eide naustet for å få tak i båten. Det var ikke klart for meg i første boka at Asle tok livet av Herdis, moren til Alida. I tredje boka (fra Åsleik) får vi vite at moren til Alida ble funnet død dagen etter at Alida og Asle dro. Om dette er sant, ja, si det. Så er det Kona, i huset hvor de overnatter. Det siste vi ser, er Asle som holder rundt munnen på Kona før døren blir lukket. Jeg fikk det inntrykket da, at Asle drepte henne, for at de skulle ha et sted å være.

Interessante tanker om Åsleik. Jeg tenkte ikke på det på den måten da jeg leste bøkene. Var armbåndet Åsleik kjøpte det Alida endte opp med? Var det tenkt til henne helt fra starten? Eller fant hun armbåndet som Asle hadde kjøpt. Jeg velger å tro det siste, for å gjøre kjærlighetshistorien komplett :)

Det var også veldig interessant at Ales dukker opp i siste bok. Jeg har tidligere lest "Eg er Ales". Etter å ha lest Kveldsvævd måtte jeg bla litt i den også.

Fosse praktiserer gjenbruk av navn, uten at personene gjenbrukes. Ales, Asle og Åsleik er karakterer også f.eks i Sepologien. Jeg synes også det er morsomt at han introduserer seg selv i en birolle som et barnebarn som heter Jon og skriver dikt.

Trilogien.
Et klassisk tema som jeg synes går igjen både i Andvake og Olavs draumar er bylivets farer. I begge bøkene er Asle/Olav overbevist om at han vil få løst et problem og utført et viktig ærend ved å dra til Bjørgvin. Men byen er først avvisende, dernest full av feller.

Olavs draumar.
Gode spørsmål. Du har iallfall fått meg til å finne fram min (uleste) utgave av Draumkvedet. Den kan kanskje gi noen av svarene?

Da har eg lest første del (Andvake) - det gikk raskt (god flyt) og for et språk - jeg er helt betatt.
Det er vakkert og komplekst. Gjentakelsene fungerer helt perfekt, jeg blir dradd inn i historien om Asle og Alida. Gleder meg til å lese videre.

Andvake
En vakker historie om kjærlighet, og starten på livet til Asle og Alida sammen, skrevet på bølgende vis, som Jon Fosse gjør. Man får assosiasjoner til juleevangeliet.

Det er noen underliggende handlinger som man bare aner har skjedd, og som Asle (Olav) får merke mer til i neste bok.

Andvake.
Et kammerspill med få personer som virker mer dramatisk enn jeg hadde forestilt meg.

Ja, og Andvake minner også om en lignelse, og man kan vel ikke unngå å få assosiasjoner til juleevangeliet. Det er veldig fascinerende, og som du nevner - ganske dramatisk.

Andvake.
Ja, begynnelsen er så åpenbart knyttet til juleevangeliet at Fosses tilbakespoling til forhistorien i Drykja kommer som en overraskelse som dessuten er langt fra velsignet. Ikke rart at Alida hadde ønsket seg et annet brudd med moren.

Det eneste jeg har lest av Fosse er en diktsamling, og den var så vanskelig at jeg var i tvil om jeg orket å lese noe annet av ham. At den ble valgt i lesesirkelen ga meg et spark bak og jeg hoppet i det, og det er jeg takknemlig for. For dette er godt. Det er (noe) mer lettlest enn fryktet. Skrivestilen hans er spennende, og det er noe nesten musikalsk over det. Rytmisk.

Jeg opplever skrivestilen hans er som en tankestrøm, som en bare skal la seg flyte med i. I Septologien er det enda mer tydelig.

For meg er dette 2.gangs lesing, og det gleder jeg meg til - å lese boken uten at den litt voldsomme handlingen overskygger opplevelsen. For et lystspill er dette ikke.