Bokelskere.no

Min mor leste sjeldent for meg, siden hun lider av dysleksi. Heldigvis bodde vi i en generasjonsbolig med min bestemor (mormor). Hun var svært intelligent, både når det gjelder litteratur, matematikk og samfunnskunnskap. Dessverre fikk hun liten anledning til å vise sin intelligens da hun var ung (hun ble født i 1911), siden det kun var forventet at hun skulle bli en god hustru. På grunn av denne uretten ble hun svært bevisst på å få sine etterkommere til å lese bøker og bli samfunnsbevisste individer.

Bestemor var allerede gammel og dårlig til beins da jeg var i tidlig skolealder, derfor var det forventet at jeg skulle dra på biblioteket for henne hver fredag etter svømmetrening. Da jeg endelig hadde knekt lesekoden, tok det ikke lang tid før bibliotekarene, i tillegg til bunken de hadde klar for bestemor, også hadde en bunke bøker ventende på meg. Det var herlig å entre biblioteket; ikke bare luktet det av bøker og kunnskap, men jeg var i tillegg ventet og satt pris på. På grunn av bibliotekarenes forslag lærte jeg å elske forfattere som Roald Dahl og C. S. Lewis.

Etter hvert introduserte bestemor meg for Agatha Christie – noe som har ført til et (til nå) livslangt kjærlighetsforhold til krim. Etter som årene gikk ble bøkene vi leste sammen mer og mer krevende, hun var flink til å finne fram bøker som passet til alderen min og samtidig utfordret meg.

Bestemor døde da hun var 96 – for 3 år siden. I kisten hennes la jeg et personlig takkebrev som beskrev alt hva jeg følte for henne. I tillegg takket jeg henne selvsagt for den største gaven hun ga meg; kjærligheten til bøkene.

Så sterkt å lese. Har aldri tenkt over sammenhengen før, men min mormor leste også masse selv, hver eneste dag... Og hun var også opplært til å være kone/mor, men det var hun som introduserte meg for littaratur.. Interessant: )

Ikke sant? Vi kan sannelig være glade for ar vi lever her og nå! Jeg er glad for at jeg kan forstå hennes perspektiv, samtidig som vi som samfunn beveger oss forover - heldigvis

Ja, det kan vi sannelig være. Normene var nok ganske sterke før ja... Men selv jeg fikk jo klar beskjed av pappa om at jeg trengte ingen høy utdannelse vel, jeg kunne jo bare gifte meg... Men da våre beste- og oldeforeldre var unge var det ikke så mange alternativer for en kvinne nei.. Godt det går framover og da...

Virkelig??!! Vokste opp sammen med bestemor og mamma. Begge skilte seg forholdsvis raskt fra sine respektive ektemenn – det er herlig å vite at jeg nedstammer fra kvinner som ikke lar seg pelle ved nesen ;). Begge to pushet meg selvsagt til å ta en utdannelse.. Hvordan ble det med deg, hørte du på din far?

Til å begynne med gjorde jeg det, men har tatt høyere utdannelse i voksen alder... Flere av mine venninner fikk høre det samme forresten, vokste opp i en typisk arbeiderby se. Jeg er glad mormor lærte meg å bli glad i bøker, det åpnet en ny verden for meg...