Så gøy, du tok utfordringen. Det samme gjør Hufsamor og det digger jeg dere for. Tror absolutt på at dette dreier seg om den splittelsen han kjenner på tidligere i boken og også at det er i dette øyeblikket forelskelsen oppstår. Som du sier, Hufsamor - Bang!
Han ser jo tilbake og oppsummerer hva som har skjedd - når og hvorfor.
Jeg har sett på setningen igjen og igjen, og jeg synes den er irriterende og unødvendig kronglete, lik flere andre i boken.
Kan den siste delen av setningen bety at øyeblikket forsvinner, fordi han åpner øynene, som det stod at han lukket i forkant av tankerekken? «- den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs bevegelse»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Heisann, nå har jeg tatt dere igjen!

Jeg ser at han avslutter denne delen med å si:
«endelig levde jeg et virkelig liv, et som ikke lenger halvveis besto av erindringer, savn, forutfølelser og uklare forventninger, slik det til nå alltid hadde vært.»
Jeg innbiller meg at det er denne forandringen han prater om i den usannsynlig lange setningen sin :D

Når det gjelder den ordløse bevegelsen kan det godt hende jeg er helt på jordet, men like før skriver han om smilet hennes og om hans hånd som berører henne når hun går inn i drosjen… jeg oppfatter det slik at det er i et av disse øyeblikkene forelskelsen flammer opp og det er da forandringen inntrer for ham

Skulle vært morsomt hvis flere hev seg på og kom med egne funderinger!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

VibekelillianerjunieBerit B LieAnne Berit GrønbechAgnesTor Arne Dahlingar hPiippokattaHilde Merete GjessingSolveigVanja SolemdalSynnøve H HoelStig TKirsten LundÅsmund ÅdnøyPär J ThorssonMorten JensenTore HalsaBenteJarmo LarsenFarfalleAnn ChristinEli HagelundAndreaKaramasov11Harald AndersenMorten BolstadTove Obrestad WøienAnn-ElinToveGroLailaKjell PMads Leonard HolvikAlice NordliVigdis VoldTralteVannflaskeThomas Kihlman