Bokelskere.no

Hm. Jeg har lånt boka som e-bok, og den har ikke sidetall…
Og jeg har ikke kommet hit, så uten å kjenne sammenhengen:

Han har vært opphengt i filosofi og abstrakte tanker og ideer:
«Primitive og rent kroppslige begreper ble ringeaktet»,
«en filosofi bygget på en fornektelse av materialismen dominans»
(Hadde vi ikke et fint fremmedord for det her tidligere i tråden?)
Jeg ser for meg at han har vært det vi gjerne kaller ‘verdenfjern’ og litt av en filosof
Han har muligens følt seg adskilt fra den materielle verden, virkeligheten ?

Men bang, så skjer det noe…(er det nå han blir forelsket, tro?) som drar ham ut av hodet sitt og inn i virkeligheten…
(Hva er den ordløse muskelbevegelser?)

Nå er jeg spent på andres kommentarer!

Kontemplativ var fremmedordet jeg tenkte på
Ordboka sier: kontemplativ betyr grublende, innadvendt eller fordypet i tanker.
Gjelder et stille og tilbaketrukket liv, fundert på kontemplasjon (altså fundering)

Så han var kontemplativ (hvis det er slik man bruker ordet)
Men i løpet av et øyeblikk raser det universet sammen for ham, og han blir revet ut av sin kontemplasjon og inn i virkelighetens, den materielle verden…