Bokelskere.no

Jeg har kommet til side 63, og liker det jeg leser så langt. Det er noen fremmedord som jeg måtte slå opp, f.eks side 20 diminutive, side 32 futurum, side 34 kontemplativ. Jeg undres om det er oversetteren som aktivt bruker disse fremmedordene for å fremheve yrkesbakgrunnen til jeg-personen, han er jo journalist/skribent, eller om forfatteren har brukt dette originalt på russisk.

Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.

At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.

(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)

Original tittelen - Prizrak Aleksandra Volfa. (oversatt 2021 av Dagfinn Foløy), opprinnelig oversatt i 1947, men der er ingen henvisning til førsteutgaven eller til oversetter.
Boken finnes i NB.no kun fra 2022 under navnet - Gajto Gazdanov, men er utilgjengelig.

Den engelske tittelen - The Spectre of Alexander Wolf (oversatt i New York 1950 & London 2013)

Oversetter Dagfinn Foldøy (født 1953), oversetterforening, Dagfinn Foløy

Wikipedia engelsk

Forfatterens offisielle navn : Gazdanov, Georgi Ivanovich

Jeg er ofte nysgjerrig på fremmedord, og ser at det krydrer språket. På en måte får jeg-personen høyere status ved bruk av fremmedord, fremstår skolert, akademisk som du sier.

Spennende innspill, også kjekt å høre at du tar deg tid til å slå det opp. Håper det gav mening til innholdet i avsnittet.
Det skulle ikke forundre meg om svaret på dine undringer er, begge deler, at oversetteren har gjort en god jobb og at forfatteren vil poengtere at personen er språkkyndig.
Skulle jeg begi meg ut på en gjetning, for det er det det blir, er det mulig at det i det russiske språket er vanligere å referere til språket og handlinger på denne måten, de to første ordene handler jo om grammatikk. Så vidt jeg vet har russisk en enklere grammatikk enn norsk. Verb for eksempel, har kun tre tider, fortid, nåtid og fremtid.
Ordet kontemplativ er både flott og beskrivende. Kanskje vi alle fra nå av skal prøve og implementere ordet i vår daglige tale.
Norsk har mange spennende og gode ord som brukes for sjelden, men det er kult å se at bruk av ord «smitter». For eksempel tror jeg langt flere nå, enn for ti år siden bruker ordet «prokrastinere». En liten digresjon der, altså :)

Så spennende om russisk grammatikk, det visste jeg ikke.