Viser 19 svar.
Jeg synes det er kjempeflott med slike slutter. Gir deg muligheten til å tenke/fantasere selv. Ofte så krever forfatteren litt av leseren med det valget, men det gjør ingenting synes jeg. Her synes jeg slutten funka fint. Tragedien ble liksom enda større gjennom denne usikkerheten.
Føler meg litt snytt nå iom at jeg ikke har lest boka. Var det nødvendig å nevne navn her?
Tja, kunne sikkert unngått det ja. Men hvorfor gå inn å lese diskusjoner om boka da? Er jo nesten gitt at det røper noe.
Men godeste Linda. Det var jo Karins poeng ... å la deg lure. Det er nettopp derfor vi husker historien.
Lille speil på veggen der, hvilke damer skriver best krim i landet her?
Det gjør Karin Fossum. :-) Satt og lest i hele gårkveld, så familien gikk for lut og kaldt vann (vel - ungdommene koste seg jo med Paradise Hotel...) De siste sidene ble lest i morges, før jobb. Følte meg først litt snytt, for det var endel løse tråder jeg gjerne ville ha samlet, men samtidig facineres jeg av åpne løsninger. Har stor sans for Karin Fossums bøker, for de inneholder så mye mer enn en ren krimhistorie. Denne grep tak. Klar for mer Fossum!
Da jeg leste "Elskede Poona, trodde jeg faktisk at noen sider hadde falt ut på slutten. Jeg hadde lånt boka på biblioteket, og dro faktisk innom for å se om det var blanke sider på slutten i de andre eksemplarene også.Det er lenge siden jeg leste boka, men opplevelsen av å være snytt er det jeg assosierer til denne...
Jeg syns at Karin Fossum uten tvil er krimdronningen over alle andre...ta for eks.Elskede Poona..det er en rørende og dramatisk og grusom bok...og når man tror at man vet alt..så snur hun alt på hodet,med bokens siste setning...genialt,det er et grep som knapt noen gjør henne etter...
Ja, det er godt mulig. Men jeg er vel bare en leser som foretrekker klare svar. :)
Jeg elsket denne boka, blir bare mer og mer imponert over Fossum. At slutten er litt tvetydig synes jeg er med på å heve boka ytterligere. Jeg liker selvfølgelig å få vite hvordan det ender, men synes det er spennende med de sluttene som er litt "åpne". At man sitter å lurer etterpå på hva som egentlig skjedde...
Jeg elsker også denne boka. En av de beste bøkene jeg har lest noen gang.. Tror jeg har lest den 2 eller 3 ganger:) Er både en fin historie og ikke minst en veldig tragisk.. Ville så gjerne unnt Gunder Poona.. Men den er også veldig spennende, helt til siste slutt. Anbefaler alle å lese "Elskende Poona" :)
Hovedårsaken til at jeg har gitt opp å lese Fossum. Jeg blir bare irritert.
Opne sluttar er vel eit trekk som går igjen i Fossum sine bøker, i alle fall dei første bøkene hennar. Eg og synes det var litt irriterande, i starten, men det er jo unekteleg eit verkemiddel som får lesarens til å delta aktivt med sine eigne tankar og idear, og det er vel bra, ja?
Lenge sidan eg las boka, så huskar ikkje heilt namna på karakterane, men eg fekk inntrykk av at han som tilsto drapet på Poona (Gøran??), var uskyldig.
Uansett ei svært sørgeleg og sterk historie!
Ja, det var det inntrykket jeg fikk og. Jeg forstår ideen bak dette med utvetydige slutter, men jeg er vel av den srten som liker å få et klart svar. ;) Men Fossum skriver knakende godt! Jeg må nok prøve meg på flere av bøkene hennes.
Jeg har også 'oppdaget' Fossum den senere tid. Jeg likte Elskede Poona svært godt, men enda bedre likte jeg faktisk Drapet på Harriet Krohn av Fossum.
Eg likte at boka først virka som ein kjærleiksroman. Det hadde ikkje gjort noko om denne boka ikkje gjekk over i krimsjangaren, men berre var ei underleg, vakker stille og sær kjærleikshistorie der ingenting skummelt skjedde! På ei anna side så sette boka etter kvart interessante spørsmål til arbeidsmetodane til politiet og reaksjonar på hendingar i eit lokalsamfunn.
Eg er einig! Veldig vakker bok som etter mine begrep berre delvis er ei krimbok. Og godt er det!
Eg er heilt enig, sjølv er eg ikkje nokon stor fan av solskinnshistorier utan action, men eg unna verkeleg Poona å få leve lykkeleg med Gunder Joman, men eg trur kanskje ikkje historia ville ha gjort same inntrykk utan denne tragedien.
Heilt enig i at Fossums spørsmål om politiets arbeidsmetodar er interessante, og i tillegg kan jo vi lesarar stille ein del spørsmål når det gjelder kompetansen til Konrad Sejer ;)