Det er mye rart man skal gjennom med barna. Jeg leste mye Kierkegaard (Ole Lund, ikke Søren) som barn, og Virgil var da vitterlig en av bøkene hans, men denne nye historien framsto som noe tynt fundert. Lange digresjoner som ikke fører noe sted. Jeg ser dog at boka kan forsvares som eksempel på en slags surrealisme. Likevel: likte ikke lese den høyt.