Bokelskere.no

kommet til s 112 i Gyldendals pocketutgave

Jeg leser også første del av romanen som en anti-krigsroman. Krigsskildringene er alt annet enn heroisk og det er ingen mening i krigen.

Jeg var ikke klar over at Celine var antisemitt. Men jeg har tenkt litt rundt kvinnerollen i romanen (så langt), og nå når jeg har fulgt ham til Afrika så har jeg vært litt «bekymret» for det kolonistiske blikket og møte med de svarte innfødte. Jeg har ikke lest så langt at jeg har gjort meg opp en mening om det siste, men har tenkt litt rundt det første. Kvinnene vi har møtt hittil er elskerinner, prostituerte eller mamma. Men likevel er det ikke en svart-hvitt beretning om hore eller Madonna. Jeg synes skildringen av Madamme Herote som drev en butikk som i praksis også er et bordell er veldig spennende. Hun har stor suksess i forretningslivet. Hun var blitt steril og «denne kastrasjonen skaffet henne frihet og formue. Slik kan selv gonoré bli til velsignelse.» Hun var derfor fri for angsten for å få barn, og kunne håndtere både kjærlighetslivet og forretningslivet «som en mann». Hun sammenlignes ved en motsetning til Proust «som selv var en fremmed i virkeligheten», mens «Madamme Herote, derimot, sto i all sin folkelige påtagelighet med begge bena på jorden, og de mål hun hadde satt seg her i livet var enkle, tydelige og stupide.» Det er en stor beundring av denne karakteren fra fortellerens side, selv om hun har enkle og stupide mål er det en realisme og drivkraft i hennes virke, som står imot det opphøye og påtatte ved fedrelandskjærlighet og alt det virkelighetsfjerne som brukes for å begrunne krigen. Hun blir også en motsats til de to elskerinnene (eller kjærestene) han har når har er rekonvales i Paris, som begge er opptatt av det heroiske i krigen. Morsomt litterært grep å bruke Prost til en sammenligning som egentlig er det motsatte av en sammenligning.

Det var noen refleksjoner fra meg rundt kvinnerollen. Mannsrollen er ganske vid, den rommer menn som er alt annet enn heroiske. Både feighet, redsel og svakhet er egenskaper som ikke blir sett ned på.

Reisen til nattens ende.
Ja, det er tydelig at hovedpersonen ikke deler datidens fedrelandsretorikk. Han forstår derfor heller ikke begeistringen som amerikaneren Lola uttrykker for Frankrike og de alliertes sak i (den første verdens) krigen.