Bokelskere.no

Jeg har ikke lest boken, så med det i minnet, ta innspillet mitt som et «pip» fra sidelinjen.
Det slå meg at dette kan være et bevisst litterært grep. Med det i tankene ser jeg med interesse på måten du beskriver din leseopplevelse. Du velger ord som stillstand, langsomt, passive objekter, implodere og triggermekanismer, og du synes det tar lang tid og er uten utsikter for bedring. Er det ikke akkurat denne følelsen av meningsløshet og stillstand disse sjøfolkene har følt på, og som Lid Larsen greier å få leseren med på i løpet av kun 60 sider, det er jo genialt.
Du holdt det ikke ut, og la boken vekk, du hadde et valg om å forlate opplevelsen, noe slavene ikke kunne…
Jeg undres på om det hadde vært mulig for deg å lese videre med et annet perspektiv/innstilling/følelse, for eksempel med beundring, forbløffelse eller en annen form for interesse?
Uansett så fikk dine betraktninger meg til å filosofere over litteraturens viderverdigheter og hvor forskjellig vi opplever den, så takk for at du deler opplevelsen her.

På filmspråket er det jo et begrep som heter slow-burning. Gjøres det på rette måten er det en sann svir å følge med selv om ikke så mye skjer. Men nøyaktig HVORDAN det gjøres er sannelig nesten umulig å forklare. Man vet bare at det er SKIKKELIG spennende å følge med. Eller ihvertfall ikke uspennende. Mens andre filmer blir langtekkelige. Føler at 1001 natt, satte leseren innledningsvis i en velvillig lesemodus-tilstand med riktig bruk av virkemidler, for å si det sånn, men kjernen i fortellingen manglet en evoluering, evolusjon - ok, progresjon er nok rette uttrykket, som er en films, eller en boks alfa og omega bestandel. Uten den visner det bare, lesere faller fra, eller kan falle fra.