Bokelskere.no

Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?

"Jeg er Marit, mor sin unge, fela til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistuen på Heiegårdene, fire år til høsten, to dager etter frostnettene, jeg."

Og jeg har kjent mange Øyvinder, som sikkert gråt da de ble født. Samt skolemestere som minnet om Bård, og som vi burde hatt langt flere av i skolen i dag.

Bare provoser oss, du. Noen av oss (fremdeles under sytti) har en del bindinger til dette verket som ikke kan viskes ut. Romanen som sådan har kanskje ikke de kvaliteter blaserte lesere krever i dag, men noen av de moralske elementene er da tidløse?

Elsk din neste, du kristensjel
tred ham ikke med jernskodd hel
ligger han enn i støvet (...)

Har lest den for begge ungene mine flere ganger, første gang var de bare 5 år, og den falt i smak. Leste kun første del, om da Øyvind var barn og ungdom og bodde hos foreldrene sine. 2. del ble ikke interessant, da det er mye brevveksling mellom Øyvind og Bård skolemester.

Ja, jeg har lest den flere ganger.

Ja.

Litteraturhistorisk har boka ein verdi, og iallfall deler kan fenge: Spesielt historia om Øyvind, Marit og bukken kan nok appellere til yngre lesarar, kanskje aller mest til dei....

Eg fann denne tråden nett no, eg har nett lest ferdig "En glad gutt", og eg synast boka var av særs interesse. Om boka er av allmenn interesse er vel eit anna spørsmål.

Boka har flotte referanser, visar til Jon Thoresen, og mykje gode poeng. Sjølve språket kan vere litt gammaldags, men mykje norsk litteratur, som dei som likar å lese anbefalar, pleiar å vere ganske tung, så denne var ei av dei lettare bøkane eg har vert borti.

Eg er tjue år, så litt under sytti kan ein vel si at eg er. Eg har aldri vert opptatt av Bjørnstjerne Bjørnson, men denne boka, sjølve språket og oppbygninga i forteljinga gjer at ein har lyst til å lese meir.

Sjølv om Bjørnsons historiar ikkje nødvendigvis har holdt seg gjennom årane, så vil eg anbefale "En glad gutt" framfor mykje av Ibsens verker.

Hei Aslak. Egentlig synes jeg det er morsomt med provoserende spørsmål. Bortsett fra den fyldige refleksjonen til Kjell Guldbrandsen som kom for et par dager siden, var vel reaksjonene som en kunne forvente. Du er jo et kjent fjes med en viss kjendisfaktor, og da kommer det vel mest etterplapring etter et så tydelig og til dels moralistisk utspill. Mange vil jo være på parti.

Jeg kunne fristes til å nevne noen grunner til at flere enn Kjell G, meg og noen på sytti pluss (hvis de teller, da) burde kunne finne interessante elementer i "En glad gutt" . I fortsettelsen av Kjell Gs poenger kunne jeg nevne noen viktige referanser

1. Bård Skolemester representerer en lærertype som fortsatt er så viktig at en i Vestfold har oppkalt en pris etter ham. Jeg tror den utdeles årlig etter kriterier med klar referanse til Bjørnsons romanfigur.
2. Den klassiske konflikten mellom Bård og hans bror Anders, der stridens eple er et arvestykke i form av et gullur. Dype brødrekonflikter finnes flere steder i verdenslitteraturen, og i Bibelen har vi jo et par: Kain og Abel, Jakob og Esau. Men det er vel kanskje også lesning best egnet for sytti pluss?
3. Noen sanger og dikt finner en også, best kjent i dag er vel "Kom gutten til bukken" og Bård Skolemesters sang "Elsk din neste du kristensjel", tonsatt av bl.a. Thomas Beck og av Sparre Olsen.

Ellers vil jeg nevne at det knapt finnes noe mer sitert åpning av noen norsk roman enn: "Øyvind het han og gråt da han ble født ..."

Ja, Aslak, jeg vil på alvor mene at dette er en bok verd å lese, og jeg er enda ikke fylt sytti (selv om det nærmer seg, det skal innrømmes)

Eg veit ikkje heilt om "Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?" er den beste måten å stille spørsmålet på: Det er ikkje så vanskeleg å sjå at denne bondeforteljinga av Bjørnstjerne Bjørnson fell igjennom samanlikna med mykje anna litteratur - slik mykje såkalla stor og populær litteratur i dag neppe vil tåle tidas tann. Men skriving og lesing skjer ikkje i eit vakum. Bondeforteljingane representerte, då dei kom, noko friskt og nytt i litteraturen og - viktigare - tok standpunkt for den veksande rørsla av bønder, i opposisjon mot embetsmannsveldet. Vidare kan bondeforteljingane lesast som ein fyrste etappe i Bjørnsons forfattarskap og ein føresetnad for den kritiske realismen (som Bjørnson innleiide her i landet, med "Redaktøren" og "Kongen"). Bjørnson uaktuell? Også i dag diskuterer vi ytringsfridom, kongedømme, terrorisme, religiøs fanatisme og moral. Bjørnson sine synspunkt tåler å bli med i dagens debatt - som vi sjølvsagt lyt føre ut frå dagens premissar, men aldri utan feste i historie og perspektiv framover, nettopp slik Bjørnson debatterte. Og forresten: Innleiingskapitlet, om Marit og bukken, tåler gjensyn, og bør framleis vere del av den grunnleggjande litteraturkunnskapen til norske skoleelevar.

Har det noen gang vært noen? Bjørnsons tekster har ikke tålt tidens tann særlig godt.

Jeg ser du nevner Bjørnsons tekster generelt, mener du virkelig at novellen "Faderen" ikke har tålt tidens tann? I så fall tror jeg du skal lese den på nytt, den er glimmrende konstruert, gir et særdeles godt tidsbilde samt at den har en moral som er svært universell!

Å denne hadde jeg nesten glemt! Synes å huske at jeg likte boka da jeg var barn (5.,6. klasse kanskje??), eller tar jeg så feil??

Moren min, om hun telles? Hun fikk meg til å lese både denne og Synnøve Solbakken da jeg var febersyk en gang for minst ti år siden. Det jeg husker aller best av bøkene, er vel strengt talt at de var svære, og lærinnbundet, og at de lagde store, brune flekker på lakenet mitt.