Bokelskere.no

«Barndommens gate»- har no vore der nokre gode timar, saman med Ester og Lisa og dei andre som Tove Ditlevsen skildrar..og skildrar godt… barndomsdagar med både glede og frykt.
Språkleg er dette godt, eg kjenner nesten fattigdommen på kroppen, og lengten - og dei gode gledesstundene.
Og berre den skildringa av det å kunne veksle ein femøring til eittøringar som kunne brukast til å skaffe noko godt …ei lita stund.
Eg ser fram til å fortsette å lese om det altoppslukande, nifse mørket …og den gode venskapen og gleda over lyset: « Lys er det beste i verden.» (s21 i mi utgåve)

Eg har lese til s 48 ..og har ei gamal bok som er illustrert av Svend Otto S.
- og gler meg til å vere meir saman med borna i Istedgade i deira leiting etter livet som vaksen.

Enig i at boken gir gode lesestunder. Jeg tar meg stadig i å tenke at på tross av fattigdommen som skildres er dette en hyggelig bok, og en deilig avveksling fra mørket i Kveldens ubehag.