Til Lesesirkel 2021: Da håper jeg alle får tak i boken denne uken.
Her diskuterer vi boken vi leser sammen: Barndommens gate av Tove Ditlevsen
Leseperioden begynner torsdag 5. oktober og varer i 3 uker (26.10)
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.
Lenke til hovudtråden
Viser 10 svar.
Barndommens gade.
Ferdig med tredje og siste del av denne fine oppvekstskildringen som samtidig gir et tydelig bilde av det karrige livet i København-bydelen Vesterbro på 1930-tallet. I omslaget på min danske utgave skriver forfatteren: «Igen hentede jeg stof fra min korte, men uudtømmelige barndom» og skriver videre at det er mye av henne i hovedpersonen Ester.
I del 2 kastes Ester ut i et voksenliv som hun ikke er moden for. Noen skolegang utover folkeskolen får hun ikke. Arbeidslivet er uinspirerende, men kontorarbeid er likevel å foretrekke framfor jobb som hushjelp eller serveringspersonale på et pensjonat. Denne arbeidsplassen skildres ellers på en måte som treffer godt i forhold til mine egne erfaringer med Københavns pensjonatliv.
I del 3 følger vi Esters kompliserte forhold til menn, men som Ditlevsen skriver i sin egen omtale: «Jeg gav hende min mørkeangst, min frygt for hårde og grove ord, og især min avsky for den brutale måde, man i gaden afdækker kønnets mysterium på.» Etter en serie skuffelser ser det likevel ut til at Ester har fattet mot til å gå videre med livet sitt.
Så fekk også eg forlate «Barndommens gate».
Likte boka godt - sjølv om slutten vart både vemodig og litt uklar. Kan det vere at Ester vende tilbake til Barndommens gate for å få hjelp mot einsemda si?
Ser at boka er filmatisert, og trur eg skal prøve å skaffe meg filmen.
Tove Ditlevsen kan eg godt lese meir av…..
Av ulike årsaker har «Barndommens gate» fått ligge i fred nokre dagar- men no er eg godt i gang…reknar med å sjå det siste punktumet i morgon.
Eg likar godt å lese om Ester som slit med å finne seg sjølv i ei gate som gir henne så mykje av både lengt og einsemd. Tove Ditlevsen skildrar godt barndoms/ ungdomsåra i eit København der så mange vert styrte av fattigdom ….Og der Ester må styre finansane sine med sterk presisjon - sjølv etter at ho fekk seg arbeid kan ho ikkje unne seg kaffe kvar dag om ho skal ha råd til å kjøpe seg strømper som ho synest er fine….
Det er godt at dei fleste av oss har det betre i vår tid - iallfall økonomisk…..
Det er en stund siden jeg avsluttet Barndommens gate og jeg lot meg begeistre av fortellingen, skildringen av miljøet og humoren. Selvom jeg vokste opp på et senere tidspunkt og i en liten grend, kunne jeg kjenne meg igjen i mange av barndommens opplevelser og de følelsene som enda "sitter i kroppen".
Hovedpersonen hadde mange fellestrekk med Sigrid Undset's fortelling "Elleve år", men så ble de jo også begge forfattere :)
Jeg fikk lyst til å lese mer av Tove Ditlevsen.
Det nærmer seg slutten av leseperioden. Noe mer dere har på hjertet når det gjelder "Barndommens gate"?
Snart er det tid for å tenke på hvilken bok vi skal lese neste gang? Har du noe spennende i lesebunken du kunne tenke deg å foreslå?
Torill
Sterk kost i første del av Barndommens gade
Tove Ditlevsen skildrer trekk ved oppveksten som jeg ikke kan huske å ha lest hos andre. Hovedpersonen, tolv-trettenåringen Ester, kan i det ene øyeblikket være sky og taus overfor voksne, men andre ganger så framfusen at hun ikke har vett til å stoppe selv når hun får klar beskjed om at nok er nok. Tove Ditlevsen skildrer disse episodene med innlevelse og humor.
«Barndommens gate»- har no vore der nokre gode timar, saman med Ester og Lisa og dei andre som Tove Ditlevsen skildrar..og skildrar godt… barndomsdagar med både glede og frykt.
Språkleg er dette godt, eg kjenner nesten fattigdommen på kroppen, og lengten - og dei gode gledesstundene.
Og berre den skildringa av det å kunne veksle ein femøring til eittøringar som kunne brukast til å skaffe noko godt …ei lita stund.
Eg ser fram til å fortsette å lese om det altoppslukande, nifse mørket …og den gode venskapen og gleda over lyset: « Lys er det beste i verden.» (s21 i mi utgåve)
Eg har lese til s 48 ..og har ei gamal bok som er illustrert av Svend Otto S.
- og gler meg til å vere meir saman med borna i Istedgade i deira leiting etter livet som vaksen.
Enig i at boken gir gode lesestunder. Jeg tar meg stadig i å tenke at på tross av fattigdommen som skildres er dette en hyggelig bok, og en deilig avveksling fra mørket i Kveldens ubehag.
Har nok tjuvstartet litt. Jeg var selv en «asfaltunge» og gjenkjenner enkelte trekk i historien, selv om forholdene for meg og resten av gjengen var adskillig romsligere og bedre. Barnets tanker og opplevelser er fantastisk god fortalt.
Enig - har tjuvstartet litt jeg og :)
Ja, Ditlevsen skriver godt og beskriver Esters oppvekst på en fantastisk måte. Det er som man er der på Vesterbro.