Bokelskere.no

Noe jeg ofte lurer på er hvordan folk blir en bokelsker? Selv ble jeg det på grunn av min mormor som uten mange ord ledet meg til bøkenes verden, simpelten ved å sette to kasser med gamle bøker ved siden av senga jeg brukte hos henne, med beskjed om at de kunne jeg lese så mye jeg bare ville. Jeg var mye hos henne. Fortell; hva trigget din leseinteresse?

Da jeg var liten leste jeg Ringenes Herre og Harry Potter, men uten særlig leselyst. Jeg tror fast på at hvem som helst kan oppleve hvor fantastisk det er å lese, så lenge de finner riktig bok. For meg var det Looking for Alaska av John Green. Jeg hadde sett filmene hans på YouTube og jeg bestilte bøkene hans mest fordi jeg likte han som person, jeg slukte de med en gang og har lest alle flere ganger.

Det er den følelsen av at noe traff meg, noe jeg ikke hadde fått av å lese Harry Potter eller Ringenes Herre. Eller stort mange andre klassikere i grunn. Nå er jeg blitt den jenta som drar ut for å kjøpe sko og klær og kommer hjem med bøker, den som kjøper en bok hun alt har fordi endelig selges den i Norge. Jeg er den med tung skolesekk fordi jeg ikke kan gå et sted uten en bok eller to. Jeg er den som pakker fem bøker til en ukes ferie.

Å finne riktig bok startet det hele, og det er ingenting som gleder meg mer enn å introdusere andre til den riktige boken og se at de forelsker seg i å lese :)

I oppveksten tilbragte jeg lengre perioder på sykehus og da var bøker en kjærkommen gave, det samme var det å bli lest for.

Lærte å lese ganske tidlig, arvet en del bøker fra min mor og da var det gjort; bøker til jul og fødselsdager og et flott bibliotek som stimulerte leselysten i alle år.

Til 11-års dagen min fikk jeg en hel samling med gamle Frøken Detektiv-bøker. De var veldig spennende, og det var nok de som startet min leseinteresse. Da jeg var kommet meg halvveis gjennom bunken med bøker, begynte jeg å lese Hardy-bøkene. Deretter begynte jeg på min første voksenroman, Miraklene i Santo Fico. Mamma anbefalte denne nettsiden til meg, og jeg likte den fra første stund. Deilig å ha en nettside der det er fint å være:)
:O)

Så artig å lese: ) Stå på, godt å høre at du trives her: ))

I barndommen var det god tilgang på bøker hjemme fordi jeg har tanter og filletanter som er gladi bøker, og derfor fikk mye bøker i gave, men den første lesegnisten var det en kusine som var noen år eldre enn meg som tente. Hun ville bli lærer, så hun øvde seg på meg. Hun lærte meg å lese, og da måtte jeg jo øve slik at jeg kunne lese for henne etter "leksene".. Etter at jeg begynte på skolen ble leseinteressen forsterket av min flotte lærerinne fra 1.-6. klasse, som ga meg utfordringer og oppmuntring til å fortsette og lese.

Men mye av skylden for at jeg ble og fortsatt er en bokelsker skal bøkene selv ha, de dro meg inn i sin verden og har ikke sluppet meg siden. Som barn forsvant jeg fullstendig, ble helt oppslukt og var vanskelig å få kontakt med når jeg satt med nesa i en bok, eller et tegneserieblad :) Det er forsåvidt fortsatt slik når jeg leser en bok som virkelig er bra.. Det må litt til for å trekke meg ut av bokens verden :)

Enebarn, men har alltid likt å lese. Mener at den første boka jeg leste helt på egenhånd var en billedbok som het "Hvem er jeg?". Et ekorn hoppet rundt i skogen og traff andre dyr. Ble lest og sunget for. Leste mye for barna da de var små, nå er avstanden til barnebarn for stor til regelmessig lesing, men bøker gis bort ved enhver anledning. Alle er heldigvis glade i å lese, en liker filosofi (10 år), en humor (8 år), og for de minste går det foreløpig i Astrid Lindgren, Roald Dahl og Pulverheksa. I dag kan jeg ikke tenke meg en tilværelse uten bøker. Er enig med Anne B. Ragde som sa at man kan hugge overalt der det gror igjen og bruke treverket til å trykke bøker. Jeg har ikke noe tro på lesebrett etc.

Ja, jeg er helt enig i at en tilværelse uten bøker er utenkelig. Og for meg kan ikke et lesebrett erstatte en bok nei.. en bok er ikke bare tekst, selv om det selvfølgelig er viktig, men en bok innebærer vakkert bok-cover, følelsen av boka i hendene, lukten av papir og blekk... og mye mye mer...

Storebror leste masse for meg når jeg var liten, begynte å lese tidlig selv, og har i alle år hatt enorm glede av å lese bøker... det å lese er mitt "fristed"! Uansett hvor og når, jeg forsvinner inn i verden, og er med i handlingen... Noen lever man seg så klart mer inn i enn andre;) til enkelte medpassasjerers store fornøyelse.. ehm... ;)

Norske forfattere som Hamsun, Ibsen, Kielland o.l kan jeg gi æren til min Norsklærer på Videregående.. ei fantastisk dame som fikk oss elever til å lese enkelte små utdrag av bøker.. hun kopierte de opp på stensiler, fjernet forfatternavn o.l, og fikk oss til å lese noen sider + analysere lett... fikk meg til å oppdage Johan Falkberget f.eks som jeg også skrev særoppgave om... Andre venner opplevde å bli påtvunget Fuglane av Tarje vesaas el andre tyngre bøker, som for noen faktisk mer eller mindre "drepte" leselysten deres.... Er i allefall evig takknemlig til norsklæreren som gjorde en utmerket jobb med å "lokke" frem leselysten for mange av oss... eller i mitt tilfelle, forsterket den;)

her inne har jeg funnet bokperler som jeg kanskje ellers ikke ville oppdaget, så jeg er kjempefornøyd! :D

En slik mormor ønsker jeg også å være. Her på bokelskere blir man ikke bare inspirert til å lese gode bøker. Man får også inspirasjon til å dele bokgleden med sine nærmeste. De bokkassene til din mormor har ihvertfall gitt MEG fornyet inspirasjon til å overføre min bokglede til barnebarn.

Denne siden her fikk meg til å bli en bokelsker! :)

Ja men, så bra da! Da oppnådde vi jo noe med den diskusjonen: ))) Koselig at du og ble en bokelsker da!

Håper du ikke misforsto. Jeg var ikke ironisk. Jeg hadde omtrent ikke lest en eneste skjønnlitterær bok før jeg oppdaget dette nettstedet. Det var aldri noen som leste for meg i oppveksten og det fantes ikke andre bøker i mitt liv enn skolebøker. En venn postet på en blogg hvilke 12 bøker hun skulle lese i løpet av 2011, samt link til Bokelskere. Bokelskere gjorde at interessen for litteratur økte, og jo mer jeg har lest siden da - jo større bokelsker har jeg blitt.

Hei igjen: ) Nei, jeg misforstod slett ikke, ble glad... Håper ikke du tolket meg ironisk. Jeg ble som sagt glad: ))) Lykke til videre med lesinga: ))) Og velkommen som bokelsker: )))

:O)

Så bra å høre at du nå har glede av skjønnlitterære bøker :) Da har du kommet på rett sted sammen med en hel haug andre bokelskere.
Etterat jeg ble med her har jeg fått tips om ganske mange bøker jeg nok ikke hadde funnet fram til selv.
Det er så flott at vi kan hjelpe hverandre med boktips, jeg blir så glad hver gang jeg finner bøker som faller i smak. Morro er det også å skrive kommentarer og gi tips til dere andre over egne oppdagede "bokperler".

Jeg ser du har du har mange bøker på ønskelista di, der har du flere go'biter som venter deg.

Nå har jeg sett litt på folks grunner til å bli bokelskere. Merket meg at det var iallefall to som sier at det var lite høytlesning fra mor fordi hun har dysleksi. Jeg har dysleksi, begge mine foreldre lese mye for meg da jeg var liten. Dette vekket min leseglede, jeg elsket å høre foreldrene lese, og å høre på lydbok. Så kom Harry Potter. Mamma lese de fire første bøkene høyt for meg, mens jeg ventet på de neste leste jeg de forige flere ganger hver. De neste HP bøkene leste jeg selv, for jeg orket ikke å vente på mamma. Jeg ble helt hekta på fantasy, senere har jeg gått over til mer melodramalitteratur. Leser egentlig mye forskjellig, det eneste jeg leser lite av innenfor skjønnlitetratur er krim, der er jeg ikke bitt av bastillen enda. For tiden studerer jeg på Høyskolen i Oslo og Akershus for å bli bibliotekar. Så på tross av dysleksien har fått en fantastisk glede av litteratur. Jeg tror den beste måten å få folk til å lese på, det er å få dem til å reelt glede seg over litteartur. Skaper man interesse og glede for litteatur skaper man også lyst til å lese mer, hvilket igjen gjør at man blir en bedre leser.

Det som trigget min leseinteresse er rett og slett "gleden over livet i seg selv". Dette høres veldig sentimentalt ut, men, jeg har alltid vært så utrolig takknemlig over det å kunne leve i et så godt land - med så mange muligheter! På grunn av disse mulighetene jeg har hatt og har, har jeg alltid tenkt på de som ikke har så mye - hvordan de lever, hvorfor de lever slik, hvordan de tenker og føler, årsak og virkning... m.m. Man kan altså si at tilstedeværelsen av en brennende samfunnsinteresse har forårsaket en lidenskapelig interesse for å lese om "alt" og "alle" i ulike samfunn til ulike tider. Hadde selv ikke foreldre som leste, men til tross for dette, eller på grunn av dette - hvem vet, oppstod denne trangen til å gå inn i andres verden - i dybden, det være seg i samfunn eller i menneskeskikkelser.

Tidligere leste jeg aldri krim, men har i den senere tid utvidet reportoaret til å også innebefatte krim - vel, noen ganger må man "slappe litt av".

Til slutt - det å være så heldig å være en bokelsker - det er toppen - en glede! Det må være trist å ikke kunne glede seg over en bok. Mitt største ønske er å kunne få lov til å lese bestandig...

Whow, det var herlig du... Interesse for mennesker, bra: )

Jeg også er blant de heldige som har foreldre som leste for meg så og si hver kveld. Først var det babybøker, og etterhvert ble det eventyr og fortellinger, og senere Astrid Lindgren-bøker, de første Harry Potter-bøkene og Hobbiten. Samtidig leste jeg mye på egenhånd, gjerne et par tre bøker i uka lånt med hjem fra skolebiblioteket. Senere ble jeg medlem i TL-klubben, og slukte alle bøkene jeg fikk tilsendt, og vedsiden av var Harry Potter fremdeles storfavoritten, for ...6. gang(?)..

Leseinteressen dabbet litt av et år tid da jeg fikk laptop, og chatting, blogging osv. tok over den plassen boka hadde i hverdagen, men nå er jeg tilbake i lesemodus, og prøver å sette av litt tid til å lese hver dag.

Ble som andre her lest for hver kveld, foreldrene mine var glade i bøker, broren min var glad i bøker, den noen år eldre nabojenta var glad i bøker, og da jeg lærte å lese var jeg vel sikkert allerede fasinert av historiene og menneskene i bøkenes verden. "Arvet" mange barnebøker fra bokklubben av broren min, fikk være med i pennyklubben og var mye på biblioteket. Noen av bøkene fra den gang er faktisk noen av mine "favoritter" enda, og det hender en sjelden gang jeg leser dem om igjen av nostalgiske grunner, som f.eks. Reisen til Amerika, Drømmen om månen og Hulegutten med flere.

Men da jeg var "ferdig" med barnebøkene og senere ungdomsbøkene gikk jeg i flere år hvor jeg ikke fant noe som jeg syntes var spennende å lese. Ungdomsbøkene ga meg ikke så mye lenger, mens voksenbøkene virket tunge og kjedelige. (Det kan jo ha noe med at jeg forsøkte meg på bøker som Anna Karenina, Forbrytelse og straff, Ibsen og Hamsun og andre klassikere som jeg nok tenkte jeg måtte lese og like nå som ikke ungdomsbøkene ga meg så mye mer, for på en måte være en del av voksenverdenen. Derfor ble det lite lesing fra omtrent videregående og frem til ca. et par år siden da jeg igjen klarte å finne bøker jeg hadde lyst til å lese.

Nysgjerrighet tror jeg. Fra jeg var liten, har jeg alltid ville vite mer... Husker fra skolebiblioteket, at jeg var en av de ivrigste til å låne bøkene der.

Så interessen ligger nok på en måte nedlagt i meg, samtidig som jeg er et menneske som liker å sitte å filosofere og ha litt tid for meg selv med bl.a. gode og interessante bøker. :-)

Jo, etter at mormor introduserte meg for litteraturens verden, ble jeg også en aktiv bruker av biblioteket... Vi hadde også en bruktbutikk i byen, der var jeg også ofte innom for å skaffe meg lesestoff... Høres ut som om interessen for lesing ligger latent i noen mennesker også ja...

Mine foreldre leste mye for meg da jeg var liten, jeg har et bilde hvor jeg er ca 2 år og "leser" en bok opp ned, jeg tror leseinteressen min kom av at jeg ville finne ut av hva de voksne egentlig gjorde. Det var vel litt imitasjon av voksne og nysgjerrighet som skapte grunnlaget for det som senere ble en stor interesse:)

Jo, eldig mange av svarene peker på et eller annet voksent forbilde, så det er nok noe der ja: ) Interessant: ) Og ikke minst søtt!

Jeg ble lest for da jeg var liten. Eventyr på sengekanten. Den gangen gikk det mest i våre gamle folkeeventyr fra Asbjørnsen og Moe. Dette trigget fantasien og leselysten. Og ofte de samme eventyrene om igjen og om igjen.

Å lese på sengekanten fortsatte jeg med da jeg fikk barn selv. De er alle glad i bøker og leser mye. Nå er det barnebarna som blir glad i bøker... - en fin arv å gi videre, syns jeg.

Ja, virkelig en god arv å gi videre: ))) Takk for at dere fortsetter å svare: )))

Eg trur grunnen til min kjærleik til bøker og det skrivne ord er på grunn av min lengsel etter ei pause frå kvardagen. Eg kjem frå ei veldig lita bygd, der det ikkje alltid var så mykje spennande som skjedde. Og då eg som liten endeleg greidde å forstå korleis ein kunne koble bokstavane saman til forståelege, så opna det seg ei heilt ny verd.

Eg hugsar veldig godt mi første bok, det var ei mamma fant fram til meg, frå bokhylla til søstra mi: Elisabeth og Mysteriet på Johnson-gården, av Hilda Stahl(den første boka i ein serie på 18 bøker). Denne serien gjorde meg verkeleg svolten på meir, og sidan den dag har eg nesten alltid hatt ei bok innan rekkevidde, sjølv om eg med tida kanskje har gått meir over til periodar med lesing, i og med at tida ikkje alltid strekk til.. Ellers så hugsar eg at eg fekk masa meg til å bli medlem i Pennyklubben, der eg fekk tilsendt to bøker i månaden(trur eg det var). Og som lita og heste-gal jente så var dette kjekke bøker å lese i barneåra. Som eldre har eg lagt min elsk på Paulo Coelho, Tolkien, Cecilia Sammartin, Sid Monk Kidd osv. Bortimot alt, utanom krim. Bokhylla veks og veks, og det er ei herleg kjensle!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg kommer også fra ei lita bygd i Trøndelag. Og bøkene åpnet en helt ny verden for meg.Da kunne jeg "reise" hvor jeg ville. Jeg har flere storesøsken som leste for meg, og jeg glemmer ikke "Geitekillingen som kunne telle til ti" mitt første lån på vårt lille bibliotek. Denne kunne jeg utenat, og lot som jeg leste den selv ;)

Foreldra mine leste også mye, så det var spennende å nærme seg deres bøker. Den første "voksenboka" fra deres hylle var triologien av Trygve Gullbransen "Og bakom synger skogen" ++

Men av hele 8 søsken er det bare jeg som er helt bokfrelst, så litt ligger nok i genene også;)

Jeg kjenner meg igjen i dette. Mine foreldre leste for oss som barn og jeg begynte tidlig å lese bøker selv også Frøken detektiv og Hardyguttene, samt Bobsybarna va noe av det første. Ellers er også jeg vokst opp på en liten øy, et sted man ikke kunne velge og vrake i venner. Og da var det lett og ty til bøkenes verden. Det er jeg aldri hatt vondt av. Min elsk etter bøker og lærdom har alltid kommet godt med. Og i peroider, når jeg har hatt eksamensstress eller mye å gjøre på jobb er det først og fremst de stille stundende med bøkene jeg savner. Krim er det letteste å ty til i slike perioder. I år 09/10 har jeg utnyttet min mammaperm og min skjønne og rolige datters natur til å lese alt jeg kan av nye romaner. Det har definitivt økt min kompetanse på kultur og historie. Akkurat nå holder jeg på med den hyllede: Morgen i Jenin.

Frøken Detektiv hugsar eg og at eg las ein del av som yngre, hehe, det er vel kanskje det nærmaste eg har kome å like krim ;P Og det er vel kanskje litt slik at foreldre har mykje å seie for å gjere ein interessert i bøker, eg har veldig ulik smak som mamma, men ho har alltid vore veldig oppmuntrande til at eg skal lese og kjøpt meg mange bøker opp gjennom. Sjølv om ho ofte ristar på hovudet over valet mitt av sjanger...

Ja, det er jo herlig å flykte inn i andre verdener, det husker jeg at jeg likte godt selv og.. : )))

Min mor forstod hvor viktig lesing er for barn, så selv om hun ikke leste noe selv så tok hun oss med på biblioteket en gang i uken. Da vi hadde utplassering på ungdomsskolen var biblioteket den naturlige plass å jobbe for meg, og nå 15 år senere jobber jeg der ennå... Heldige meg :-)

Da må jeg si du hadde en veldig klok mor: ))) Heldige deg, ja: )))

Det er tydelig at familiens lesevaner påvirker sterk ja: )))

Mja. Jeg ble lest høyt for en liten stund, men ikke nok til å tilfredsstille utålmodigheten min, så jeg lærte meg å lese selv, sånn en liten stund før jeg ble tre år gammel. Resten er vel, som man sier, historie.

Oj, det var ille tidlig... : )

Jeg var vel ca. 10 år og snek meg til å låne en "voksenbok". Det var Regnbuen av Vanja Vasilevska. Da var jeg fortapt. Siden har jeg lest omtrent alt jeg har kommet over

He he, så herlig at det å snike til seg "voksenbok" får sånne "konsekvenser": )

Som liten ble jeg lest masse for. Dette var lenge før man viste noe om hvor viktig det var å lese for små barn, for på den måten vekke interessen for det skrevne ord. Jeg husker ennå hvordan jeg gledet meg til å begynne på skolen slik at jeg lærte å lese, for da å kunne lese akkurat hva jeg ville når jeg hadde lyst. På skolen var jeg så heldig å få en lærerinne som oppmuntert leselysten ytterligere. Ønsket meg alltid bøker både til jul og bursdag, en bok er fortsatt den beste gaven jeg kan få. Med en bok i nærheten er livet aldri kjedelig!

Ja, det med høytlesning som en god start tror jeg virker positivt på manges leselyst: )))

Jeg er den eneste lesehesten i familien. Før jeg lærte å lese kom jeg over noen bøker som var pakket vekk i kjelleren, det var serien De Unges Universitet. Det var mange spennende illustrasjoner å se på, og min far begynte å lese denne serien for meg på sengen. Hver kveld leste vi om ett tema, alt fra Store Oppdagere til Verdens Land og Folk. Foreldrene mine var nok glade for at jeg fattet interesse for bøkene, de var egentlig kjøpt til min ti år eldre søster men hun var ikke opptatt av denslags og derfor ble bøkene pakket vekk. Så lærte jeg å lese selv, og siden vi bodde så og si vegg i vegg med det lokale biblioteket tilbringte jeg mye tid der. Der holdt det også til en svært idealistisk bibliotekar, en mann som virkelig brant for Lesing. Han reiste rundt på skolene i distriktet, leste historier, delte ut lånekort og lovte at bøkenes verden var grenseløs.

Mine foreldre pleide min leselyst godt, og de sørget for at jeg aldri manglet bøker. Det er nok disse tingene som gjorde at jeg fikk trigget leseinteressen, kombinert med at det med jevne mellomrom gjennom hele mitt liv har dukket opp fantastiske leseopplevelser som har minnet meg på at bøkenes verden faktisk Er grenseløs.

Oj, så spennende.. Bortpakkede bøker, herlig: ))

Min mor leste sjeldent for meg, siden hun lider av dysleksi. Heldigvis bodde vi i en generasjonsbolig med min bestemor (mormor). Hun var svært intelligent, både når det gjelder litteratur, matematikk og samfunnskunnskap. Dessverre fikk hun liten anledning til å vise sin intelligens da hun var ung (hun ble født i 1911), siden det kun var forventet at hun skulle bli en god hustru. På grunn av denne uretten ble hun svært bevisst på å få sine etterkommere til å lese bøker og bli samfunnsbevisste individer.

Bestemor var allerede gammel og dårlig til beins da jeg var i tidlig skolealder, derfor var det forventet at jeg skulle dra på biblioteket for henne hver fredag etter svømmetrening. Da jeg endelig hadde knekt lesekoden, tok det ikke lang tid før bibliotekarene, i tillegg til bunken de hadde klar for bestemor, også hadde en bunke bøker ventende på meg. Det var herlig å entre biblioteket; ikke bare luktet det av bøker og kunnskap, men jeg var i tillegg ventet og satt pris på. På grunn av bibliotekarenes forslag lærte jeg å elske forfattere som Roald Dahl og C. S. Lewis.

Etter hvert introduserte bestemor meg for Agatha Christie – noe som har ført til et (til nå) livslangt kjærlighetsforhold til krim. Etter som årene gikk ble bøkene vi leste sammen mer og mer krevende, hun var flink til å finne fram bøker som passet til alderen min og samtidig utfordret meg.

Bestemor døde da hun var 96 – for 3 år siden. I kisten hennes la jeg et personlig takkebrev som beskrev alt hva jeg følte for henne. I tillegg takket jeg henne selvsagt for den største gaven hun ga meg; kjærligheten til bøkene.

Så sterkt å lese. Har aldri tenkt over sammenhengen før, men min mormor leste også masse selv, hver eneste dag... Og hun var også opplært til å være kone/mor, men det var hun som introduserte meg for littaratur.. Interessant: )

Ikke sant? Vi kan sannelig være glade for ar vi lever her og nå! Jeg er glad for at jeg kan forstå hennes perspektiv, samtidig som vi som samfunn beveger oss forover - heldigvis

Ja, det kan vi sannelig være. Normene var nok ganske sterke før ja... Men selv jeg fikk jo klar beskjed av pappa om at jeg trengte ingen høy utdannelse vel, jeg kunne jo bare gifte meg... Men da våre beste- og oldeforeldre var unge var det ikke så mange alternativer for en kvinne nei.. Godt det går framover og da...

Virkelig??!! Vokste opp sammen med bestemor og mamma. Begge skilte seg forholdsvis raskt fra sine respektive ektemenn – det er herlig å vite at jeg nedstammer fra kvinner som ikke lar seg pelle ved nesen ;). Begge to pushet meg selvsagt til å ta en utdannelse.. Hvordan ble det med deg, hørte du på din far?

Til å begynne med gjorde jeg det, men har tatt høyere utdannelse i voksen alder... Flere av mine venninner fikk høre det samme forresten, vokste opp i en typisk arbeiderby se. Jeg er glad mormor lærte meg å bli glad i bøker, det åpnet en ny verden for meg...

Anar ikkje. Men minnest den augneblinken eg knakk lesekoden, plutseleg forsto eg det, og så las eg. Og eg las det som var, mykje eventyr men ikkje alltid like lettlest for ei lita jente på berre fire år, så eg skjønte aldri at det liksom var noko som kunne vera for vanskeleg for meg. Men frå eg kunne lese, så gjorde eg akkurat det. Las ut alt dei hadde på barneskulen. Det kan nok vera ein faktor at eg var litt einsam i den perioden der. Eg hadde stor glede av å få "nye vener" i andre univers! Særs glad var eg i Narnia-bøkene.

... Men leselysta har alltid hengt ved. Kva eg les varierar veldig (mtp såkalla høg/låg-kultur), no er det mykje lettbeint, men det er ikkje så nøye for meg. Eg tenkjer heller ikkje noko særleg over kva andre les, så lenge dei les. Det er noko veldig betryggjande å vera på besøk hjå ein fotballgut som plutseleg ein dag har ei Saabye Christensen-bok på pulten.

Så artig å høre, jeg har ikke hørt noen fortelle at de lærte å lese så tidlig før... Artig: ) Jeg leser også det jeg har lyst til uten å tenke på hva andre mener: )

Eg hadde eldre sysken, og må ha plukka opp litt då dei byrja på skulen. :) men eg hadde alltid veldig, veldig lyst til å kunne lesa.

Leseglede for meg har sprunget ut av litt arv og litt vonde opplevelser i yngre alder. Mammaen min har alltid vært en lese hest, så når jeg kjedet meg som liten oppfordret hun meg alltid til å lese bøker. Og min mormor pleide å lese for meg på sengen de gangene jeg lå over hos henne.Så jeg fant tidlig ut at bøkenes verden var et spennende sted. Bøker ble tatt enda mer i bruk av meg fra jeg var en rundt 10 år. Fra da av ble jeg veldig mobbet, på skolen og ellers, så jeg var veldig mye hjemme. Og for å komme meg litt bort fra virkeligheten ble det så jeg fordypet meg i mengder av bøker. Og druknet meg i en fantasitilværelse. Og i senere tider, hvor alt så klart er mye bedre, så liker jeg fortsatt og drømme meg bort, og leser fortsatt haugevis med bøker.

Nå ble jeg rørt her.. Kjenner meg på en måte igjen i dette. Jeg fortalt at min mormor satte frem to kasser med bøker, og at det trigget min leseinteresse... Men jeg har ikke fortalt hvorfor. Jeg hadde det nemlig også veldig vanskelig, min mor hadde død en stund føre, og jeg slet veldig... Opplevde lesingen som veldig trøstende... Også jeg druknet meg i en fantasitilværelse som du skriver så fint: )))Takk for at du deler: )))

Min leseinteresse er nok noe nedarvet fra min mor og mormor, som begge har vært glade i å lese. Selv går jeg dem en høy gang allerede, hva gjeller antall bøker lest og antall bøker eid. Jeg har alltid vært glad i å pusle for meg selv, lærte meg å lese veldig tidlig, og bøkene ble en naturlig del av barndommen min. Nå i voksenalder er det ønsket om å spre leseglede og å oppleve store lesegleder selv som holder interessen oppe.

:)

Så herlig å høre: )))

Hørtes ut som om et herlig sted å vokse opp: ) Takk for at dere forteller om deres lesestart, det er interessant å lese: )))

Gode bøker jeg leste som barn, er fra en bokelskende familie. Av bøker som fikk meg til å bli bok elsker, nevner jeg Maria Gripe bøkene, Bøkene om katitzi og sist men ikke minst: Den hemmelige hagen, Den boka samt Maria Gripe bøkene og Den hemmelige hagen, har nok gjort at jeg har en elsker bøker fra tidlig 1900 tall, Maria Gripe fikk meg også til å like mystikk samt gamle slott.

Her er du inne på noe av det som er trekt fram her tidligere, at de bøkene en leser som barn ofte preger boksmaken i voksen alder.. : )

Det var nok min far som trigget leseinteressen min. Mor har dysleksi og leste derfor aldri for meg da jeg var liten, men det gjorde far. Han tok meg også med på biblioteket, og den følelsen av høystemthet jeg fikk av å komme inn på dette høyloftede stedet, hvor man måtte være stille, husker jeg ennå med fascinasjon. Han introduserte meg også til alle de store klassikerne, så som Jules Verne, Alexander Dumas og Daniel Defoe. Ble nok en del preget av disse historiene, så typiske "jentebøker" har aldri vært min greie.

Oj, så herlig det må ha vært da: ))) Nei, jeg tror også at man kan bli litt preget av de første bøkene man leser... Har hørt folk si at de første bøkene de leste fortsatt preger deres lesesmak.

Tja. Jeg ble lest for da jeg var liten, mulig dette hadde noe å si. Da jeg ble stor nok til å lese selv lot mamma meg bli medlem i klubber som Penny-klubben, Grøsser-klubben og TL-klubben. Jeg pleide dessuten å "henge" på biblioteket etter skoletid på ungdomsskolen. Men jeg vet ikke hvorfor jeg fikk denne interessen. Det bare skjedde. Jeg har alltid hatt god tilgang til bøker, samt en god posjon nysgjerrighet, fantasi og kreativitet. Er sikkert endel av oss som rett og slett er mer tilbøyelige til å bli lesehester. :)

Jo, det har du nok rett i, for det var jo bare tilgangen til bøker som ble ordnet for meg og.. Interessen kom jo bare når tilgangen var der... Ellers kjenner jeg meg igjen i det du skriver om nysgjerrighet, fantasi og kreativitet... : )))

Jeg tror ikke det var noe spesielt som utløste det, egentlig. Jeg har vel bare alltid vært glad i å lese som jeg kan huske. Mamma og pappa leste for meg da jeg var lita, men ikke noe mer enn vanlig. Det var vel først da jeg lærte å lese selv at jeg ble mer og mer oppslukt i bøkenes verden. Og ingen av foreldrene mine er lesehester selv, spesielt ikke mamma som til nød leser 1-2 bøker i året, så det har ikke vært noen smitte-effekt sånn sett heller.

Men at jeg hele veien fra jeg var 6 år har vært heldig og funnet bøker som har falt i smak og gitt lyst til å lese mer, er jo en ting som har vært med til å bidra til at jeg fortsatt har lesing som favoritthobby.

Det er også et interessant svar, for klart at det å finne bøker som gir mersmak, gjør nok sitt til å skape en leseinteresse, ja: )))