Da er det tid for å komme med forslag til neste kategori etter å ha lest "Kniven i ilden" i lag i sommer. Har du mere å si om den boken så kan du gå til tråden her.
Neste kategori er: Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 1975
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp), men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.
Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.
Forslagsfrist:
Søndag 6. august 2023
Viser 7 svar.
Jeg foreslår Jeg heter Lucy Barton, av Elisabeth Strout. Boka kom ut i 2016, og var på langlista til Bookerprisen. Aftenposten skrev: "Boka er en sterk fortelling om å finne en slags avklaring i livet, en avklaring med seg selv og andre. I respekten for andre finner man også̊ selvrespekten. Det er kanskje det beste man kan håpe på. " Det har i ettertid kommet flere bøker, også i år. Nrk skrev da: "Elizabeth Strout er en av de beste forfatterne vi har akkurat nå."
Mitt forslag denne gangen er hentet fra Ukrania og dermed så aktuelt som vel mulig. Det finnes mange bøker med utgangspunkt i dette landet, men av bøker utgitt i Norge, er Mesopotamia av Serhij Zjadan blant de få som faktisk er oversatt fra ukrainsk. Handlingen er lagt til Kharkiv noen år før det siste krigsutbruddet. Romanen har fått en god mottakelse internasjonalt.
Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?
Morgenbladet har i sommer en serie om nisjeforlagene som holder stand. Denne uken var det Camino forlag som var tema, det er et lite forlag i Fredrikstad som spesialiserer seg på å oversette og gi ut oversatt litteratur med samfunnsengasjert brodd, særlig fra Latin-amerika. Jeg synes dette er spennende og vil derfor foreslå en roman utgitt av Camino forlag.
Jeg foreslår derfor Vakre vidunder av James Nöel. Handlingen er satt i Haiti etter jordskjelvet i 2010, og beskriver møtet mellom den overlevende Bernard og den italienske nødhjelperen Amore. Den beskrives som en forrykende poetisk roman som beskriver kjærlighet og begjær, om forvirring og kaos etter jordskjelvet og den paradoksale parallelstaten av hjelpeorganisasjoner som vokser frem etter katastrofen. Dette beskrives med en bitende humor. Litterær pris i Berlin og en 5’er av de to bokelskere som har gitt boken terningkast, bør borge for en kvalitet.
Mitt forslag er:
The bell jar av Sylvia Plath (1976). Glassklokken på norsk
Et grunntema i beretningnen, som i Plaths poetiske verk, er selvmordet. Men også flere andre trekk i det liv som her rulles opp, ligger selvbiografien nær. Fortellingens ytre ramme er en ung kvinnes første møte med New York, innledningen til et sammenbrudd og sykdommen: livet under "glassklokken".
Boken ble filmatisert i 1979.
Boken er satt opp på 1001-bøker-du-bør-lese-før-du-dør-listen
Sist sett
