Bokelskere.no

Etter å ha snakka med ein del folk og etter å ha fått eit visst inntrykk av kva folk leser må eg spørre: Er det ikkje noko meir som ligg bak ei bok enn berre det å lese den for underhaldninga si skuld. Etter mi eiga meining bør ei god bok vere eit springbrett til ein debatt eller ein diskusjon, ein må kunne stille spørsmål til litteraturen, ein børr kunne skyve boka framfor seg, referere, tiltale og kritisere. På same måte kan eg ikkje tenke meg at underhaldningslitteraturen har same nytta. Eg vil ikkje seie noko vondt om denne typen litteratur, eg har som mange andre hatt same glede av dei. Men då er gleda kortvarig. Eg har hatt eit lite håp om at skjønnlitteraturen skal bevege seg i mot ei retning der den skapar open diskusjon, for det er jo akkurat dette som skil den i frå sakprosaen eller fiksjon kontra faksjon. I denne samanhengen har skjønnlitteratur ei større rolle fordi den ikkje er noko fasit, den bevegar seg utanfor rammene og kan ta fleire roller og tolkingar. Kvar ligg behovet? er det forfattar eller lesar som har ansvar? Tek underhaldingslitteraturen for stor plass eller er det prioriteringar som ligg til grunne for denne utviklinga. Og til slutt kva rolle meinar du kvalitetslitteraturen skal ha?

Behovet er vel like forskjellig som smaken. Jeg har på en måte "forlest" meg på krim/spion bøker. For en del år siden ble det nesten bare det, jeg leser noe nå men veldig lite. Hva var grunnen? Ja, jeg har fundert litt på det og jeg tror at jeg gikk rett og slett lei, de ga meg ikke noe og like var de også.

Når jeg først begynte å lese skjønnlitteratur/historiske romaner og biografier åpnet en ny verden seg for meg. "Kunnskap er aldri bortkastet" og jeg har fått utvidet min horisont om veldig mange ting bl.a. andre kulturer, religioner, tradisjoner og mennesker som har hatt stor innflytelse på godt og vondt osv osv. Slike bøker synest jeg er berikende å diskutere med andre som også har lest de. Nå leser jeg mange bøker av utenlandske forfattere for det fascinerer meg for tiden. Veldig mange bøker som jeg har lest i det siste har vært bøker som har rørt meg, det være seg biografier, romaner eller klassikere i verdensklasse. For meg er det litt vanskelig å hoppe fra en klassiker til en moderene bok, men for all del ikke alltid.

"Kvalitetslitteratur" ja, der er meningene mange om hvilke bøker det er, med det uttrykket bøk boka gi noe tilbake til leseren, alle vil naturligvis ikke føle og mene det samme om samme bok.

Ideelt sett burde man alltid lese verker som inspirerer, utfordrer og beriker en. Bøkene du har måttet kjempe med og filosofert over er helt klart de som (i alle fall for meg) utgjør de beste leseopplevelsene. Dessverre er det slik at for mange av oss kommer livet og hverdagen i veien for skikkelige dypdykk av dette slaget. I store perioder gjør jobben at jeg rett og slett ikke har tid (eller ork) til de store leseutfordringene. Da er det veldig deilig å sette seg ned med ei enkel bok som underholdning. Derfor gleder jeg meg til sommeren – da skal jeg virkelig få lest mange, både lette og tunge, bøker.

Jeg er glad for at det finnes et vell av ulike bøker og at forfatterne er like forskjellige som oss lesere, da er det lettere å finne akkurat den boka det passer å lese til enhver tid.

Godt poeng eg er einig i at det bør vere eit rikt utval av bøker, for då å tilpasse den enkeltes behov. Når det er sagt er min oppfatning at ein bør fokusere meir på sitt eige utbytte av litteraturen enn det å følge straumen.. Men eg skjønnar abselutt at ein ventar med utfordringane og let det enkle og underhaldande sige inn..

Jeg ser poenget ditt. Her hjemme har jeg tatt et aktivt valg og kuttet ut tv. Dette gjør at jeg får mer tid til å lese, samtidig er det deilig å slappe av med ei krimbok i stedet for en sitcom... Når det er sagt har jeg denne uka funnet fram både Fosse og Bulgakov (i tillegg til Jørn Lier Horst). Gleder meg ;)

Jeg orker ikke mange krevende bøker etter hverandre, etter en bok som satte spor eller som jeg måtte jobbe for å komme gjennom (enten fordi den var treg, var dårlig skrevet eller fordi den berørte meg dypt) trenger jeg en lettvekter. Jeg orker heller ikke flere lettvektere etter hverandre, da blir jeg utålmodig. Alt etter hvor jeg er med meg selv her i livet velger jeg bøker som støtter opp om hvordan jeg har det eller ønsker å ha det. Jeg er ikke alltid interessert i å bli utfordret fordi livet er utfordrende nok i seg selv.

Bøkene velges etter behov og behovene er ikke alltid bevisste.

Jatakk, begge deler. Når jeg er trøtt og sliten synes jeg det er deilig med en bok kun for underholdningens skyld; da blir det krim av ulik slag. Men dette er bøker jeg har glemt så fort jeg legger dem fra meg; dvs ikke verken til refleksjon eller ettertanke selv om noen krimbøker faktisk kan gi en tanker både i den ene og den andre retningen.

Hvem har ansvaret spør du, - forfatter eller leser. Det er vel begge, - men ofte så får man "det man fortjener". Men det mener jeg at "Se & Hør-mentaliteten" som gjør seg gjeldende i samfunnet også viser igjen i litteraturen; det kan virke som om samfunnet i dag vil ha det "enkle" på så mange vis.

Kvalitetslitteratur er den litteraturen som utfordrer tankene mine, - som får meg til å reflektere, - både underveis og etter at jeg er ferdig med boka. Den må ha et godt språk og ha "mening"; dvs det motsatte av ren underholdningslitteratur.

Gert Nygårdshaug Fortellernes Marked og Torgrim Eggens Jern er bøker jeg mener er både til underholdning og ettertanke. Bøker som kunne (burde) skapt debatt. Men kanskje har leserne ikke "oppfattet" at dette kan være noe annet enn ren underholdning??

Kvalitetslitteraturen skal BÅDE underholde og gi rom for ettertanke.
Mesteparten av ny og eldre "stor" litteratur har disse kvalitetene.
Jeg kan bare nevne noen få forfattere som jeg personlig synes skriver både underholdende og "tankevekkende/utfordrende":
F.M. Dostojevskij (Forbrytelse og straff)
Charles Dickens (Store forventninger)
Knut Hamsun (Mysterier, Markens grøde)
Agnar Mykle (Lasso rundt fru Luna)
Karl Ove Knausgård (Min kamp, har lest de fire første bindene, begynt på bok 5).