Bokelskere.no

Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger – om politikk, religion og språk. Jeg vet ikke mye om ham, men han endret da sine politiske standpunkter gjennom livet, fra kommunistisk til borgerlig. Når jeg nå vet at han med årene også redigerte sine egne dikt, blir et nærliggende spørsmål: Er det noen sammenheng mellom Øverlands politiske utvikling og hans redigering av egne dikt. Vet noen av dere noe om dette?

I diktet «Vestre gravlund», som er utgangspunktet for denne tråden, er det ingen politiske føringer, hverken i den originale versjonen eller den redigerte. Ikke det jeg er i stand til å se. Men finnes det andre eksempler? Eksempler på dikt Øverland har redigert for å få dem mer i overensstemmelse med sitt endrete politiske eller språklige syn?

Det hadde vært interessant om noen av dere hadde synspunkter på dette.

Jeg vet at dette er et ganske omfattende spørsmål, men hever likevel tråden i håp om svar. Spørsmålet lyder: Kjenner noen av dere eksempler på at Arnulf Øverland redigerte sine egne dikt slik at de ble mer i tråd med hans politiske utvikling. Se mitt opprinnelige innlegg om dette over. Det hadde vært så interessant!

Tusen takk Kirsten for informasjonen fra Store norske leksikon. Den hadde jeg lest, og den gir ikke direkte svar på det jeg lurer på.

Kanskje du skulle lese "Arnulf Øverlands lyrikk" av Odd Solumsmoen (25 sider) på Nasjonalbiblioteket. Evt. låne på biblioteket. Boken er ikke å få kjøpt.

Tror ikke du får et direkte svar på det spørsmålet. Man kan synse/tolke/oppfatte osv. fra Øverlands forfatterskap.

Det man vet : Øverland var konservativ politisk sett under første verdenskrig. Senere ble han kommunist, men allerede i 1937 tok han avstand fra sovjetkommunismen, påvirket av Moskva-prosessene. Likevel var det nazismen han talte sterkest imot.

Bakgrunnen til Øverland dikt er vel at de kom til ham der og da. Han hadde kjent ondskapen på kroppen iom at han var i en konsentrasjonsleir i WWII. Vendte Sovjetunionen ryggen da han fikk vite hva Stalin gjorde med sitt folk.

Om en moden mann kikker gjennom sine dikt og endrer sine dikt har jo skjedd. Han kunne også ta en strofe og endre det og gi det et annet navn (En hustavle > Hustavler, 1929 / Lykke > Jeg besverger dig, 1934 )

En hustavle, Hustavler, 1929
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Lykke > Jeg besverger dig, 1934
Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

PS Resten av diktet Lykke kan leses på NB.no

Man må nesten ta hver diktsamling for seg og sammenligne de + alle av hans samlede dikt. Det jeg har oppdaget at selv om tittelen sier samlede dikt så er ikke alle med i samlingen allikevel. Han skrev jo artikler / skuespill / essays. Om alt ikke er oppi dagen så ligger det mellom linjene.

Det er interessant å høre/se Øverland bli intervjuet av NrK "Den Norske Kanon" på Youtube,

I Store Norske Leksikon kan man lese en lang artikkel om Arnulf Øverland. Slik jeg ser Øverland var han en rettskaffent mann og likte dårlig urett. I løpet av 1920-årene orienterte han seg mer og mer mot det politiske venstre, i vennskap og samarbeid med Sigurd Hoel og Helge Krog (“det radikale trekløver”). Da Sovjetunionen invaderte Finland reagerte han skarpt og drog på foredragsturné med dikt og appeller for Finlands sak. Kanskje Øverlands essay "En kjetters bekjennelser" utgitt posthumt i 1969 kan si noe mer.

Diktsamlingene Øverland gav ut etter krigen, var blekere og mindre heftige enn diktene fra 1920- og 1930-årene. Til gjengjeld ble han heftigere som polemiker og samtidsdebattant. Først og fremst gjaldt det Sovjetunionen. I artikler, avisinnlegg og foredrag ropte han ut om tvangskollektiviseringen, slaveleirene, sensuren og den politiske ufriheten der, og han mante til forsvar mot den trussel mot verdensfreden som sovjetregimet hadde utviklet seg til.

I tillegg må han ha følt på > Fra 1938 hadde Øverland diktergasje; den ble vedtatt med 77 mot 71 stemmer i Stortinget. Etter fem års okkupasjon og motstandskamp hadde krigsdiktene hans gjort den omstridte radikaleren til nasjonalhelt. Øverland ble i 1946 tildelt Henrik Wergelands hus “Grotten” i Slottsparken som æresbolig som også legger føring til et mindre radikal politisk retning.

PS! Sjekk også "Arnulf Øverland av Helge Nordahl" essays