Jeg husker med gru at vi ble bedt om å analysere dette diktet på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte bæra av hva Obstfelder ville frem til. Det ble ingen stiloppgaver eller tekster med analyser av dikt på meg etter dette møtet med poesien.
Viser 2 svar.
Forstår deg helt og holden. Hehe det blir som å hamre på en stengt dør. Da jeg gikk på gymnas var stilskriving en sann lidelse, med mindre man hadde noe på hjerte i henhold til stilens overskrift som man ikke hadde eierskap til. Jeg er egentlig faktaorientert person så egentlig når jeg skrev stil så hadde det holdt med en halv side. Da må man supplere så godt man kan og bruke et hav med synonymer for å ikke gjenta seg selv. Dikt er for å nytes og ikke skrelles som en løk.
Huff og atter huff! :)