Bokelskere.no

Jeg har, ved et uforklarlig uhell, mistet mine digitalt lagrete dikt (skulle ha holdt meg til blyant og papir, snufs, snufs). Det er særlig ett jeg savner desperat. Det handler om kirkegården, om de døde under jorden, nærmest som en egen by, og deres koner «med sprøyter og kanner» (?) som steller sine menns graver inntil de må forte seg ut før gravlunden stenger for kvelden. Et dikt med humor om et for så vidt alvorlig tema.
Det kan ha vært Wildenvey, eller kanskje Obstfelder, eller kanskje en annen.

Jeg vet det er lite å gå på. Men om noen av dere kan hjelpe, er jeg svært takknemlig!

Er det noen som vet om diktet vil være i --> Samlede dikt : Periode 1911-1940, bd 1 Øverland ?

I alle fall i denne utgaven: https://bokelskere.no/anitagdigernes/boksamling/385408/

Det gjelder diktet "Vestre gravlund" om det er gjengitt i den utgivelsen. Jeg har bøker på forskjellige plasser og er ikke tilgjengelig til en hver tid.

PS! Fant denne info på Adlibris :
Boka inneholder diktsamlingene Den ensomme fest (1911), Advent (1915), Brød og vin (1919), Berget det blå (1927), Hustavler (1929), Jeg besverger dig (1934), Den røde front (1937) og Ord i alvor til det norske folk (1940).

Kremt kremt jeg har over 6500 bøker som er registrert på Librarything, ca. halvparten her på Bokelskere.

Ved hjelp av Nasjonalbiblioteket har jeg funnet hvilke dikt som hører til de ovenfornevte diktsamlingene. Her er ikke diktet Vestre gravlund med.

Den ensomme fest (1911) : Barcarole, Fluen, Lille Adam, Pause, Genre, Sang ved vinen

Advent (1915) : I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Alrunen; Salme; Et barn; Zigeunersang; Ahasverus; Jeg; I denne natt; Feberen; Det røde kapel; Frostnætter; Snøløsning; Skumring, Søvnen, Vaar og hav, Hvor er der en vei, Blade av en dagbok, Augustaften, Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) : Nadverd; Faderen; Bibelske variationer; Advent; I dødens vaar; Sælsomt er stjernenes hus; Men da jeg stod på ensomhedens bjerge; Der seiler så høie skyer; Græsset hvisker om natten; Stjerner og hav; Natten blir stummende mørk og svær; Det jodlet i røde skoge; Et seil glir bort i kveldens blaa; Den sorte søvn, den hvite seng; Og sig mig, hvorfor du vil fare; Der flakker saa røde stjerner; Jeg fulgte en vei; Jeg spør mot hennes læper; Den sorte vin på gamle kro; Jeg har tændt lys i stuen; Du la din haand på min pande; Fra feltlaserettet; Le morthomme - La fille morte; Vaaren 1918; Væ victis; Maal og midler; Freden; Døperen; Det tusenaarige rige; Den røde jord

Berget det blå (1927) ; Riket er ditt; Opbrudd; Utgangen; Tjeneren; En bønn til det blå; Aforismer; Oraison funébre; I kveldingen; Mørketid; Jul; Sommernatt; Den gamle lind; Julinatt i byen; Fiskerens aftensang; Havsø; En jegervise; Tre brødre; I berget; Berget det blå

Hustavler (1929) : Et dikt om døden; Berthold Schwarz; Gammelt papir; Aftenstjernen; En hustavle; Lyktemanden; Mit hus; Her og hisset; Såmanden; Til en misantrop; Vort land; Dagvise; Min kjærlighed; Lindormen; Brev; En liten vise; Tysk folkevise; Gengangere; Ved Rudolf Nilsens båre; Matti Aikio

Jeg besverger dig (1934) : Herren tok; Knappestøperen; Til et åndsfrit folk; Ordsprog; Seileren; Ønsket; En natlig vei; Den unge heks; En rose er utsprunget; Den første dag; Sommerbrev; Dit øie; Et brev, som ikke blev sendt; Et dikt med hale; Min elskede danser; Når du sover; En efterlatt kjole; Endu en gang; Stjerneskud; Hvad et menneske drømmer; Lykken; Et efterord

Den røde front (1937) : Det røde flag; Marsjsang; Fylkingens sang; Kampsang; Vi vil ikke mere; Det dages i Norge; Russland 1927; Rent flag; Læreren og disciplene; En sang som jeg har diktet; De landflyktlige; Du må ikke sove; Spania 1937; Guernica; Du skal slåss

Ord i alvor til det norske folk (1940) : Gravfærd/ Kor; Recitativ; Seks taler (Ved en arbeidsmanns grav, Ved en kvinnes grav, Ved en ung manns grav, Ved en ung kvinnes grav, Ved et barns grav, Ved en forbryteres grav); /Tre koraler; (Den som du elsker, Vi står ved nattens dype port, Som jorden legges øde) ; Johan Svendsen 1840 - 1940

Har du slettet filen?

i så fall går det an å redde / undelete filen

Lillivi - prøver å finne noe som kan gi deg et hint

Kirkegården over alle kirkegårder - Lars Saabye Christensen ?

Takk Kirsten, men diktfilen min er nok hinsides gjenoppretting. Tusen takk også for artikkelen fra Père Lachaise i Paris. Jeg har selv hatt en meget fin opplevelse på denne kirkegården. Men dessverre, det er ingen av disse diktene, og de satte meg heller ikke på sporet av det jeg leter etter.

Om noen kan finne diktet jeg etterlyser i mitt første innlegg i denne tråden, vil jeg være svært takknemlig.

Hvordan da?

Søkte på undelete og fant noen verktøy som kan brukes. Før så kunne man gå i C: og skrive undelete og hente slettede filer . Det går visstnok ikke lengre. Noen andre som har prøvd?

https://www.google.com/search?q=undelete&oq=undelete&aqs=chrome.0.69i59.4356j0j7&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Hvis filen til Lillevi lå i en mappe (folder), så kan man høyreklikke på mappen, velge "flere alternativer" og deretter velge "gjenopprett tidligere versjoner". Da skal den i prinsippet kunne hente tilbake tilstanden da ønsket fil fortsatt var en del av mappen.

Takk for at dere vil hjelpe, men denne filen er som sagt uopprettelig.
De fleste diktene har jeg andre steder, men det er akkurat dette kirkegårdsdiktet jeg håper noen vil dra kjensel på. Se første innlegg i tråden :-)

Kan det være et oversatt dikt ? Leste på Wikipedia :

"Kirkegårdspoesi er en betegnelse som er blitt brukt om en trend i engelsk 1700-tallspoesi, der jeg-ets betraktning av gravene på en kirkegård danner utgangspunkt for refleksjoner over livet og døden, tiden og evigheten. Av diktere som har fått betegnelsen kirkegårdspoeter («graveyard poets») kan nevnes Thomas Parnell, Thomas Warton, Thomas Percy, Thomas Gray, James Macpherson, Robert Blair, William Collins, Mark Akenside, Joseph Warton, Henry Kirke White og Edward Young.

Det tidligste diktet som er blitt rubrisert som kirkegårdspoesi, er Thomas Parnells A Night-Piece on Death fra 1721. Det kanskje mest kjente diktet er Thomas Grays Elegy in a Country Churchyard fra 1751, et dikt i 32 strofer som åpner med linjene:

The curfew tolls the knell of parting day.
The lowing herd winds slowly o'oer the lea,
The ploughman homeward plods his weary way,
And leaves the world to darkness and to me.
Kirkegårdspoetene markerte et stemningsskifte i engelsk poesi som med tida leda fram mot romantikken."

Det er norsk. Tror det er Wildenvey, men er usikker. Jeg "ser" det for meg; utrolig irriterende å ikke komme på teksten. Takk!

PS.: Nå kom jeg plutselig på litt til, avslutningsvis er det noe om at de døde må sove godt til konene igjen kommer tilbake og steller gravene :-)

Jeg har en mistanke om at diktet du etterlyser kan være Vestre Gravlund av Arnulf Øverland.

Vestre Gravlund

Der jamrer en klokke i kvelden,
forstyrret og skrikende øde.
Den svinger og maner og svinger…
Kapellets klokke ringer
til nattero for de døde.

Den brokede kirkegård tømmes
for alt sitt travle liv,
felter og ganger rømmes
av sorte kjoler og røde,
og damer med sprøite og spade
belager sig på å forlate
de velbegravede døde.

Nu ligger de godt og rolig
og pent i sin ordnede by,
hvor hver har sin egen bolig,
som skjenker ham tyve års ly,
en velavmålet parcelle,
som koner kan vanne og stelle.

Dessuten så har de jo himlen,
og der skal det være bra.
Mangen en kunde vel takke til!
Åja, åja.

Godnatt da, I kjære døde,
og sov nu, og ha det godt!
Jeg kommer tilbake imorgen
og gir jer med sprøite og spade
og gråter mig øinene røde,
så I kan nok være glade!

• Arnulf Øverland

Så bra Ava og Lillevi! Jeg var med å lete jeg også, men hang meg kanskje for mye opp i Wildenvey.

Jeg regnet nesten med det, gretemor, at du lette altså 😊
Tusen takk og beklager at jeg førte dere på villspor. Da jeg kom hjem i går og begynte å kikke i mine diktsamlinger, kom jeg da også mer på Øverland-sporet. Mer typisk ham og hans humor.

Ja! Tusen hjertelig takk, Ava. Nå ble jeg så glad at jeg nesten må felle en ørliten tåre.
En stor glede at du skjønte hva jeg mente og fant diktet.

Fint at det var det riktige diktet! Jeg så etterlysninga di i dag - tenker det er like greit at jeg ikke så den tidligere - slik at du holdt Kirsten Lund i aktivitet i påska. :)
Diktet står i Arnulf Øverland - Samlede Dikt utgitt på Aschehoug i 1936.

Hvilke av Øverlands diktsamlinger er gjengitt i den utgivelsen ?

• Den ensomme fest
• Advent
• Brød og vin

Jeg har gått igjennom hver av de nevnte diktsamlingene (iht år utgitt) på nasjonalbiblioteket og diktet er ikke der. Så jeg får nok anskaffe meg "Unge Arnulf Øverland" ved Jens Bjørneboe.

Vel, diktet finnes i utgaven min.

Jeg har vært inne på Nasjonalbiblioteket og sjekket boken - Den unge Øverland ved Jens Bjørneboe. Der var diktet "Vestre gravlund". I tillegg flere dikt som ikke var med i Samlede Dikt 1911-1940.

Fra Deilig er jorden (1923) :
Det hvite hus

Den ensomme fest (1911) :
Den døde time; Angst; Midnat: Den siste nat; Landevei; Et aar er gaat; Jeg kan ikke; Barcarole, Spurven; Fluen; Musen; Lille Adam; Vestre gravlund; Sang ved vinen

Fra de hundrede violiner (1912) :
De hundrede violiner; Natten, som kommer; Den gule rose; Døden i skogen; En vise om Kari og Prest og Paal; Kvide; Kongen; Ved krucifiset;
Liv

Advent (1915) :
I kongens hus; Ballade; Folkevise; Vuggevise; Salme; Ahasverus; I denne natt; Hvor er der en vei; Blade av en dagbok; Augustaften; Besvergelse; Et svar; Fire aar; Vor lykke; En rose; Epilog

Brød og vin (1919) :
Rettergang; Fra feltlaserettet; Væ victis; Døperen; Bibliografisk notis

Ja, ha, ha, påskeaktiviteter er bra.
Jeg visste at jeg måtte ha dette diktet et sted, for jeg leste det opp for noen barndomsvenninner på Vår Frelsers Gravlund i anledning et 70-årsjubileum. (Vi har alle våre interesser 😊).

Etter ditt innlegg fant jeg det i «Den unge Øverland, ved Jens Bjørneboe», Den norske Bokklubben 1975. Litt pussig, for her er fjerde vers gjengitt ulikt det du refererer. Ikke vet jeg hva som er korrekt, men her fra denne samlingen:

Desuden saa har de jo himlen,
og der er det ogsaa godt.
Og alle saa maa vi jo være fornøiet
med hvad vi har faat.

Tusen takk igjen. Noen dikt setter seg fast.

Merkelig, ja. Men på side 7 i Den unge Øverland ved Jens Bjørneboe finnes forklaringen.
. Vestre Gravlund ble skrevet i unge år. Da Samlede Dikt ble gitt ut på 1930-tallet bedrev den «modne» Øverland en hårdhendt redigering av sine tidligere dikt.
- Og ja, vi har alle våre interesser. :)

Arnulf Øverland var en mann med sterke meninger – om politikk, religion og språk. Jeg vet ikke mye om ham, men han endret da sine politiske standpunkter gjennom livet, fra kommunistisk til borgerlig. Når jeg nå vet at han med årene også redigerte sine egne dikt, blir et nærliggende spørsmål: Er det noen sammenheng mellom Øverlands politiske utvikling og hans redigering av egne dikt. Vet noen av dere noe om dette?

I diktet «Vestre gravlund», som er utgangspunktet for denne tråden, er det ingen politiske føringer, hverken i den originale versjonen eller den redigerte. Ikke det jeg er i stand til å se. Men finnes det andre eksempler? Eksempler på dikt Øverland har redigert for å få dem mer i overensstemmelse med sitt endrete politiske eller språklige syn?

Det hadde vært interessant om noen av dere hadde synspunkter på dette.

Jeg vet at dette er et ganske omfattende spørsmål, men hever likevel tråden i håp om svar. Spørsmålet lyder: Kjenner noen av dere eksempler på at Arnulf Øverland redigerte sine egne dikt slik at de ble mer i tråd med hans politiske utvikling. Se mitt opprinnelige innlegg om dette over. Det hadde vært så interessant!

Tusen takk Kirsten for informasjonen fra Store norske leksikon. Den hadde jeg lest, og den gir ikke direkte svar på det jeg lurer på.

Kanskje du skulle lese "Arnulf Øverlands lyrikk" av Odd Solumsmoen (25 sider) på Nasjonalbiblioteket. Evt. låne på biblioteket. Boken er ikke å få kjøpt.

Tror ikke du får et direkte svar på det spørsmålet. Man kan synse/tolke/oppfatte osv. fra Øverlands forfatterskap.

Det man vet : Øverland var konservativ politisk sett under første verdenskrig. Senere ble han kommunist, men allerede i 1937 tok han avstand fra sovjetkommunismen, påvirket av Moskva-prosessene. Likevel var det nazismen han talte sterkest imot.

Bakgrunnen til Øverland dikt er vel at de kom til ham der og da. Han hadde kjent ondskapen på kroppen iom at han var i en konsentrasjonsleir i WWII. Vendte Sovjetunionen ryggen da han fikk vite hva Stalin gjorde med sitt folk.

Om en moden mann kikker gjennom sine dikt og endrer sine dikt har jo skjedd. Han kunne også ta en strofe og endre det og gi det et annet navn (En hustavle > Hustavler, 1929 / Lykke > Jeg besverger dig, 1934 )

En hustavle, Hustavler, 1929
Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Lykke > Jeg besverger dig, 1934
Lykken er det som du venter på,
til din lugg blir grå.
Og siden er lykken det som var,
og du ikke har.

PS Resten av diktet Lykke kan leses på NB.no

Man må nesten ta hver diktsamling for seg og sammenligne de + alle av hans samlede dikt. Det jeg har oppdaget at selv om tittelen sier samlede dikt så er ikke alle med i samlingen allikevel. Han skrev jo artikler / skuespill / essays. Om alt ikke er oppi dagen så ligger det mellom linjene.

Det er interessant å høre/se Øverland bli intervjuet av NrK "Den Norske Kanon" på Youtube,

I Store Norske Leksikon kan man lese en lang artikkel om Arnulf Øverland. Slik jeg ser Øverland var han en rettskaffent mann og likte dårlig urett. I løpet av 1920-årene orienterte han seg mer og mer mot det politiske venstre, i vennskap og samarbeid med Sigurd Hoel og Helge Krog (“det radikale trekløver”). Da Sovjetunionen invaderte Finland reagerte han skarpt og drog på foredragsturné med dikt og appeller for Finlands sak. Kanskje Øverlands essay "En kjetters bekjennelser" utgitt posthumt i 1969 kan si noe mer.

Diktsamlingene Øverland gav ut etter krigen, var blekere og mindre heftige enn diktene fra 1920- og 1930-årene. Til gjengjeld ble han heftigere som polemiker og samtidsdebattant. Først og fremst gjaldt det Sovjetunionen. I artikler, avisinnlegg og foredrag ropte han ut om tvangskollektiviseringen, slaveleirene, sensuren og den politiske ufriheten der, og han mante til forsvar mot den trussel mot verdensfreden som sovjetregimet hadde utviklet seg til.

I tillegg må han ha følt på > Fra 1938 hadde Øverland diktergasje; den ble vedtatt med 77 mot 71 stemmer i Stortinget. Etter fem års okkupasjon og motstandskamp hadde krigsdiktene hans gjort den omstridte radikaleren til nasjonalhelt. Øverland ble i 1946 tildelt Henrik Wergelands hus “Grotten” i Slottsparken som æresbolig som også legger føring til et mindre radikal politisk retning.

PS! Sjekk også "Arnulf Øverland av Helge Nordahl" essays

Nå har jeg lest Bjørneboes forord til «Den unge Øverland». Interessant og fint, og pussig at Øverland redigerte sine ungdomsdikt på denne måten.

Det er versjonen fra «Den unge Øverland» jeg leste for mine venninner. Kan vi da gå ut fra at dette var den originale? Bjørneboe skriver at diktene ikke er blitt dårligere av den hardhendte redigeringen, at det ikke er det det kommer an på. Det har han sikkert rett i. Men ut fra dette ene diktet, «Vestre gravlund», kan jeg ikke se at det hadde behov for noen redigering.

Så lærte jeg noe nytt, takk igjen!

Vi kan sikkert gå ut i fra at Bjørneboe har funnet den første utgaven av diktet.
Jeg synes det redigerte verset er bedre, som leser gir det meg et tydeligere bilde og «sterkere trykk». Men når det er sagt, den ene utgaven er ikke til forkleinelse for den andre. Begge utgavene av diktene befinner seg i bokhylla mi, jeg har lest begge versjonene tidligere, (med 30-40 års mellomrom) og har oversett redigeringen. :)
Så takk til deg, Lillevi, som fikk meg til å finne fram diktene til Arnulf Øverland på ny!

Det var godt at diktet ble funnet, faktisk en lettelse. Husken kan spille et puss (kremt kremt forfatteren).

Hehe du fikk noen av oss på Bokelskere med på påske-aktivitet.

Kanskje du skulle opprette en liste "Dikt" hvor du lagrer dine dikt. Da vet du hvor de "diktene" er til en hver tid.

Jeg søker rundt omkring. Er inne på Wikipedia - Wildenvey. Ser på hva Wildenvey har produsert av dikt. Der er også en liste over hans diskografi.

Ringer der noe bjeller - Den glemte have ? utgitt 1920, ungdomsdikt (funnet på Deichman + Herman Wildenvey
Forfatter, Oversetter, Bidragsyter, Utøver, Tekstforfatter)

Er nå fastslått at forfatteren er norsk. Nokså unorsk da ! Er nå skikkelig nysgjerrig. Har diktsamlingen til Wildenvey, men finner den ikke.

Når du finner det så skriv det inn under dikt el. da vil det aldri forsvinne når det er her på Bokelskere.no

For da er det bare et klikk unna