Bokelskere.no

Til Lesesirkel 2021: Her diskuterer vi boken vi leser sammen som er:

Landstrykerne av Knut Hamsun

Leseperiode blir:
Tirsdag 14.mars til tirsdag 11.april 2022.

Vi pleier å ha 3 uker på boken, men da havner vi midt i påsken. Mange reiser gjerne vekk da, så
jeg forlenger perioden til første hverdag over påske. Dermed får vi 4 uker på oss denne ganger.
Håper ingen har noe i mot det.

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.

Lenke til hovudtråden

Da er leseperioden "offisielt" over, men fortsett bare å legge inn tanker, meninger og evt. spørsmål om du ønsker det.

Ny tråd for å komme med forslag til neste felleslesningsbok kommer om litt :)

Hamsun må være en åpningens mester. Åpningen av Landstrykere slår an tematikken på en utmerket måte, møtet mellom de fremmede vandrerene og grenden. Både i Sult og Markeds grøde er det også slik at åpningen er et mesterlig anslag til tematikk og miljø.

Allerede i løpet av de første sidene så ser vi hvordan verden møter det lokale, og selv de som ikke har reist møter verden på hjemmebane. Det er er fascinerende hvordan små kystsamfunn helt i ytterkanten av Europa likevel er en integrert del av verden. De har en åpenhet for det fremmede, samtidig som det også er en berettiget frykt og skepsis.

Har lest ca 110 sider. Må dele et utsnitt fra side 105, Bokklubbens utgivelse 1966. Dette måtte jeg lese flere ganger, og jeg måtte ta en pause og bare stirre ut i lufta. Det tok nesten pusten fra meg og jeg forstår hvorfor Hamsun ble/er så stor.

"Menneskene mindtes længe dette uveir, en jevndøgnsgalskap som ristet jorden og forfærdet sjælene. Det begyndte med en usedvanlig stilhet: det blev dødt omkring, selv sjøfuglene tidde, verden syntes å ligge i reiv. Denne tunge urørlighet var næsten det værste , det var intet andet end den, en tilstand uten mening for mennesket. I tolv timer stod verden fast i en uorden, en feiltagelse som kunde være nok til å gjøre sindene fordrukne - så dirrer et fattig græsstrå på rorbodtaket, så puster en vind, stilheten er sprunget læk, sjøen lever igjen, et sted langt borte kommer noget - kommer noget som et slæp, et væld av hørlighet, det kommer og kommer, det sætter en pipe ind, det hviner og sætter flere piper ind, det sætter basuner ind, orgler, brøl og raseri ind. Havet blev på et par timer det hvite vanvid."

Fantastisk!

Boken er ferdig lest - og denne likte jeg godt.
Historien om August og Edevart og deres tildels vidløftige eskapader var særs underholdende.

Oppi alt så opplever jeg at Hamsun også diskuterer om all denne omflakkingen er det beste, eller om en heller skal være flinkere til å sette pris på det man har.
Når Lorensen og Karel diskuterer utvandring til Amerika, så framholder Lorensen at menneskene lever bedre i Amerika, hvorpå Karel spør: Hvordan bedre, er de friskere og gladere? Lever de lengre? Lorensen svarer at har bedre mat og klær. Karel svarer da: Det er ikke sikkert de blir lykkeligere av å ete søtere mat

På slutten diskuterer også Joakim med Edevart, og framholder at "Vi har forandret oss".
Han framholder at foreldrene var fattigere, men levde fredelig og klagde aldri. De hadde det godt i sin fattigdom, mente han. Mens han selv og hans generasjon vil alltid ha mer: flere kyr, større fjøs, mere jord. Han sier: "Vi blir ikke lykkeligere innvendig av at vi gjør det fetere for oss". Mye moral der altså, Edevart er jo heller ikke særlig lykkelig på denne tiden.

Joakim diskuterer også dette med å reise omkring, han sier: "Hører vi best til der vi får mere mat, bedre klær, mer penger? ... Jeg tror ikke vi har godt av å flakke rundt, vi skal være der vi hører til"

Synspunkter?

Hva tenker dere om tittelen, Landstrykere? Hvorfor valgte han nettopp det som tittel?

Jeg tror at tittelen henspeiler på rotløshet og utferdstrang. Men jeg tror at det ligger mer i tittel-valget. Jeg har notert meg et sitat: "De var blitt landstrykere også i kjærlighet." (S. 255, om Edevart og Lovise Margrete).

Jeg synes det er en god tittel for boken, og kan ikke komme på noe som jeg synes ville være mer dekkende.

Godt spørsmål. Egentlig er det jo litt ironisk at det er «land» og ikke «vann» som danner basen i ordet, ettersom det er vannet som er ferdselsåren og som binder sammen. Kystsamfunnene er et åpent samfunn, der havet danner et felles element.

Ja, det kan du nok har rett i. Tittelen kan hentyde til flere ting, både utferdstrang, rotløshet, søken etter svar, arbeid, lykke, men også som du nevner, i forhold til kjærlighet. Det kan være både en fysisk og en sjelelig vandring som ligger skult i denne tittelen. Vandring er noe Hamsun var svært opptatt av. Jeg skrev min semesteroppgave om romanen Sult i sin tid da jeg tok min utdannelse. Hovedpersonen i boka vandrer hvileløst omkring i gatene i Kristiania.
Hamsun selv vandret og reiste mye i sitt liv. Etter hva jeg har fått med meg så kan Hamsun ha fått sitt “landstrykerblod” i arv fra farsslekten. Faren kom fra små kår med mange omvandrende bygdehåndverkere i slekten. Mennene hadde ord på seg for å være rastløse,

Det er med andre ord ikke overraskende at vandrerskikkelsen er en gjennomgående symbolfigur i Knut Hamsuns forfatterskap.

Hamsunsenteret tar opp dette med Hamsuns vandrere i denne artikkelen

Boken er lest og resten av triologien er brakt i hus fra et antikvariat. Nysgjerrig på livet videre for folket i Polden.

Jeg skal nok også lese videre. Har mye stående av Hamsun etter besteforeldrene min, deriblant hele triologien.

Hva er dine tanker om Landstrykere nå som du har lest den igjen? Selv er jeg førstegangsleser.

Det er best å ikke si så mye om innholdet, men bortsett fra MYRA, var det nesten en munter - i hvert fall en positiv bok til Hamsun å være, synes jeg. Føler at boken er skrevet med kjærlighet og forståelse for personene. Livet på Polden er ikke alltid enkelt, men menneskene står oppreist selv om det blåser kraftig.

Jeg har såvidt tatt fatt på «Landstrykere» (pocketutgave Lanternebok med en ganske arkaisk språkføring).

Handlingen starter i en liten kystgrend der folk lever i det vi i dag vil kalle stor fattigdom. Her møter vi den ene sentrale personen i boka, Edvard som 13 åring. Denne dagen har to fremmedkarer kommet til stedet. Det er spillemenn som bærer på en lirekasse. Den ene gammel og skrøpelig med bare ett øye. Det er han som sveiver i gang spillet. Den andre , ledsageren hans, virker ondskapsfull og opptrer brutalt overfor kameraten sin. Da er det at unggutten Edvard trer fram fra folkemengden og går løs på ledsageren. Mannen blir lagt i bakken og drevet vekk. Dermed har folks medlidenhet overfor den enøyde våknet. Og den blir ikke mindre da han åpner lirekassen og viser fram figurene som der er avbildet. Nå vet ikke tilskuerne hva godt de kan gjøre for denne stakkars mannen. De gir ham tungt oppsparte skillinger, inviterer ham inn og spanderer på ham godbiter de selv knapt har råd til ellers. Da mannen kommer ut igjen, følger Edvard etter. Da blir han vitne til at det hele bare har vært et spill fra de to mennene. De to morer nå seg sammen og er tydeligvis vel forlikte.

Hvordan virker det inn på den unge Edvard at han (og grendefolket ellers) har latt seg lure slik? Hittil har gutten vært en person med store idealer og velutviklet rettferdighetssans. Vil dette vedvare eller svekkes i møte med det kommende voksenlivet?

Landstrykere 👏
Boka i fin bokklubbutgave har stått blant bøkene mine i årevis. Nå skjønner jeg ikke hvorfor den ikke er lest før. Hamsun er en mester i å gi romanen skikkelig, intens driv alt fra de første sidene med tydelige karakterer og medrivende handling.

De to unge mennene, August og Edevart, henger sammen som erteris selv om de er svært ulike. Kan det være at de skal representere motsetningene i en enkelt person? At de søker sammen fordi hver har noe den andre mangler?

Historien om Ane Maria og Skåro er opprørende. Hamsuns forhold til utlendinger er tvetydig. Er de på bunnen småskurker alle sammen, selv om de også har sympatiske trekk?

Det er tydelig at bedrageri/lureri/svik er en gjenganger i romanen - det gjelder vel både nordmennene og utlendingene, ikke sant? - også August. Jeg har ikke lest langt nok til å komme med så mye på det punktet, men er av den oppfatning at Hamsun beskriver motsetningene og uroen i den menneskelige natur.

Landstrykere.
Ja, enig med deg. Fra mitt ståsted står Hamsun for et pengeøkonomisk tvisyn. For eksempel er det ingen tvil om at pengene som Edevart sender hjem til familien kommer godt med i det lutfattige Polden. Sant å si gjør rede penger bedre nytte for seg enn innkjøpte presanger.

Men som du nevner, fører pengene med seg muligheter for underslag, lureri og direkte svindel, noe som tilsynelatende alle som har sjansen for det benytter seg av. Her er ikke nordmennene noe bedre enn utlendingene.

Til tider opptrer Hamsun som en radikal anti-kapitalist når det settes spørsmålstegn ved kaiutbyggingen til kjøpmann Knoff i Fosen. Ikke bare tar han en stor økonomisk risiko, men tiltaket skaper usikkerhet og mismot blant folk flest på det lille tettstedet.

Pabst
Likevel kan vi vanskelig unngå å merke at Hamsuns omtale av den omreisende handelsmannen Pabst skiller seg ut. Det er ikke merkbart ved første møte, når August og Edevart treffer på «klokkejøden» på markedet i Stokmarknes. Ved neste møte derimot – i Kristiansund – er klokkejøden blitt til «urjøden» (s. 55). En påfallende lek med ord. Litt seinere blir Pabst knyttet til den gamle myten om «den vandrende jøde» som i dette tilfellet «sikkert hadde snytt tusener i sine dager,» men som i handelen med Edevart «muligens denne ene gang været mere end ærlig og solgt uret med tap» (s. 57). Dette er antisemittiske vendinger som Hamsun ikke var alene om da boka ble utgitt, men som neppe ville blitt godtatt av forlaget i dag.

Sidehenvisningene er til Bokklubbens utgave 1966.

Hvor mye antisemitisme skal vi lese inn i dette? - jeg vet ikke. Som jeg nevnte så synes jeg de var noen luringer alle tre, både Pabst, August og Edevart. Vi vet at Hamsun hadde nazistiske sympatier, men etter hva jeg har fått med meg, er der få jøder i hans diktning. Jeg gjorde derfor et søk for å finne ut mer om dette. I følge Hamsunsenteret er Pabst inspirert av en virkelig person. Fant en interessant artikkel om dette her. Det er ikke i diktningen hans vi finner flest spor med hensyn til hans forferdelige menneskesyn. Det kommer fram i andre tekster og uttalelser: taler, brev og gjerninger.

Takk for nyttig informasjon om karakteren Pabst og Hamsuns forhold til jødedommen. Ganske spesielt at Hamsun i Landstrykere bygger karakteren sin på en virkelig person med samme navn. .

Har lest ca. en fjerdedel nå og morer meg over et herlig persongalleri.
Det er rart hvordan enkelte episoder i bøker fester seg. Jeg tror det er omtrent 50 år siden jeg leste denne boka første gang, og det er en hendelse i en myr som jeg ennå husker i detalj. Utrolig hva hjernen rommer.

Lest ca 70 sider inn! Ikke les lenger om du ikke har kommet så langt.

Altså den myra! Skrekk og gru. Jeg har i alle år siden jeg var tenåring, huska en film vi så på kino med klassen og hvor en mann sank i myra. Jeg husker nesten bare det fra filmen og det har kommet tilbake til meg mang en gang (jeg er 47 år nå). Så leser jeg disse sidene som omhandler det i myra og jeg forstår veldig raskt at her er den samme scenen som jeg husker fra ungdomsskolen! Hadde ikke lyst å lese videre, mtp hvor lenge scena fra filmen har hengt med meg. Men så viste det seg at det i boka ikke varte så veldig lenge.. takk for det.
Mener å huske at vi skal tilbake til den myra…
Nå vet jeg i alle fall hvilken filmatisering jeg har sett!

Lurer på hvor mange, bortsett fra oss to, som har traumer av Myra.

Jeg er takknemlig for at jeg ikke leste episoden i myren da jeg var yngre. På ungdomsskolen leste jeg en novelle av Hamsun der en mann myrdes med et noe uvanlig mordvåpen; en sporvogn. Bestialsk. Den historien sitter i meg enda.

Med sin psykologiske realisme og interesse for kompleksiteten i menneskers psyke, undrer jeg på om han hadde levd i dag hadde han kanskje skrevet krimromaner. Jeg ser for meg nordic noir-krim i Nordlandsk natur der alle i bygda spiller en rolle i mysteriet. Bestselger, naturligvis.

Veldig interessant tanke!

Da har jeg vært i bokhyllen etter mine besteforeldre som jeg husker hadde mange interessante bøker (har heldigvis arvet hele samlingen). Jeg fant romantriologien om August, og er klar for første bok "Landstrykerne". Gleder meg.

Og jeg har vært i hylla til foreldrene mine og fått med meg hele trilogien hjem!

Bra med ekstra tid til Landstrykere.

Det er jammen bra at det er litt ekstra tid, ja! Mi bok er ei svært gammal utgåve frå 1954 - som kom ut i 1976…..Med eit svært stivt bokmål.
Eg har lese ei side, og ser at eg treng tid på å tyde enkelte ord og setningar. Berre etter nokre få setningar kom ordet veivspillet som stod på ein stake og spelte….For meg er det heilt ukjent.
Men- eg skal prøve å vere med- har vore glad i å lese Hamsun før, så,eg håper å få det til…

Hmmm. Nå følte jeg meg plutselig veldig gammel. Det var lirekassemenn og sang i bakgårdene da jeg vokste opp :)

Samme her. Jeg slo opp «veivspill» i ordboka NAOB som viser til Hamsuns Landstrykere og forklarer ordet med «lirekasse». Slike instrumenter kunne ifølge Dagsavisen i forrige uke gjerne ha et sett marionetter som danset til musikken.

Går ut fra at du fant ut det var en lirekasse. Må ha vært en spennende opplevelse, med figurspill til og med!