Jeg ble ferdig med Harens år av Arto Paasilinna på lydbok i går kveld mens jeg stod og lagde fredagspizza. En kort bok med ulike hendelser for hvert kapittel. Jeg fikk aldri helt taket på denne, og jeg datt av flere ganger. Jeg satt mot slutten opp farten til 1,35 i hastighet, blant annet også fordi pizzaen snart var ferdig stekt.
Ellers må jeg nok bruke helgen på skolearbeid, så jeg kommer ikke til å sette i gang med en fysisk bok denne helgen. Men, jeg skal til en venn i kveld hvor kjøreturen er på 25 min x 2, så da må jeg jo kunne få gang på en ny lydbok mens jeg kjører :D
Viser 3 svar.
Denne boka likte jeg veldig godt, og den er også på "1001 bøker du må lese før du dør"-lista. Kanskje den gjør seg best i vanlig bokformat og ikke lydbok? Jeg har lest en av hans bøker før, på lydbok. Den hadde jeg problemer med å komme igjennom.
Jeg kan være enig i det du påpeker der. Tanken streifet meg flere ganger, at dette kunne jeg heller tenkt meg å lese med øynene enn med ørene. Kanskje det er stemmen som leser, eller at lydboken ikke gir samme rom for fantasi om steder, folk og fe som en fysisk bok ville gjort. Neste bok av Arto i hylla er Kollektivt selvmord. Den skal leses med øynene!
Lydbok gjør en at en får til en hel del bøker, god lytting og håper du får en god helg :)